Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minuttar til kvar gruppe og 5 minuttar til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minuttar.

– Det er vedteke.

Lillian Hansen (A) [17:26:55]: (ordfører for saken): Også i år har jeg gleden av å legge fram meldingen som omhandler fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2012 og fisket etter avtalene i 2010 og 2011. Det er en melding som gir nyttig informasjon til Stortinget. De siste årene har denne meldingen skapt stor debatt i denne salen, og etter merknadene fra opposisjonen å bedømme regner jeg med at det blir en god debatt også i år.

En slik melding skal legges fram for Stortinget årlig, og denne meldingen omtaler kvoteavtalene for 2012 og norsk deltakelse i flersidig fiskerisamarbeid og i regionale forvaltningsorganisasjoner. I tillegg informerer meldingen om bestandsutregning, rådgivning, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land.

I tillegg informerer meldingen om hvilke kontrolltiltak som er satt i verk for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på avtalte kvoter, i tillegg til kontrollsamarbeidet med andre land og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske m.m.

Det er flere saksfelt som har fått mye oppmerksomhet de senere årene. For det første gir denne meldingen nettopp god informasjon om kampen mot ulovlig, urapportert og uregistrert fiske. Det er en sak som denne regjeringen har arbeidet mye med i flere år. Det har også gitt veldig gode resultater. Dette arbeidet stopper ikke opp. Denne regjeringen vil fortsatt framover ha stort fokus på dette arbeidet.

For det andre har Norge de senere årene satt utkast på dagsordenen med godt resultat. Det tredje området som det har vært naturlig å omtale i meldingen særskilt, er internasjonale havmiljøprosesser, der Norge etter hvert har fått en sentral rolle.

Jeg vil trekke fram noen områder som framkommer i komiteens behandling.

Da begynner jeg å telle igjen:

For det første: Kampen mot fiskerikriminalitet er komplisert og involverer både politi, påtalemyndigheter og kontrollmyndigheter. Kystvakten og Fiskeridirektoratet spiller en betydelig rolle i arbeidet med fiskerikriminalitet. Høyre og Kristelig Folkeparti står i lag med Fremskrittspartiet i merknader som bl.a. også framhever dette. Da er det et paradoks at Fremskrittspartiet foreslår i sitt budsjettforslag å kutte 39 mill. kr. til Fiskeridirektoratet, noe som bl.a. vil få konsekvenser for innsatsen mot ulovlig fiske.

Som et resultat av regjeringens nordområdesatsing og vektlegging av evnen til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig de siste årene. Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av modernisering, bl.a. ved at de nye fartøyene løser hele spennet av kystvaktens oppgaver.

Det er derfor med undring jeg registrerer at medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet er forbauset og bekymret over at det framkommer en reduksjon i budsjettet for Kystvakten som vil kunne medføre en nedgang i kontrollaktiviteten og overvåkingen av våre havområder. Det ser ut som om disse partiene på mange måter har stoppet midt i en setning. Det er ingen reduksjon. Forslaget til bevilgningsreduksjon skyldes innsparing og reversering av engangsbevilgning i forbindelse med klassifisering av KV «Senja».

Regjeringspartiene er fornøyd med at budsjettet til Kystvakten er videreført på samme høye nivå, og at det ikke legges opp til noen reduksjon i Kystvaktens aktivitet når det gjelder seilingsnivå og evne til oppdragsløsning.

Så kan det umulig være slik at det er regjeringen som skal klandres for skader og forhold som tvinger kystvaktskipene til kai eller på verksted. Det tror jeg vil bli oppfattet som noe drøyt.

Det andre området jeg vil berøre her, er at det i 2012 ble avholdt en ekstraordinær sesjon i Analysegruppen, som er et samarbeidsorgan mellom Norge og Russland. Sesjonen gjaldt i hovedsak arbeidet med å harmonisere det tekniske regelverket for fisket i Barentshavet og Norskehavet, inkludert spørsmål om fiskevernsonen ved Svalbard. Et annet tema var utkast av fisk, hovedsakelig fordi Norge reserverte seg mot den utkastformuleringen som ble skrevet tidligere. Bakgrunnen for reservasjonen var at formuleringen ga store bevismessige utfordringer for kontroll med fisket.

