Svein Harberg (H) [11:24:42]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Den nylig fremlagte rapporten fra Riksrevisjonen peker på alvorlige mangler i vedlikehold og store etterslep på reparasjoner på bygg i universitets- og høyskolesektoren, samt manglende system for slik oppfølging. Dårligst står det til med bygg som eies av institusjonene selv. En slik mangel på vedlikehold truer etter hvert kvaliteten på tilbudet til studentene og arbeidsforholdene for de ansatte.

Hvilke strakstiltak vil statsråden sette i verk for å rette på dette og utbedre bygningsmassen?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:32]: Det er helt riktig at vi har en utfordring med å løfte den tekniske tilstanden på bygninger for statlige universiteter og høyskoler. Institusjonene har også behov for funksjonelle og tilpasningsdyktige lokaler som er bedre tilpasset dagens og framtidens undervisning og forskning.

De åtte selvforvaltende universitetene og vitenskapelige høyskolene forvalter en betydelig og sammensatt bygningsmasse. Disse institusjonene har en høy andel eldre og verneverdige bygninger. Eldre vernet bygningsmasse er krevende å oppgradere til funksjonelle og tidsriktige arealer som svarer til dagens byggtekniske krav, undervisnings- og læringsformer og utvikling i forskningsbehov.

Regjeringen har satt i verk tiltak for å bedre tilstanden gjennom større rehabiliteringsprosjekter, og jeg vil følge opp Riksrevisjonens rapport med tiltak på styringssiden. I tillegg vil jeg framheve innsatsen ved institusjonene, som har økt betydelig de senere årene.

Regjeringen har satt i gang flere rehabiliteringsprosjekter som bidrar til å bedre tilstanden for sektoren, og flere prosjekter venter på realisering. Rehabilitering av sentrumsbygningene i Karl Johans gate for Universitetet i Oslo er under arbeid, og er et eksempel på omfattende oppgradering og vedlikehold som blir løst som et eget byggeprosjekt. Senest i statsbudsjettet 2013 er det også vedtatt rehabilitering av Urbygningen ved Universitet for miljø- og biovitenskap, og jeg har som kjent store ambisjoner for utbygging av universitetsanlegget på Ås.

Selvforvaltende institusjoner har økt innsatsen på oppgradering og vedlikehold av bygninger betydelig de senere årene. Jeg vil trekke fram Universitetet i Oslo, som har en krevende bygningsmasse å holde i hevd. Universitetet har de siste årene selv gjennomført omfattende rehabiliteringsarbeider av bygning for Preklinisk odontologi, PO-bygget, på Blindern og av Tøyen hovedgård. Tilsvarende eksempler har vi fra andre selvforvaltende universiteter. Rehabiliteringsarbeidene er finansiert innenfor de eksisterende budsjettrammene.

I oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport vil jeg videre legge større vekt på at institusjonene har gode styringsdata, behovsvurderinger og langsiktige vedlikeholdsplaner. Samlet vil dette gi et godt grunnlag for en forbedret eiendomsforvaltning.

Disse tiltakene er imidlertid ikke tilstrekkelige for å løse vedlikeholdsetterslepet. De selvforvaltende institusjonene har ikke nok midler til å håndtere alle vedlikeholdsarbeider innenfor eksisterende budsjettrammer. Dersom institusjonene skal bruke mer av budsjettet til vedlikehold og oppgradering, vil det gå på bekostning av kjerneaktivitetene utdanning, forskning og formidling.

I årene som kommer, må det derfor arbeides målrettet for å øke bevilgningene til dette formålet for å sikre verdibevarende vedlikehold og nødvendig oppgradering av bygningene. Jeg er veldig opptatt av å prioritere et slikt viktig arbeid, og det må gjøres i forbindelse med budsjettene i de kommende år.

Svein Harberg (H) [11:28:32]: Takk for svaret.

