Bente Thorsen (FrP) [11:58:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren:

«Flere bispedømmer melder om manglende presteressurser. Dette gir kutt i antall gudstjenester og andre kirkelige handlinger, mot menighetens ønsker. Enkelte steder i landet flyttes prester fra distriktet til sentrale strøk. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en undersøkelse på arbeidsmiljøet i Kirken. Det kom frem at én av fem prester er utbrent. Knapphet på prester gjør at det blir et stort arbeidspress på den enkelte.

Er statsråden bekvem med egen arbeidsgiverpolitikk og med dagens presteressurser?»

Statsråd Rigmor Aasrud [11:58:52]: Prestetjenesten er av avgjørende betydning for at Den norske kirke skal kunne opprettholdes som en landsdekkende kirke. Formålet med bevilgningene til prestetjenesten er at alle landets menigheter skal være betjent av prest. Kirkemedlemmer skal ha tilgang på gudstjenester og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd, i sin lokale kirke.

Det har gjennom det siste tiåret vært gjennomført flere tiltak for å styrke prestedekningen og sikre prestene bedre arbeidsvilkår. Ny fritidsavtale, ny beredskapsordning og ny organisering av prestetjenesten med større mulighet for lokal tilpasning og samarbeid mellom prestene i et prosti – ofte benevnt som prostereformen – har vært viktige tiltak. Bevilgningene til prestetjenesten har økt med bakgrunn i disse endringene, noe som bl.a. har ført til at det er opprettet flere prestestillinger, og at prestene har fått bedre lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidet med å videreutvikle prestetjenesten og sikre prestene gode rammevilkår vil fortsatt ha høy prioritet.

Det er biskopene og bispedømmerådene som har ansvaret for fordeling av presteressurser mellom menighetene i det enkelte bispedømme. Jeg tror det alltid vil være slik at de budsjettrammene som bevilges, vil oppleves som knappe. Samtidig er det slik at endringer i befolkningsstrukturen, med stor befolkningsvekst i enkelte områder og fraflytting i andre, utfordrer den tradisjonelle organiseringen av prestetjenesten. At bispedømmene i lys av dette gjennomgår bruken og fordelingen av presteressursene, ser jeg som et positivt uttrykk for vilje og evne til omstilling. Jeg har tillit til at biskopene og bispedømmerådene i dette arbeidet ivaretar og balanserer menighetenes behov for prestetjeneste på en forsvarlig måte.

Den nylig gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelsen ser jeg som en viktig referanse for Kirken i å forbedre arbeidsmiljøet blant sine ansatte. For prestenes vedkommende mener jeg at de muligheter som prostereformen gir for en aktiv og støttende personalpolitikk, ikke er utnyttet godt nok. Departementet har derfor igangsatt en evaluering av reformen. Jeg er overbevist om at evalueringen vil gi oss verdifull kunnskap for den videre utformingen av personalpolitikken overfor prestene. Vi har i tillegg bedt Bispemøtet utarbeide et helhetlig forslag om et innføringsprogram for prester.

Bevilgningene til Den norske kirke og til prestetjenesten har økt de siste årene. Viktige reformer av personalpolitisk karakter er gjennomført. Samlet sett mener jeg dette har bidratt til å styrke Kirkens og prestenes arbeidsvilkår og videreføre Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke. Bispedømmerådene arbeider kontinuerlig med å fordele presteressursene for å møte bemanningsutfordringene og bedre prestenes arbeidssituasjon.

Bente Thorsen (FrP) [12:01:56]: Jeg takker for svaret, og jeg registrerer at statsråden presiserer at det er av avgjørende betydning at det er nok prester i Den norske kirke for at den skal være en åpen og aktiv folkekirke. I tillegg viser hun til at flere tiltak er igangsatt. Men dette står i misforhold til det som statsråden sier, og det som oppleves ute blant prestene. I årevis har det vært sånn at antall prestestillinger har blitt kuttet, f.eks. er status fra Bjørgvin bispedømme at tre–fire stillinger er lagt ned, og flere skal bli lagt ned. I Stavanger bispedømme ble det i 2009 kuttet fire stillinger, og de fikk tilført to og en halv nye stillinger i 2011.

Statsråden sier også at det er bispenes ansvar å fordele disse stillingene. Men hvor ligger ansvaret for å finansiere disse stillingene, som er nødvendig for nettopp å opprettholde at det kan være en prest i hver menighet?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:03:00]: Det må ikke være noen tvil om at de endringene som er skjedd med organiseringen av Den norske kirke, ikke endrer noe på ansvaret for finansieringen. Det er regjering og storting som har ansvaret for å finansiere prestetjenesten, og det har den siste tiårsperioden blitt 75 flere prestestillinger i Den norske kirke. Samtidig, i perioden etter 2005, har antall medlemmer i Den norske kirke gått ned med over 100 000. Det er 1 500 færre vigsler i Den norske kirke, og det er over 3 000 færre dåpshandlinger som blir utført årlig. Det betyr at det er mindre av de kirkelige aktivitetene som gjennomføres, så hver enkelt prest har gjennom det fått en mindre arbeidsbyrde.

Men så tror jeg at det er krevende å være prest. De står i krevende utfordringer. Det er et krevende yrke, det krever mye av deg. Derfor må vi ha fokus på ledelse, og det er jo prostereformen løsningen på.

Bente Thorsen (FrP) [12:04:03]: Jeg syntes det var greit å få en presisering – at det er regjeringens ansvar å finansiere prestestillingene.

Nå er det også sånn at i det som ble lagt fram, det tallet som ble presentert, ligger det godt og vel 60 stillinger som er finansiert av andre enn staten. Mitt spørsmål videre blir da til statsråden: Hvilken betydning har den statlige finansieringen for det arbeidspresset som prestene opplever i dag i den situasjonen? Føler statsråden at hun har et ansvar for å komme med flere midler, sånn at prestene slipper å oppleve det presset som de har i dag? Det er sjelden vi har en yrkesgruppe som er så ærekjær og så ansvarsbevisst som prestene faktisk er – de presser seg og går på jobb nesten uansett hvilken tilstand de er i.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:05:05]: Ja, både regjering og storting har et ansvar for at vi har en landsdekkende folkekirke, og det mener jeg vi viser med de 1,6 mrd. kr vi overfører til Kirkerådet for å ha en landsdekkende prestetjeneste. Det er bispedømmerådene som får de pengene for å sørge for at vi har en tilfredsstillende ordning i hvert enkelt bispedømme.

Så har det blitt flere prester. Det har blitt færre kirkelige handlinger som skal utføres. Det har blitt færre medlemmer. Da mener jeg at vi kanskje ikke bare skal se på bevilgningene, men vi er nødt til å se på den ledelsen som utføres. Vi må se på om de prestene som er nyutdannet, og som kommer inn i tjeneste, får nok støtte for å utføre de arbeidsoppgavene de skal gjøre. Da mener jeg at en evaluering av prostereformen er helt nødvendig for å se om vi har organisert godt nok og fått nok ut av prostereformen. Så har jeg veldig stor tro på at vi må følge opp de nye prestene på en god måte. Derfor tror jeg et informasjonsprogram vil være bra for å sørge for at flere står i stilling.