For det tredje er det svært skuffende at det ikke er kommet på plass en kyststatsavtale for makrell, og det ser ut til at partene står langt fra hverandre. Verken Island eller Færøyene har vært villig til å gå i reelle forhandlinger, til tross for at det ikke har manglet på konkrete tilbud fra Norge og EU.

Jeg vil konkludere med at denne meldingen gir en god oversikt over det viktige arbeidet som meldingen redegjør godt for.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:32:25]: Først vil jeg begynne innlegget mitt med å gi en honnør til statsråden, en honnør for nettopp arbeidet med UUU-fisket. I denne salen har alle partier uttrykt bekymring for det som har skjedd, og det som dessverre også skjer en del steder. Vi setter derfor veldig stor pris på den jobben som særlig har vært knyttet til at man har fått på plass gode rutiner for det som bl.a. skjer i Barentshavet i forbindelse med de avtalene vi bl.a. har med Russland. Det har vært viktig.

Vi ser også igjen på bestandsutviklingen. Bestandsutviklingen har nå vært så positiv at den nærmest er blitt et problem, fordi det uttaket vi nå skal ta av torsk, gir utfordringer – hadde jeg nær sagt – for bransjen i tiden som kommer. Men det er en positiv utvikling som man skal ta med seg, og det er veldig bra.

Det som mangler litt i meldingen, er det overordnede bildet knyttet til fiskeriavtalen – hvordan vi skal kunne klare å optimalisere det uttaket av biomasse som man er avhengig av, for det er helt åpenbart at det er mange fiskesorter som også er predatorer. Det er klart at når noen bestander blir for store i forhold til andre bestander, begynner man å beite på de andre bestandene, og man kan komme i en situasjon der det blir kollaps i en bestand fordi den faktisk er blitt for stor.

Disse tingene er det veldig viktig å fokusere på i årene som kommer. Spesielt er dette viktig i Nordsjøen og i Norskehavet, særlig når vi ser på den enorme bestanden som bl.a. er knyttet til makrellen. Vi har også nå sett en utvikling for NVG-silda, altså sildebestandene våre, der vi har kommet i en situasjon når det gjelder kvotene for neste år, at vi faktisk har høstet av noen sterke årsklasser over en tid og nå ser at bestandsutviklingen er negativ, at vi får utfordringer knyttet til det, og at kvotene på silda går ned.

Det er klart at dette har Havforskningsinstituttet sett veldig tydelig på de toktene som de nå har tatt, der man tråler etter sildeegg og -larver. Da ser man denne utviklingen. Derfor er det svært viktig at vi i årene som kommer, tar en del mageprøver – enda flere enn vi gjør i dag – nettopp for å vite hvordan bestandsutviklingen er når vi skal inngå disse forhandlingene med andre land.

Fra denne talerstolen vil jeg utdype min dype bekymring over den situasjonen som er knyttet til makrellstriden mellom Norge og EU, egentlig, på den ene siden, og Island og Færøyene på den andre. Dette er noe som ikke kan fortsette, for her fastsetter Island og Færøyene egne kvoter som ikke skjeler til det historiske uttaket som skjer i de landene som har hatt det historiske fisket etter bestandene. Dette kan ikke fortsette, og jeg er meget skuffet over at EU ikke har klart å få på plass et vedtak om et landingsforbud. Dette vet jeg at statsråden og mange har jobbet med inn mot EU, og det er et effektivt tiltak dersom man får det på plass. Men så lenge Norge har et ensidig landingsforbud, utsetter det oss også for andre problemstillinger. Det som vi nå ser, er nettopp at Island og Færøyene bygger opp en egen industri knyttet til nettopp pelagisk sektor. Det gir oss utfordringer.

Videre var representanten fra Arbeiderpartiet, Lillian Hansen, inne på det som har med Fremskrittspartiet og nedskjæringer i Fiskeridirektoratet å gjøre. Budsjettet til Fiskeridirektoratet er på 375 800 000 kr – 375 800 000 kr! Vi har presisert at disse tingene ikke skal gå ut over det kontrollmessige, men det går nettopp ut på at vi må jobbe smartere – det går an også når det gjelder forenklingsbiten, i direktoratet. Så det er helt uproblematisk.

