Arne Sortevik (FrP) [11:50:42]: Sammen med ønsket om god jul til statsråden også fra meg kommer følgende spørsmål:

«Igjen er det fokus på dårlig byluft i Bergen, og restriksjoner på veibruk er tema. I en nylig publisert artikkel advarer Norsk institutt for luftforskning mot datokjøring som rammer både bensin og dieselbiler. En dieselbuss slipper ut like mye NO₂ som 300 bensinbiler. Bergen har et overbelastet veinett til tross for bomring som ble innført i 1986. Staten må bidra mer til finansiering av bedre veier og bedre kollektivløsninger i de største byene. Bergen trenger hjelp mer enn pisk.

Hva er statsrådens plan på kort og på lang sikt for å hjelpe?»

Statsråd Marit Arnstad [11:51:33]: For å oppnå et godt bymiljø og samtidig god framkommelighet er det nødvendig med restriktive tiltak rettet mot privatbiltrafikken kombinert med en bedre satsing på kollektivtilbud og gang- og sykkelveier.

Regjeringen har lagt til rette for en rekke virkemidler som kan bedre den lokale luftkvaliteten i de store byene, både varige tiltak og midlertidige tiltak. Det er viktig å skille mellom de to. Midlertidige tiltak er det selvsagt aktuelt å iverksette når luftkvaliteten i de store byene blir svært dårlig, særlig da på vinteren, mens varige tiltak er tiltak som skal forandre transportmønsteret over tid.

Tiltak av varig karakter vil ha effekt på årsmiddelet av NO₂ og vil bidra til å forebygge og redusere overskridelser av timemiddelet av NO₂. Akuttiltak vil ha effekt på timemiddelet av NO₂.

Køprising er det mest effektive og treffsikre restriktive virkemidlet for å redusere NO₂-utslippene i byene. Hovedformålet med køprising er å regulere trafikken for å redusere lokale kø- og miljøproblemer i det aktuelle byområdet. I en køprisordning kan takstene utformes langt mer fleksibelt ut fra behovet i det enkelte byområdet enn ved bruk av bompenger, så lenge formålet med ordningen blir ivaretatt. Køprising med tids- og miljødifferensierte satser vil gi god effekt fordi både trafikkmengde, flyt og bilpark vil bli påvirket.

Gjeldende regelverk for bompengeinnkreving åpner for at det kan tas i bruk varige tidsdifferensierte takster i bompengesystem i byområder. Etter gjeldende regelverk kreves det nytt framlegg for Stortinget dersom takstsystemet i eksisterende bypakker skal omlegges på varig basis.

Vegtrafikkloven § 7 andre ledd gir også Statens vegvesen og kommunene rett til å vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak dersom forhold på veien eller i dens omgivelser skulle tilsi det. Samferdselsdepartementet har tidligere klarlagt kommunes rett til å vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak av hensyn til miljøet, altså akuttiltak. Statens vegvesen treffer den typen vedtak for riksvei og fylkesvei, mens kommunen da gjør det for kommunal vei.

Det har til nå vært politiets ansvar å håndheve restriksjoner knyttet til den typen akutte tiltak etter vegtrafikkloven § 7, men denne høsten har et forslag om å avkriminalisere denne typen overtredelser og å gi Statens vegvesen i tillegg til politiet adgang til å ilegge gebyr på 1 500 kr vært på bred høring. Høringsrunden viser tilslutning til forslaget, og forslaget ble vedtatt i statsråd 7. desember.

