Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Harberg til kunnskapsministeren, vil bli besvart av arbeidsministeren på vegne av kunnskapsministeren.

Svein Harberg (H) [11:33:53]: Mitt spørsmål er rettet til kunnskapsministeren:

«Av medieoppslag ser vi at behandlingstiden for å få godkjent utdanning fra utlandet ved innflytting til Norge tar stadig lengre tid. Antallet søknader har økt, og NOKUT har ikke ressurser til å ta unna køen. På samme tid representerer disse søkerne kompetanse det er stor mangel på innenfor flere yrkesgrupper.

Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å redusere behandlingstiden på slike søknader?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:34:33]: Regjeringen har en klar målsetting om at innvandrernes kompetanse skal bli brukt bedre. Vi la i høst fram en stortingsmelding om integreringspolitikk, og i denne har vi varslet at regjeringen vil legge fram en handlingsplan i 2013 for bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet.

Antall søknader om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning har hatt en meget sterk vekst de senere årene. Det har utfordret kapasiteten i NOKUT. Sommeren 2012 fikk NOKUT derfor en bevilgning ekstra på 3 mill. kr, og i statsbudsjettet for 2013 fikk NOKUT utvidet sin årlige tildeling med 10 mill. kr, nettopp for å kunne øke sin kapasitet. Disse pengene skal bl.a. gå til å følge opp den økte etterspørselen og gi mer informasjon.

Regjeringen har allerede iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av utenlandske utdanninger. En av de viktigste betingelsene for at innvandrerne skal kunne bruke sin medbrakte kompetanse, er informasjon. Derfor opprettet regjeringen i 2010 et nytt informasjonssenter, som er en del av NOKUT. Senteret gir brukerne rask og oversiktlig informasjon om godkjenningsordninger og om ulike veier til godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner. Her kan søkere få tilpasset veiledning avhengig av om de ønsker videre studier eller arbeid i Norge. Videre kan arbeidsgivere få informasjon om hvordan prosessen er for å håndtere arbeidssøkere med utenlandske kvalifikasjoner.

Vi har også igangsatt et arbeid med å etablere en ny godkjenningsbase, som er en videreutvikling og modernisering av en eksisterende database. Den nye databasen vil være et saksbehandlingsverktøy for universiteter og høyskoler når de fatter vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Når denne databasen tas i bruk i slutten av 2013, vil den bidra til bedre kvalitet og effektivitet på godkjenningsarbeidet ved universiteter og høyskoler.

NOKUT har påpekt overfor Kunnskapsdepartementet at de har behov for å fornye saksbehandlingssystemet sitt for å kunne korte ned tiden på behandling av søknader og forbedre kvaliteten på godkjenningsvedtak og informasjonen til søkere. NOKUT fikk derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr til et prosjekt for utredning av innføring av nytt IKT-system.

NOKUTs arbeid med å møte den økende etterspørselen etter godkjenning av utenlandsk utdanning og å gi informasjon og veiledning om godkjenning er viktig for at regjeringen skal nå sitt mål om bedre bruk av innvandrernes kompetanse. Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet er derfor i tett dialog med NOKUT for å bidra til å legge til rette for et godkjenningssystem som er effektivt, pålitelig og ikke minst brukervennlig.

Svein Harberg (H) [11:37:18]: Takk til arbeidsministeren for at hun ville svare på spørsmålet på vegne av kunnskapsministeren.

Ja, det er riktig at det gjøres ting. Nå er det slik at i fjor var det 5 000 søknader, det er en formidabel topp. Det som gjør det ekstra interessant å gripe fatt i dette kjapt, er at blant disse søkerne er det bl.a. ingeniører og lærere som topper, altså to arbeidsgrupper som vi har veldig bruk for i vårt arbeidsliv, og som vi bør gjøre alt vi kan for å få fort i arbeid.

Denne problemstillingen har vært kjent lenge, og økningen nå fra folk fra andre land i Europa er ganske forutsigbar og burde være forutsigbar. Det er positivt at det er satt inn økte ressurser, men allikevel øker jo køen. Er det ingen tiltak, bortsett fra de gode langsiktige tiltakene som statsråden refererte til, som vurderes satt inn for å få ned køen nå? Dette presset vil fortsatt være der utover i året.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:38:23]: Jeg kan forsikre representanten at jeg ikke minst som arbeidsminister også er opptatt av dette. Vi trenger alle ingeniørene, men de må ha en godkjent utdanning. Derfor er det viktig at vi ikke bare har raske godkjenningssystemer, men at det også stilles krav til kompetanse, slik at vi skal være sikre på at de ingeniørene som får mulighet til å jobbe i Norge, har relevant kompetanse i forhold til de jobbene som skal gjøres.

Hvis representanten lyttet til mitt svar, var det en rekke tiltak som nettopp handlet om hva vi gjør her og nå. Det handlet i stor grad om økte pengesummer for å få raskere behandling, for å få opp antallet som skal behandle disse søknadene. Men også arbeidet med en ny og moderne database er tiltak som vil bli iverksatt i løpet av dette året.

Svein Harberg (H) [11:39:10]: Arbeidet med nytt system er viktig, og jeg skjønner at det tar tid. Det er et tiltak som vi kanskje ser resultater av i 2014, i og med at det åpenbart er planer om at det skal komme i gang i løpet av 2013. Så det er flere tiltak her. Men allikevel har jeg nå lyst til å etterlyse at det gjøres noe veldig konkret nå. Det er ingenting som tyder på at denne toppen dabber av nå. Nå skal en altså ta igjen en kø som har blitt for lang, samtidig som en skal ta alle de nye som kommer inn.

Jeg synes det var fint at arbeidsministeren kom, for dette er områder som grenser opp mot hverandre. Det er klart at det er en menneskelig side ved dette: Mange får utfordringer når de kommer her til landet, har en intensjon om å komme i arbeid, får ikke godkjenningen de skal ha, får kanskje problemer med oppholds- og arbeidstillatelse. Er det noe statsråden kan gjøre fra arbeidsmarkedsetatens side for å avhjelpe denne situasjonen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:40:10]: Dette er noe som UDI absolutt har sterkt fokus på. Vi så at for noen år siden tok det lang tid å få godkjenning til å kunne arbeide i Norge, og nå har vi fått ned saksbehandlingstiden ganske kraftig. Det har vært viktig for å kunne stille utenlandsk arbeidskraft til disposisjon for en økende etterspørsel i Norge.

Vi kommer til å trenge enda mer utenlandsk arbeidskraft i framtiden, spesielt innenfor noen områder. Innenfor helsevesenet trenger vi flere, og ingeniører og håndverkere trenger vi flere av. Det handler om både å øke kapasiteten for å godkjenne utenlandske utdanninger og å få rask saksbehandling når det gjelder å få arbeidstillatelse i Norge.