Så en liten sak helt til slutt. Det gjelder avtalen som man feiret for en stund siden, der vi hadde fått Sverige og Danmark med på et utkastforbud i Skagerrak. Det er trist at avtalen om utkastforbud foreløpig er utsatt med ett år. Jeg forventer og har forhåpninger om at den skal komme på plass igjen, og at vi blir kvitt problemet med utkast. Det er en uting og må opphøre å eksistere.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:37:48]: Fiskeriforvaltning er et område av ytterste viktighet for Norge, og det er også et område der Norge høster stor anerkjennelse internasjonalt. Derfor er dette en god melding. Det er også en viktig melding med hensyn til hva slags klima det er mellom våre samarbeidspartnere, og hva slags klima det er for det avtaleverket som ligger her. Det har vært jobbet godt i mange år – det skal sies – i forhold til våre naboland og naturlige samtalepartnere.

Derfor er det i denne salen stor enighet om de forhandlinger som føres, og i hvilken retning det skal gå. Som i de andre delene av vår viktige utenrikspolitikk står vi stort sett samlet om både retning og mål. Derfor skal jeg ikke ramse opp så mye av det som står i meldingen. Vi har i merknader stort sett gitt støtte til statsråden for det arbeidet hun gjør, og har også beskrevet utfordringer som er lik de utfordringene som statsråden beskriver i sin melding.

Bestandssituasjonen er viktig i denne saken, og den må følges. Det er bare ved å være best på kunnskap at vi i Norge kan sitte i førersetet når det kommer til forvaltning av våre egne ressurser.

Så til representanten Hansen. Det har kommet kritiske utsagn med hensyn til aktiviteten til Kystvakten og antall seilingsdøgn. Det har kommet kritiske bemerkninger med hensyn til antallet kystvaktskip som ligger til kai med feil, og som har behov for utbedringer. Det må være legitimt å sette spørsmålstegn ved nedgangen i bevilgninger til Kystvakten. Det er slik i høykostlandet Norge at vi skal ikke leve lenge før likelydende bevilgninger fra ett år til et annet faktisk betyr en nedgang i aktivitet, og det er det vi har etterspurt i merknadene.

Når posisjonen tillater seg å si at de er fornøyd med de fenomenale bevilgningene, og vi registrerer at det er nedgang, må det være lov for oss å stille spørsmål ved det. Vi mener at suksessen til statsråden når det gjelder Kystvakten, må måles i antall døgn – måles i aktivitet. Vi er vel ikke helt sikre på at en reell nedgang i penger vil skape flere seilingsdøgn for Kystvakten.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:40:46]: 90 pst. av dei fiskeressursane som vi haustar av, er frå bestandar som vi deler med andre land. Derfor er internasjonalt samarbeid eit heilt avgjerande grunnlag for ei berekraftig forvaltning. Det er vel kanskje grunn til å tru at det internasjonale samarbeidet som vi har hatt dei seinare åra, bidrar til den gode bestandsutviklinga som vi har hatt. Eit fungerande internasjonalt samarbeid er ein nødvendig føresetnad for ei berekraftig forvaltning av fiskeressursane. SV er opptatt av å vidareutvikle dette samarbeidet, som er ein viktig del av vår fiskeriforvaltning.

Stortingsmeldinga som vi behandlar i dag, tar for seg kvoteavtalane for 2012 og det internasjonale samarbeidet som Noreg deltar i. Det er gjennomført viktige bilaterale forhandlingar med EU, med Grønland og med Russland. Samarbeidet med Russland er dei seinare åra utvida til nye område. Dette er viktig for å ta vare på dei store fiskeressursane vi har felles. Betre samarbeid mellom kontrollmyndigheitene i dei to landa er eit konkret og viktig resultat av det norsk-russiske samarbeidet.

