Robert Eriksson (FrP) [11:41:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:

«Lørdag 2. februar 2013 omtalte Fædrelandsvennen at de nye retningslinjene i Nav gjør det vanskeligere å få tolk for døvblinde. I artikkelen omtaler avisen en 68 år gammel mann, som også har vært tidligere leder av Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. Han uttaler at de nye reglene fører til at han blir mer isolert hjemme.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at døvblinde sikres tolk og ledsaging på samme nivå som de hadde før de nye retningslinjene i Nav ble innført?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:41:39]: Spørsmålet dreier seg om en endring i retningslinjene for rett til tolk og ledsagerhjelp fra folketrygden for døvblinde. Retningslinjene utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet for å bistå saksbehandlerne med å treffe riktige avgjørelser basert på regelverket.

Jeg er kjent med at det i en overgangsfase har vært utfordringer for en del brukere knyttet til de nye retningslinjene, og det er selvsagt beklagelig. Jeg har imidlertid fått opplyst fra direktoratet at det i de sakene der det etter nye retningslinjer nå vil bli gitt avslag, skal legges til rette for en dialog mellom brukeren og kommunen for å sikre fortsatt aktivitet.

Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med opplæring av kommunenes ansatte som skal yte praktisk bistand til døvblinde. Og med god dialog mellom hjelpemiddelsentralen, kommunen og brukerne har jeg tro på at sakene vil få en god løsning.

Tolketjenestene formidles gjennom hjelpemiddelsentralene. Tolkene er en presset ressurs. I tillegg vil ofte en del oppdrag det tidligere ble gitt stønad til, falle inn under kommunenes ansvarsområde. Dette gjelder særlig ledsagertjenestene, der det er delt ansvar. Bakgrunnen for endringene i retningslinjene er at det derfor har vært nødvendig for Arbeids- og velferdsetaten å tydeliggjøre hvilke oppdrag som faller inn under ansvarsområdet til tolketjenesten, og hva som faller utenfor. En del av oppdragene som det har blitt gitt stønad til, har vært veldig ressurskrevende. Det har følgelig vært viktig å få presisert at ikke alle ledsagingsoppdrag er folketrygdens ansvar.

Direktoratet har i den forbindelse også observert at praksisen i Arbeids- og velferdsetaten for tildeling av tolk- og ledsagerhjelp har vært varierende, med ulik praksis. I enkelte fylker kan de endrede retningslinjene dermed oppleves som en innstramming, mens andre fylker har hatt en praksis som har vært i tråd med det som er presisert i retningslinjene.

Departementet er også i dialog med de døvblindes forening, og det vil i løpet av kort tid bli avholdt et møte mellom disse og politisk ledelse i departementet. Jeg har tro på at vi gjennom samarbeid vil komme fram til en god håndtering av disse sakene i framtiden.

Robert Eriksson (FrP) [11:43:59]: Statsråden har tidligere også uttalt at det er mangel på tolker som er en av de store utfordringene, og det ble vel også sagt i en VG-artikkel like før jul. Jeg har sjekket litt rundt omkring, og i Vest-Agder, Trondheim og andre plasser rundt omkring i landet er det nok tolker for de døvblinde.

Jeg har også sjekket litt når det gjelder hvor mange som utdannes, og det utdannes mellom 40 og 60 tolker i året. Mange av disse utdanner seg til arbeidsløshet. Det er få tolkeoppdrag – det er tilbakemeldingen jeg får, og det tvinger dem til å bli frilanstolker.

Paradokset er at folk som trenger tolk, får ikke tolk, og tolker som trenger oppdrag, får ikke oppdrag.

Mener statsråden at det ville være viktig og riktig at også de døvblinde skal ha tolk ved fritidsaktiviteter, eller er det en ønsket politikk at de skal isoleres, og at det ansvaret i sin helhet skal overføres til kommunene?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:45:07]: Det er nettopp hva som er ansvarsforholdet mellom kommunen og staten som er kjernen i denne saken. Vi har fått et nytt regelverk, men jeg sier ikke at dette fungerer godt overalt. Derfor synes jeg det er viktig at vi har en god dialog med organisasjonene på dette området.

Når det gjelder dekningen av tolketjenester, er den relativt god. Den var på snaut 90 pst. i 2011, men det er en stadig utfordring å få nok folk til å ta alle oppdragene vi trenger folk til.

Robert Eriksson (FrP) [11:45:45]: Jeg bare gjentar tilbakemeldingene som i hvert fall jeg får fra tolker, at de mangler oppdrag. Vi har tydeligvis nok tolker, og da er mitt spørsmål ganske enkelt: Kan det være slik at det er administreringen av tolkene som er feil? Har vi for få stillinger knyttet til hjelpemiddelsentralene og få ansatte som jobber etter kl. 16? For det er korttidsoppdragene som er den store utfordringen for tolkingen.

Jeg er veldig glad for at statsråden – i sitt forrige svar – signaliserte at hun vil sette seg ned med både tolker og flere parter og gå gjennom tolketjenesten på nytt. Vil statsråden også gå gjennom og se på en ny administrering, slik at vi får tatt i bruk de ressursene som finnes på en god måte, slik at de som trenger tolk, får tolk, og ikke minst at man også bruker den praksisen som var gjeldende før fjorårets sommer, slik at man får tolker også til aktiviteter?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:46:53]: Jeg ønsker ikke å gjeninnføre en praksis som gjorde at det var ulik praksis i forskjellige deler av Norge. Det er ikke en god praksis, og det er ikke en god måte å utvide tolketjenestene på.

I folketrygden er det bestemt hva som er folketrygdens ansvar, og hva som er kommunenes ansvar. Men det kan være gråsoner her, og det kan være at praktiseringen mange steder ikke er god nok. Det vil jeg sette meg ned sammen med organisasjonene og gjøre en vurdering av.