Jeg skjønner både at denne rapporten er fersk og at det er store og krevende oppgaver. Det er vi enige om. Men nettopp det at det er så krevende bygningsmasser, gjør det jo ekstra skremmende at det ikke har vært større fokus på det, og at flere av disse institusjonene rett og slett har manglet både styringsinformasjon og strategi. Jeg er veldig glad for at statsråden sier at hun vil gripe fatt i dette. Det er sånn at statsråden og departementet jevnlig har dialog med universiteter og høyskoler – årlige dialogmøter og styringsdialog – og statsråden har jo gitt beskjed om dette før. Statsråden har bl.a. sagt at det finnes en liste over det store etterslepet, og hvor mye penger som må inn i sektoren.

Spørsmålet blir: Hvordan kunne det bli slik – hvordan kunne etterslepet bli så stort og situasjonen bli så alvorlig når det er årlig dialog med institusjonene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:37]: Det er ikke noe spesielt for universiteter og høyskoler at man har utfordringer når det gjelder vedlikehold og oppgradering. Det er en problemstilling som veldig mange vil kjenne seg igjen i, ikke minst kommuner som også har ansvaret for store bygningsmasser. Å klare hele veien å holde trykket oppe når det gjelder vedlikehold, er ganske krevende i mange organisasjoner. Det er liksom ofte mye mere stas med det man kan bygge nytt og som står der og skinner, enn å vedlikeholde det som er. Jeg tror det er utrolig viktig å innprente på alle områder i samfunnet.

Så skal jeg selvfølgelig følge opp innenfor høyskoler og universiteter. Vi har nå ganske mange høyskoler og universiteter som er bygd på en tid da standardkravet var helt annerledes, og disse trenger oppgradering. Til syvende og sist ender jo det i et budsjettspørsmål. Det handler om både å ha oversikt over hva som er behovet, ha en strategi for hvordan det skal gjennomføres, og prioritere det i budsjettene.

Svein Harberg (H) [11:30:42]: Det er en utfordring mange steder med vedlikehold. Men det er sjelden vi ser så alvorlige tall, for det er veldig alvorlige tall her. Dette er altså hverdagsplassen til 250 000 studenter og et par titalls tusen ansatte. Da er det alvorlig når 74 pst. av høyskolebyggene og 40 pst., var det vel, av universitetsbygningene er i dårlig teknisk stand. Det er for store tall, og det er det som er skremmende.

Jeg la merke til at statsråden sa at nå var mye gjort, og at det går framover. Men rapporten viser at andelen bygg i dårlig teknisk stand faktisk øker. Da går det feil vei. Det kan ha noe med handlingsrom og litt forskjellig å gjøre. Det å få på plass kompetanse til å ha systematisk oppfølging i institusjonene tror jeg blir en viktig oppgave.

Så håper og ønsker jeg at statsråden kan ta en velfortjent og god juleferie, og at hun bretter opp ermene rett etter jul og prøver å få innarbeidet midler i revidert budsjett, slik at vi kan komme i gang.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:48]: Jeg vil gjerne kvittere på ønsket om god jul, og si det samme til representanten Harberg. Jeg vil takke for godt samarbeid. Jeg er veldig opptatt av at vi felles har kunnskaper om de store behovene vi har når det gjelder vedlikehold og investeringer innenfor høyskole- og universitetssektoren, og at det kan bli en enighet også i Stortinget om at dette må være prioritert framover. Det tror jeg også henger sammen med de prioriteringsdiskusjonene vi skal ha når det gjelder utdanning, infrastruktur og forskning. Alt dette henger sammen.

Jeg skal komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettene. Det er slik at de selvforvaltende institusjonene bruker 300 mill. kr årlig på vedlikehold. Men de har også store behov, for det er krevende å ha ansvaret for, og eie, gammel bygningsmasse når en betydelig del av det også er vernede bygninger. Det krever rett og slett ganske mye utover det å prioritere plass til studentene og gode betingelser for det. Så jeg gleder meg til godt samarbeid om disse utfordringene i 2013.