Noreg har gått i front i kampen mot ulovleg, urapportert og uregistrert fiske. Det internasjonale samarbeidet og mange ulike tiltak har resultert i at vi har fått mindre UUU-fiske i Barentshavet og i Norskehavet. SV meiner det er viktig å vidareføre dette arbeidet.

Kampen mot utkast av fisk har også vore høgt prioritert frå norsk side. Dette spørsmålet er ei utfordring i vårt samarbeid med EU. Vi ser fram til at dei prosessane som går i EU, kan resultere i eit forbod mot utkast. Som tidlegare representantar har vore inne på her i dag, er utkast ein uting. Vi er opptatt av at EU også innser det etter kvart.

Ministererklæringa frå Noreg, Sverige og Danmark om forbod mot utkast i Skagerrak er eit viktig skritt på vegen. Lat oss vone at det er starten på ein prosess som kan få EU til å innsjå kva som må gjerast for å få slutt på utkast.

I fiskeria som elles er god miljøpolitikk også god næringspolitikk. Skal vi sikre den fornybare ressursen som fisken er, må vi legge vekt på ei berekraftig forvaltning og reine hav og reine fjordar.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:43:31]: Norge deltar i en lang rekke internasjonale organisasjoner innenfor fiskeriområdet. Meldingen som i dag behandles, omhandler hva vi har oppnådd, og hvilke utfordringer vi står foran.

Kampen mot ulovlig fiske har vært sentral i forhandlingene med Russland i flere år, og vi har også arbeidet med denne saken på andre fronter. Vi har oppnådd mye, noe jeg også registrerer at komiteen er enig i. Jeg takker på vegne av hele regjeringen for den anerkjennelsen som blir oss til del. Jeg deler den med både tidligere fiskeriminister, utenriksminister og hele regjeringen.

Torsken i Barentshavet er nå i veldig god forfatning, og kvoten i 2013 er på rekordhøye én million tonn. Også andre bestander i Barentshavet er i god forfatning, til glede for norske – og for den saks skyld andre – fiskere.

Komiteen viser til at vi ikke har en omforent avtale på plass når det gjelder makrell. Jeg er også veldig skuffet over at vi heller ikke denne høsten greide å få på plass en makrellavtale. Fra norsk side ønsker vi en balansert og helhetlig avtale, men ikke for enhver pris. Så viser heldigvis nyere tokt at bestanden heldigvis er i god forfatning.

Norge har hatt landingsforbud for makrell fra islandske og færøyske fartøy siden 2010. Nå har EU-kommisjonen også fått på plass en rammeforordning som gir hjemmel til å innføre handelssanksjoner mot tredjeland som ikke samarbeider om forvaltningen av felles ressurser. Vi følger utviklingen i EU på dette området nøye, og vi vurderer også ytterligere tiltak fra norsk side.

En utfordring for de ressursene vi har felles med EU, er utkast av fisk. Utkast av fisk er uetisk, sløsing med naturressurser og sløsing med fiskernes innsats, sier EUs fiskerikommissær Maria Damanaki. Jeg er helt enig med henne. Derfor håper jeg at EUs pågående fiskerireformprosess resulterer i et utkastforbud også i EU. Fra norsk side har vi vært aktive i EUs reformarbeid, både gjennom skriftlige innspill og betydelig møtevirksomhet. Selv har jeg diskutert reformen både med fiskerikommissær Damanaki og en rekke medlemsland.

Et første konkret steg ble tatt for ett års tid siden, med en felles ministererklæring fra Norge, Sverige og Danmark om å innføre et utkastforbud i Skagerrak. I juli i år ble vi enige med EU om en avtale for implementering av denne erklæringen.

Men på grunn av beslutningsprosedyrene rekker ikke EU å få på plass alt regelverk innen 1. januar 2013. Så registrerer jeg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti derfor mener at avtalen må utsettes fra norsk side. Det er en oppfatning som jeg ikke deler. Jeg tror det beste vil være at vi står ved avtalen, og gjør de nye reglene gjeldende for alle som fisker i norsk sone i Skagerrak. Så har jeg blitt orientert om at Sverige og Danmark har som mål å innføre de nye tekniske reguleringene fra 1. februar neste år. Det viktigste er at dette kommer, og vi er enige om at utkast av fisk ikke er forenlig med en bærekraftig og moderne fiskeriforvaltning.

