Øyvind Håbrekke (KrF) [11:29:25]: «Helsedepartementet har sendt på høring endringer i bestemmelsene om straffeansvar i bioteknologiloven. Dette gjelder bl.a. spørsmål om surrogati, men også alle andre sentrale temaer som loven omhandler.

Hvordan mener statsråden at disse endringene kan bidra til å forebygge utnyttelse av kvinner og krenkelse av barns rettigheter og menneskeverd, og hvilke signaler mener statsråden at høringsnotatet formidler til dette?»

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:29:57]: Det er riktig som representanten sier: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om å endre bioteknologilovens straffebestemmelse. La meg si at vi justerer og presiserer den, dette for å tydeliggjøre rekkevidden av straffansvaret og presisere gjeldende rett på området.

Forslaget innebærer bl.a. at privatpersoner som oppsøker eller benytter tilbud som etter bioteknologiloven ikke er tillatt i Norge, ikke vil kunne straffes i Norge.

Det skal fortsatt være straffbart å tilby, eller utføre, ulike former for assistert befruktning, fosterdiagnostikk og lignende som ikke er tillatt etter bioteknologiloven. Dette er et klart signal for helsepersonell.

Jeg mener det er uheldig med uklarhet knyttet til spørsmålet om straffansvar. En lovtekst må være tydelig på hvem som kan straffes. Det har vært en del uklarheter knyttet til hvem som kan straffes for brudd på bioteknologiloven. Allerede i juni 2010 ble dette påpekt av en interdepartemental arbeidsgruppe som anbefalte at straffansvaret ble vurdert i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven. For å tydeliggjøre straffansvaret har vi derfor sendt ut dette høringsforslaget.

Forarbeidene til dagens lov indikerer at det ikke var lovgivers intensjon å straffe privatpersoner som benytter seg av tilbud som i Norge ikke er tillatt etter bioteknologiloven. Dette ønsker vi å tydeliggjøre i ny lovtekst. Bioteknologiloven regulerer bare det som skjer i Norge. Selv om surrogati ikke er tillatt i Norge, hindrer det ikke at enkelte drar til utlandet for å benytte seg av dette.

På sine hjemmesider har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet lagt ut informasjon om risikoen ved å benytte surrogatmor i utlandet. Det kan f.eks. være utfordringer knyttet til å få foreldreskap etablert. Jeg mener det vil være urimelig om disse personene skulle straffeforfølges i tillegg. Personer som har benyttet seg av assistert befruktning, er ofte i en sårbar situasjon, med graviditet eller små barn.

Det samme kan også være situasjonen for personer som benytter seg av fosterdiagnostikk som ikke er tillatt i Norge.

Som nevnt er forslaget på høring. Dette er spørsmål med mange etiske dimensjoner og mange vanskelige avveininger. Jeg vil gå nøye gjennom høringssvarene før jeg legger fram et lovutkast for Stortinget i løpet av våren.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:32:14]: Statsråden sier at det er en presisering av lovverket. Jusprofessor Erling Husabø slår i Vårt Land sist torsdag fast at det er noe langt mer enn det dette dreier seg om. Kristelig Folkeparti tar gjerne en diskusjon om innretningen av straffebestemmelsen i bioteknologiloven. Vi må ta inn over oss at vi snakker om et globalt marked av tjenester som bare fantasien setter grenser for. Da må diskusjonen om straffebestemmelse kanskje reflektere det.

Men paradokset her er at man sier at det er vanskelige avveininger. Det er ingenting i høringsnotatet som bærer preg av at dette er vanskelige avveininger. Det er ingen signaler om at man ikke ønsker at nordmenn skal benytte seg av de tilbudene. Derfor må jeg må gjenta spørsmålet til statsråden: Hvordan mener statsråden at disse endringene kan bidra til å forebygge utnyttelse av kvinner og krenkelser av barns rettigheter og menneskeverd? Hvilke signaler mener statsråden at høringsnotatet formidler rundt disse spørsmålene?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:33:20]: Jeg har lyst til å sitere fra de forarbeidene som ble gjort da loven ble laget. Der ble det bl.a. sagt:

«Som det fremgår av Justis- og politidepartementets vurdering kan helsepersonells handlinger i Norge etter omstendighetene være straffbar medvirkning etter bioteknologiloven selv om handlingen det medvirkes til ikke er straffbar i det land der den utføres. Dette gjelder i utgangspunktet også for forskere.»

Her er helsepersonells ansvar veldig tydelig presisert. Jeg vil nødig opphøye meg selv til dommer over de valg enkeltpersoner i en stor global verden tar på dette området med den lovgivningen vi har i dag. Som representanten vet, skal vi til våren diskutere evaluering av bioteknologiloven. Der kan det komme forslag om endringer i loven, og da får vi en god grunn til å diskutere hva som er lov, og hva som er ikke lov i Norge, på dette området.

Men det har altså ikke vært vår vurdering at vi her skal gå inn med en presisering som gjør det straffbart for personer som gjør ting i utlandet som ikke er lov – etter loven – i Norge.

Representanten nevner surrogati, men det kan også gjelde f.eks. assistert befruktning, som skjer for 700 kvinner årlig i vårt naboland.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:34:34]: Jeg takker for svaret. Jeg forundres likevel over den totale mangelen på refleksjon over hva disse ulike problemstillingene innebærer, om hva slags marked vi i praksis snakker om.

Spørsmålet som jeg nå har stilt to ganger, er egentlig ganske enkelt: Ønsker regjeringen seg noen som helst slags signaler om hva man mener om at norske borgere reiser ut i verden og beveger seg ut i det markedet – som på den ene siden kan handle om en velorganisert industri, som vi ser i California, som tilbyr surrogattjenester, og på den andre siden kan være vill vest i utviklingsland for nærmest å få tjenester som bare fantasien setter grenser for? Det er ingen tvil om at grensene mellom surrogati og menneskehandel er ytterst uklare.

Har regjeringen noen som helst formening om det at norske borgere går ut i det markedet? Har man noen etiske vurderinger som man ønsker å ta med seg når man vurderer straffebestemmelsene i bioteknologiloven?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:35:40]: Det kunne være fristende å stille spørsmålet tilbake: Hvorvidt skal man gjøre kvinner som får assistert befruktning i Danmark, det er mellom 700 og 1 000 av dem i året, straffansvarlig når de kommer tilbake til Norge? Det er den samme problemstillingen, det er forbudt etter norsk lov, og det gjøres i stor grad. Skal man da fengsle, arrestere og tiltale de kvinnene?

For meg er det klare forskjeller på det og surrogati, men ingen deler er lov etter norsk lov. Når vi har vedtatt norsk lov, sier vi noe om hva som gjelder i Norge. Det er altså et veldig sterkt normsignal. Når det er forbudt med surrogati i Norge, er det et veldig sterkt normsignal fra det norske samfunn.

Jeg mener at samfunnsdebatten også sender veldig tydelige signaler om all kompleksitet rundt surrogati – mange av de punktene som også representanten peker på. Men det er altså slik at lovgiver ved å lage denne loven, ikke har ment at straffansvaret skal gå på den enkelte personen, men skal gå på det som handler om medvirkning – i første rekke rettet mot helsepersonell. Dette får vi god anledning til å diskutere. Lovforslaget kommer etter hver til Stortinget. Det er på høring, og det er slik vi skaffer oss god informasjon og vurdering i det norske samfunn.