Bent Høie (H) [11:21:38]: «Innbyggere i Helse Nord med MS får i praksis konsekvent avslag på søknader om å delta på rehabiliteringsopphold på MS-senteret i Hakadal. Det betyr at innbyggere i en hel landsdel er avskåret fra å få en spesialisert rehabilitering sammen med andre som har samme sykdomserfaring.

Mener statsråden at det skal være så store forskjeller mellom regionene?»

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:22:04]: Rehabiliteringstjenester av god kvalitet er viktig, både for den enkelte og for samfunnet, og de skal være tilgjengelige for alle. Det har i de senere år skjedd strukturelle endringer i tjenestetilbudet. Innenfor spesialisthelsetjenesten ytes det i større grad rehabiliteringstjenester som dagopphold og poliklinikk. Rehabilitering gis også som en integrert del av sykehusopphold.

De regionale helseforetakene har lagt vekt på å styrke kvaliteten i tilbudet som ytes i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene. Dette er et av de områdene hvor det er et meget godt samspill mellom offentlige sykehus og private institusjoner. Midler til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har økt, fra om lag 996 mill. kr i 2005 til om lag 1 525 mill. kr i 2011.

Rehabilitering innebærer prosesser som involverer mange aktører, også aktører utenom helsetjenesten – som opplæringsetaten og Nav. Rehabiliteringstiltak i kommunen er sentralt og krever ofte samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen skal bidra til helhetlige og koordinerte tjenester. Dette er selvsagt helt sentralt i enhver rehabiliteringsprosess.

Hvilke rehabiliteringstjenester spesialisthelsetjenesten så yter til pasienter med MS, må selvfølgelig vurderes i hvert enkelt tilfelle. De regionale helseforetakene har ansvar – og det har de alle – for å sørge for at MS-pasienter, som alle andre pasienter, får et godt og relevant tilbud. I Helse Nord er det MS-enheten ved nevrologisk avdeling ved UNN som koordinerer tilbudet til denne pasientgruppen. MS-pasienter får rehabiliteringstilbud ved UNN, og i tillegg er det inngått avtaler med Valnesfjord Helsesportssenter og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad om tilbud til MS-pasienter.

Helseregionene har ansvar for å yte gode og relevante tjenester til befolkningen i den regionen der de har ansvar. Dette gjelder også spesialisert rehabilitering. Vurderingen av om enkeltpasienter bør få tilbud ved det gjeldende senteret, som representanten stiller spørsmål om – MS-senteret i Hakadal – er derfor et spørsmål som må vurderes av faglig kompetent personell i regionen.

Jeg ønsker å se nærmere på dagens praksis. Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede hvorvidt retten til fritt sykehusvalg også bør utvides til å omfatte private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Dette vil vi gjøre i forbindelse med høringsnotat om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet. Det er nå ute på høring, og vi venter tilbakemeldinger på det når høringsfristen er over.

Bent Høie (H) [11:24:41]: I forrige uke mottok jeg 3 741 underskrifter av en MS-pasient som heter Inger Martinussen. Hun er ikke bare MS-pasient, men hun har også doktorgrad i rehabilitering, og er selv blitt nektet å reise til MS-senteret i Hakadal.

Det som en ser, er jo at foretakene i større grad prøver å legge om rehabiliteringen til én rehabilitering som passer alle pasienter, mens det fratar en del pasienter med sykdommer muligheten til å få mer spesialisert rehabilitering på institusjoner som har bygget opp mange års kompetanse – f.eks. MS-senteret, som har 35 års kompetanse innenfor MS spesielt. Det andre som det frarøver pasienten, er muligheten for rehabiliteringsopphold sammen med mange pasienter med tilsvarende livserfaring, som har en stor tilleggsverdi.

Vil helseministeren gjøre noen grep som sikrer at en tar vare på disse spesifiserte rehabiliteringsinstitusjonene?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:25:53]: Jeg tror at vi med den arbeidsfordelingen vi har, skal legge til grunn at det regionale helseforetaket – her Helse Nord – gjør en vurdering av de faglige ressursene som er til disposisjon i regionen. Det hindrer ikke at vi kan følge opp og stille spørsmål om de vurderingene som er gjort, for eventuelt å forsikre oss om at uro i befolkningen er forstått og godt ivaretatt.

Men som jeg sier, har regionen gitt meg en veldig tydelig tilbakemelding på ansvaret som ligger ved UNN og sykehuset der, og de avtalene de har inngått med private rehabiliteringsinstitusjoner. Jeg går ut fra at de da ivaretar det ansvaret de har ved å kunne gi individuelle, tilpassede tilbud om rehabilitering til dem som trenger det.

Det er også viktig med det som er av pasientengasjement, som jeg har inntrykk av at alle helseregionene er opptatt av, men jeg vil ikke fra Stortingets talerstol stå og bestemme med hvilke enkeltinstitusjoner regionen skal inngå sine avtaler.

Bent Høie (H) [11:26:55]: Når disse begrensningene ble innført, ble det fra Nordlandssykehuset argumentert for at det var økonomiske grunner til at en strammet inn dette, og at det ikke var faglige grunner.

Brukerutvalget i Helse Nord har også enstemmig, i september, anbefalt at Helse Nord igjen kjøper plasser på MS-senteret i Hakadal, sånn at pasienter får muligheten til å reise dit.

Men avslutningsvis i hovedsvaret sa statsråden at en vurderte å utvide ordningen med fritt sykehusvalg til også å gjelde rehabilitering. Det tar jeg som et veldig positivt signal. Det er først når pasienten får mulighet til å velge mellom godkjente behandlingsinstitusjoner, at pasientens egen kunnskap både om egen livssituasjon og om de behandlingstilbudene som finnes i landet, settes i sentrum, og at det da er det som får muligheten til å bli førende. Her har en altså en pasient som har doktorgrad i rehabilitering, og som sannsynligvis vet betydelig bedre enn sykehuset hva som er best for henne.

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:28:04]: Det siste kan ikke jeg ta stilling til – hvem som vet best. Jeg legger stor vekt på, som jeg sa i det foregående svaret, dialogen mellom helsetjenesten og pasienten. Jeg tror den må styrkes i veldig mange sammenhenger for at vi skal føle at vi har trygghet og deltagelse i behandlingen som kommer oss til gode.

Notatet om pasientrettigheter er på høring. Vi får mange innspill på det. Jeg mener prinsipielt at hovedansvaret for prioritering må ligge i det offentlige helsevesenet – må ligge i de vurderingene, den oversikten, det offentlige har. Vi vet at det er et betydelig innslag av private, ideelle og frivillige når det gjelder opptrening og rehabilitering. Derfor er de gode og viktige partnere for oss.

Så vil heller ikke jeg stå her og si at det er økonomiske og ikke faglige begrunnelser som ligger til grunn for de vanskelige avveiningene som skal tas av dem som har ansvar for å prioritere, i en situasjon hvor man nok alltid skulle ønske at man hadde mer ressurser til gode formål enn det man har. Men jeg føler meg trygg på at man også i Helse Nord her tar avgjørelser når det gjelder prioritering, som samlet sett er til det beste for pasienten.