Selv om EØS-avtalen ikke er en del av denne meldingens innhold, er den garantisten for innpass på EU-markedet. Dette markedet er det suverent viktigste for norsk sjømat. Den betyr enorme summer i tollbesparelser. Vi må heller ikke glemme fordelene ved å være harmonisert på hygieneområdet. Det innebærer bl.a. at norsk sjømat kan passere EU-grensen uhindret av veterinær grensekontroll.

Sjømatnæringen er en internasjonal næring, og derfor er internasjonalt samarbeid både når det gjelder ressursforvaltning, kontroll og handel, avgjørende for å sikre gode og stabile rammevilkår. Dette er et arbeid som vi prioriterer også i FN, i FAO, i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, i bilateralt samarbeid og i arbeidet med handelsavtaler. Men det er langsiktig og det er et viktig arbeid, og jeg mener at vi over tid har oppnådd gode resultater. I Rio+20-erklæringen, som kom i juni i år, var det f.eks. første gang hav ble gitt stor internasjonal oppmerksomhet i slike forhandlinger.

Så skulle jeg gjerne ha brukt de siste 9 sekundene til å forklare litt om Kystvaktens aktivitet, men jeg legger til grunn at jeg kanskje kan gjøre det gjennom en replikkrunde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:48:45]: Ja, da skal statsråden få ønsket sitt oppfylt. Det er jo slik at Kystvakten, på lik linje med Marinen, har en del utfordringer både når det gjelder økte kostnader og økt aktivitet, men også når det gjelder å rekruttere kompetent mannskap, i konkurranse med en betalingsdyktig maritim næring som er internasjonalt rettet, og som tjener gode penger på olje.

Den todelte økonomien snakker vi om stort sett på alle felt her i Norge, og problematikken er den samme her.

Så mitt rundelige spørsmål til statsråden kan jo være – så kan det være at hun får svart som hun vil: Ser statsråden at det kan være utfordrende for Kystvakten å fullføre oppdraget med de budsjettene hun har levert nå?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:49:42]: Jeg skal i respekt for både replikanten og Stortinget prøve å svare på spørsmålet. Det er kanskje litt i overkant freidig å be om én spesiell replikk, men jeg har et sterkt ønske om å få vise til hva som faktisk skjer.

Det er slik at bevilgningene til Kystvakten har økt betydelig de siste årene, og de videreføres på et høyt nivå. La det ikke være noen tvil om at Kystvakten er særdeles viktig med hensyn til det bidraget, og ulovlig fiske er kraftig redusert de siste årene. Så er det slik at det ene er summene i kroner og øre som kommer fram, viktigere er aktiviteten – patruljedøgn. De har jeg selvfølgelig fått sendt over fra forsvarsministeren, som er ansvarlig for dette. Det viser en vekst i antall patruljedøgn – jeg starter med året i fjor, som var på 3 600, planen for 2012 er på 3 754, og planen for 2013 er på 3 889. Det var nesten NSB-nivå på presisjonsnivået.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:51:05]: Kystvakten skal vi nok få lov til å diskutere neste uke også, det får vi rikelig anledning til.

Mitt spørsmål til statsråden går på å utfordre statsråden når det gjelder å se totaliteten – optimalt uttak av biomasse i havet, særlig knyttet til Norskehavet og det som skjer der, og da særlig når det gjelder makrell og sild. Det er rett og slett fordi redselen for at vi nå kan komme i en situasjon hvor makrellbestanden blir så stor at den faktisk til slutt kan kollapse som følge av – jeg holdt på å si – matressursene i havet; man får en forrykkelse.

Kan statsråden si hva man gjør i så henseende? Setter man nå i gang et særskilt arbeid knyttet til tokt for Havforskningsinstituttet for å se på hvor mye biomasse man kan ta ut av disse bestandene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:52:08]: Jeg merket meg i innlegget til representanten Nesvik viktige poengteringer knyttet til kunnskapsinnhenting – det hele tiden å være i front på kunnskap. Derfor ser jeg også fram til debatten om forskningsdelen av mitt budsjett. Jeg er klar over at det er en annen komité, men jeg håper at kanskje flere tar del i den debatten. Det er et av de områdene jeg prioriterer særdeles høyt, det er grunnmuren for hele den forvaltningen som det også ble vist til at er på et internasjonalt toppnivå. Det må den fortsette med.

