Per Roar Bredvold (FrP) [11:48:40]: Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål: «For å få en bedre økonomi innenfor skognæringen, ønsker næringen bl.a. en bedre veistandard slik at man kan transportere større mengde tømmer pr. vogntog.

Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å redusere kostnadene for skognæringen og dermed øke konkurranseevnen overfor våre naboland?»

Statsråd Marit Arnstad [11:49:14]: Regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for gode rammevilkår for norsk treindustri og å stimulere til miljøvennlige transporter innenfor tømmerindustrien. Jeg er kjent med at det fortsatt finnes flaskehalser i veinettet som næringen mener er til ulempe for en kostnadseffektiv transport av tømmer. Flaskehalsene ligger både på riksveinettet og på fylkesveinettet.

Mange flaskehalser er allerede blitt fjernet gjennom utbyggingen av veinettet og målrettet innsats med forsterkning av bruer og utbygging av nye, men fortsatt innsats er nødvendig, og fortsatt innsats vil bli vurdert i arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for 2014–2023 og i arbeidet med det pågående handlingsprogrammet for Statens vegvesen for årene framover. Jeg er også kjent med at Statens vegvesen er i en dialog med skognæringen i denne forbindelsen, og regjeringen vil altså komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal transportplan.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:50:19]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker som et positivt svar både for næringen og for andre som bruker veier, for det er ingen tvil om at det er flaskehalsene som gjør at man ikke kan utnytte den kapasiteten som transportnæringen har. Én ting er at veiene er bra nok på begge sider av brua, men brua gjør at man ikke får utnytte veiens standard. Det er også riktig slik statsråden sier, at en del flaskehalser er blitt utbedret slik at det ikke er flaskehalser lenger, men det er stadig mange igjen, for å si det slik.

En annen ting er at man innenfor næringen ønsker større biler, dvs. at man kan ta med større tonnasje, og at bilene også kan være lengre. Hvis statsråden kan si noe om det også, hadde det vært fint.

Statsråd Marit Arnstad [11:51:09]: La meg først få lov å si at vi er godt kjent med Skogeierforbundets prioriteringer f.eks. når det gjelder flaskehalser, og har hatt – og har – en dialog med dem. I den forbindelse er det kanskje særlig en eller to bruer i Hedmark og Oppland som frakter en stor andel tømmervolum per år, der det vil bety mye hvis en fikk utbedret flaskehalsene. Det skal vi vurdere i forbindelse med NTP.

Når det gjelder spørsmålet om lengde og tyngde på tømmervogntog, har Vegdirektoratet nå sendt på høring et forslag om å øke lengden på tømmervogntog fra 22 til 24 meter, og det foreslås også å øke tillatt totalvekt for tilhenger i tømmervogntog fra 30 til 32 tonn. Det kan gi større fleksibilitet når det gjelder hvordan en laster vogntoget, og dermed bedre muligheter til å utnytte totalvekten. Vi vil gå videre med det når vi får resultatet fra høringen på det punktet.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:52:05]: Jeg takker nok en gang statsråden for et konstruktivt svar.

I Sverige er det adskillig større lastebiler som frakter – i dette tilfellet – tømmer. De kan ha mye mer tonnasje og de er mye lengre, og det gjør at kubikkprisen for frakt i Sverige er 22–23 pst. lavere enn den er i Norge. Det er klart dette gjør at våre produkter, altså norske skogprodukter, blir dyrere enn våre konkurrerende lands, så dette er et viktig tema for næringen. Jeg håper og tror at statsråden tar med seg dette spørsmålet videre i sitt arbeid, for det er ingen tvil om at de 3,3 mill. kubikk tømmer som innlandet hogger i året, skal fraktes et eller annet sted. Mye av det kan vi frakte på jernbanen, men for å komme til jernbanen må man først ta bil, så jernbane og så kanskje bil igjen for å få sluttproduktet fram. Så det er et viktig spørsmål.

Statsråd Marit Arnstad [11:53:05]: Jeg er enig i de betraktningene som gjøres om hva det er som kan bidra til å gjøre transporten av tømmer både mer effektiv og mer fleksibel. I tillegg til høringen som jeg var inne på, har vi også en dialog med skognæringen når det gjelder å øke totalvekten på tømmervogntog til 60 tonn. Det er også et forslag vi vil vurdere videre, men det er litt komplisert med tanke på at det norske veinettet er smalere, har en del kurvatur og litt tøffe vinterforhold. Det gjør at vi må kartlegge og beregne hva som er tåleevnen til veinettet i den forbindelse, før vi går videre med en slik sak.