Datokjøring er et annet tiltak som kommunene kan innføre med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 andre ledd. Jeg er kjent med NILUs vurdering av at datokjøring kan ha liten effekt, særlig dersom kollektivtilbudet forsterkes med busser som har store NO₂-utslipp på dager med datokjøring. Det er likevel slik at biler i jevn fart slipper ut langt mindre NO₂ enn det biler stående i kø gjør. Ved innføring av datokjøring vil du få en effekt ved at det blir færre biler i byområdet, større framkommelighet og dermed også mindre kø.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:37]: Takk for svaret. Fremskrittspartiet er opptatt av varige løsninger som kan gi varig effekt. Jeg registrerer fra svaret at her er det mye pisk og mye ekstra bomskatt. Jeg minner om at blant de mange bergenske særegenheter er også den at nasjonale hovedveier, E16 og E39, pumper veitrafikk inn i, til og gjennom Bergen by. Det understreker og forsterker statens ansvar. På kort sikt trengs det både forbedret kollektivtilbud og kollektivtilbud med bedre miljøeffekt. Fremskrittspartiet vil gjerne ha en omlegging av statens kjøp av persontransport, at de midlene ikke bare skal gå til jernbanetransport – og da er vi i hovedsak i Oslo – men også til kollektivtransport generelt, slik at byer med mye vei og mye buss, men lite jernbane, også får statlige bidrag, som kan gi mulighet til utskifting av dieselbusser. Hvordan stiller statsråden seg til en slik omlegging?

Statsråd Marit Arnstad [11:55:40]: Jeg tror nok at det er viktig og nødvendig både med akutte og mer varige tiltak i de store byene, for de store byene har to store utfordringer. Den ene er å få redusert biltrafikk og økt kollektivbruk på varig basis for å forbedre luftkvaliteten i byene, den andre er den akutte situasjonen som oppstår særlig i vinterhalvåret i noen dager, som må løses der og da av byene. Regjeringen har prøvd å innføre hjemler som gir byene mulighet til å iverksette tiltak på begge områder. Jeg er ikke enig i at det er veldig mye pisk i det som regjeringen har besluttet, for det er Bergen selv som har satt seg som mål å redusere biltrafikken med 5 pst. Hvilke tiltak de velger å innføre, er i stor grad opp til Bergen selv, men de har satt seg som mål å redusere biltrafikken, og det må de gjennomføre. Staten bidrar over fire år gjennom belønningsordningen bl.a. med nesten ½ mrd. kr til Bergen for nettopp å få en endring i transportmønsteret fra bil over til kollektiv.

Arne Sortevik (FrP) [11:56:40]: Men bergenserne har altså fra 1986 måttet bidra selv til å bygge ut statens egne veier. Det minner om en ansvarsfraskrivelse når statsråden på denne måten ser bort fra at det er to nasjonale hovedveier som pumper trafikk inn i Bergen. På lengre sikt trengs det et modernisert veinett, ringveinett, og det trengs utbygd skinnebasert transport i Bergen. Det foregår arbeid for å flytte godshavnen ut av Bergen sentrum. Det vil bidra til bedre luft. Den sannsynlige lokaliseringen er nær Flesland flyplass. Jernbaneverkets godsterminal er ønsket ut av Bergen sentrum av Bergen kommune. Jernbaneverket selv har i en mulighetsstudie pekt på Flesland, men arbeidet med å komme ut av sentrum går med somletogsfart. Fylkesordføreren i Hordaland har i brev datert 13. desember i år til statsråden spurt om å få fortgang i KVU-arbeidet for å få et logistikknutepunkt i Bergen. Vil statsråden hjelpe?

Statsråd Marit Arnstad [11:57:49]: Bergen har store utfordringer på luftkvalitet og trenger selvsagt en endring i transportmønsteret – det er det ingen som helst tvil om. Men jeg har nok lyst til å påpeke at det også er andre byer som har store stamveier som går gjennom områdene sine, så det er ikke noe særskilt for Bergen. Det skjer også i Trondheim og i Oslo, så det er en problemstilling flere store byer står overfor.

Representanten Sortevik tar både i sitt forrige tilleggsspørsmål og i dette tilleggsspørsmålet opp en rekke problemstillinger som han i realiteten vet handler om den videre behandlingen av Nasjonal transportplan. Så dette vil Stortinget få mulighet til å diskutere nærmere når Nasjonal transportplan blir lagt fram til våren.