Så er det slik at når man skal drive flerbestandsforvaltning, krever det selvfølgelig enda mer kunnskap om de forskjellige artene, men ikke minst om de forskjellige artenes forhold til hverandre – det er helt korrekt som representanten sier. Så har vi noen ledd mellom her som skal gi oss råd, ICES bl.a. Vi har forvaltningsplaner som vi ikke kan endre fra et år til neste. Men det jeg kan bekrefte, er at kunnskapsinnhentingen på makrell vil bli videreført på et høyt nivå.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:53:25]: Som observatør til Vestnordisk Råd har jeg flere ganger diskutert med mine vestnordiske kolleger det vi i Norge definerer som et betydelig overfiske av makrell som følge av manglende avtaler. Det er helt klart at vi ikke har en felles forståelse for og tillit til det som blir sagt om dagens fiske, at det ikke er bærekraftig, og at det vil kunne medføre at framtidig makrellfiske vil bli redusert.

Spørsmålet mitt til statsråden, en idé som kom fram på Færøyene, er om det har vært drøftet å la havforskere fra Island, Færøyene og Norge komme sammen for å utarbeide en felles strategi og anbefaling om et bærekraftig uttak, som igjen kan være grunnlag for forhandlingene framover.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:54:15]: Det jeg oppfatter at spørsmålet gjelder – bare for å være helt sikker på det – er om forskerne skal bestemme. Det vil jeg på det sterkeste advare imot. Jeg mener at forskerne skal gi oss kunnskap, de skal bidra til at det blir forsket på de rette tingene, og kunnskapen blir satt inn i et råd. Men å si at politikerne ikke skal være politikere – det å overflødiggjøre det politiske nivå – vil jeg advare veldig sterkt imot. Én ting er selvfølgelig å ha med seg den kunnskapen om bestandene, som havforskerne er veldig gode på. Det er et utstrakt samarbeid mellom Island, Norge og Færøyene. Vi håper å få med flere på det med hensyn til å drive tokt sammen, det å ha felles parametre å måle etter. Men når kvotene skal fastsettes, og man skal drive forhandlinger mellom land, tror jeg fortsatt på at politikerne er de beste til det, for det er faktisk flere hensyn som må tas enn kun de biologiske.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:55:41]: Det er ikke alltid man får tid til å si det man vil på bare 5 minutter, så jeg skal prøve å ta et par poeng til innenfor fiskeripolitikken.

Dette gjelder avtaler som vi har med andre land – fiskeriavtalene. Vi kommer ikke unna at det går på den totale ressurssituasjonen, også hva vi har å avse i forbindelse med avtaler. Da er det viktig at vi har fokus på flere ting. En ting som ikke har vært sagt i denne debatten, som heller ikke er med i meldingen, og som jeg ber om at man får litt fokus på, er nettopp knyttet til uttak av sjøpattedyr. Det er klart at hvis bestanden av sjøpattedyr blir for stor, går det ut over bestanden av andre fiskeslag.

I dag antar man at vi har ca. to millioner sel i Vesterisen – altså på den vestre halvkule. Det er klart at det er stor utfordringer når vi vet at en voksen sel spiser ca. 15 kg fisk hver dag. Da sier det seg selv at dette har store utfordringer også når det gjelder ressurssituasjonen, og hva vi kan ta videre. Når vi i Norge vet at vi i inneværende år sendte ut kun to selskuter i Vesterisen med fangster i overkant av 5 000 dyr, er det klart at det er altfor lite, og vi er nødt til å få opp det for å ha kontroll med bestanden. Jeg tror mange av oss husker det som skjedde for en del år siden, da vi fikk selinvasjon langs kysten som følge av matmangel. Heldigvis er det per i dag tilstrekkelig med mat i havet, så vi har ikke den problemstillingen, men den kan fort komme, og vi må få kontroll over situasjonen.

Når det gjelder Kystvakten og det som man har uttalt der, er det fordi man ønsker å oppebære den økningen av bevilgningen som var for inneværende år. Kystvakten har også andre utfordringer, knyttet til andre fartøy som trenger oppgradering, og det å ha et større budsjett for å kunne ha enda flere seilingsdøgn. For Kystvakten er selve bærebjelken i det utøvende kontrollorganet til staten. Vi har Det indre kystoppsyn, og så har vi Kystvakten som går ut i åpent hav. Derfor er det det som er viktig; vi ønsker å opprettholde størrelsen på bevilgningen og ikke skjære den ned som følge av at arbeidet med KV «Senja» er sluttført.

Jeg er glad for at statsråden var enig med meg med tanke på hvor viktig det er å ha denne kunnskapen om bestandene, fordi dette gjelder totaliteten av det som skjer i havet. Disse tingene påvirker hverandre, og da er det viktig at vi satser godt og friskt. Fiskerinæringen – villfisknæringen – eksporterer for enorme verdier, og da er det viktig at vi ivaretar de interessene som finnes der. Det er derfor det er så trist at regjeringen kommer med importvernet knyttet til ost, for det frykter jeg nettopp kan påvirke i negativ retning.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:58:53]: Norge har økt sine sjøarealer betydelig de siste årene, og rolleavklaringene med hensyn til hvem som skal markere norsk suverenitet og norsk tilstedeværelse i fredstid, er det ganske klare – det er ikke den norske marinen, men den norske kystvakten. Derfor er jeg ikke umiddelbart beroliget over at vi har en økning på 200 døgn seilingstid i løpet av to–tre år. Det kan meget vel vise seg at vi trenger en mye større økning.

For det første er det de økte arealene, som jeg nevnte innledningsvis, men det er også slik at vi har økt aktivitet på mange felt i havområdene våre. Vi har økt leteboring, vi har økte fiskerier, vi har bestander som flytter seg, så vi får antakelig større behov for å markere tilstedeværelse. Da kan det meget vel vise seg at den økningen som er skissert for Kystvakten her ikke vil være tilstrekkelig.

Så til bestandsforvaltningen. Vi har en helt ny situasjon. Vi har de siste årene hatt rekordstore bestander av de aller fleste fiskeslag. Det gjør at vi på mange måter snakker om et helt nytt økosystem. Vi snakker i alle fall om et økosystem med mange, mange flere ukjente enn det vi snakket om tidligere. Da trenger det heller ikke å være riktig å slå seg til ro med at vi fortsetter kunnskapsinnhentingen på det nivået vi har gjort. Det kan meget vel være sånn at vi burde eskalere den kunnskapsinnhentingen, sånn at vi er i forkant med tanke på hva som vil skje i havet.

Det er sånn at det er et helt nytt bilde vi ser for oss nå, og kanskje skal vi ikke bare slå oss for brystet og si hvor flinke vi har vært – kanskje skulle vi være litt mer nysgjerrige og finne ut hva det at vi har vært så flinke til å forvalte bestanden, fører til.

Lillian Hansen (A) [18:01:16]: Høyre og Fremskrittspartiet har gjennom merknader og denne debatten prøvd å framstille det som – og langt på vei insinuert – at det er foretatt et betydelig kutt i Kystvakten. Det stemmer ikke. Gjennom flere år har vi økt bevilgningen til Kystvakten betydelig, både til økt drift og for å kunne gjennomføre betydelig modernisering av strukturen. Moderniseringen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne, og dette muliggjør en økt tilstedeværelse og styrket ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene – altså økt aktivitet.

Regjeringens budsjettforslag understreker det. Som jeg sa i hovedinnlegget mitt: Budsjettforslaget for 2013 legger til rette for en videre økning, både samlet og i nordområdene, av et allerede godt aktivitetsnivå for Kystvakten. Kystvakten tilføres i tillegg et Reine-klasse-fartøy, noe som styrker aktivitetsnivået ved den indre Kystvakten med inntil 160 patruljedøgn årlig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.