Svein Harberg (H) [11:42:39]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Resultatene fra årets nasjonale prøver viser en negativ utvikling og en økning i antall elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn. Dette viser at vi ikke lykkes med tidlig innsats i skolen. Manglende leseferdigheter blir en utfordring for disse elevene i videre skolegang. Dette krever nye tiltak både i skolen og i lærerutdanningen.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å snu den negative utviklingen når det gjelder elevenes leseferdigheter?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:14]: Representanten Svein Harberg viser til resultatene fra årets nasjonale prøver og spør hvilke initiativ jeg vil ta for å snu den negative utviklingen når det gjelder elevenes leseferdigheter. Representanten er særlig opptatt av tidlig innsats.

Jeg skal komme tilbake til at premissene for dette spørsmålet er helt feil.

Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene, til kommunene og til nasjonale myndigheter. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte.

Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag.

Det er viktig å være oppmerksom på at de nasjonale prøvene er ulike fra år til år og derfor ikke gir informasjon om utvikling i elevenes resultater over tid. Vi er opptatt av at lærere og elever skal kunne bruke oppgavene i opplæringen og vurderingsarbeidet etter at prøvene er avholdt. Det er derfor valgt å legge ut alle oppgavene som brukes. Dette gjør det foreløpig umulig å sammenligne prøver for å beregne endringer fra et år til et annet. Det er altså ikke slik at man kan si at årets nasjonale prøver er noe bevis for en negativ utvikling eller at vi ikke lykkes med tidlig innsats.

Kommuner og skoler bør likevel bruke prøvene til å se om de har forbedret seg eller ikke i forhold til andre – kommuner de sammenligner seg med, fylket eller landet.

Informasjon om norske elevers utvikling over tid og på nivå får vi fra de internasjonale undersøkelsene som PISA, TIMSS og PIRLS. PISA lesing viste i 2010 en positiv utvikling i norske ungdomsskolelevers leseferdigheter. PIRLS-resultatene, som offentliggjøres i desember, vil vise hvilken utvikling norske elevers leseferdigheter på 4. og 5. trinn har hatt.

Vi har holdt et kontinuerlig trykk på lesing i grunnopplæringen fra strategien Gi rom for lesing! 2003–2007, innføring av lesing som en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet i 2006. Timetallet i norsk ble utvidet fra 2008, og samtidig ble læreplanen justert for å styrke leseferdigheten, særlig på de tidligste årstrinnene.

Lesesatsingen for 2011–2014 omfatter en rekke tiltak, både kompetansehevingstiltak og lesestimuleringstiltak.

I 2013 fastsetter jeg ny læreplan i norsk, sammen med reviderte læreplaner for engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Til grunn for dette arbeidet ligger et rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Svein Harberg (H) [11:46:20]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg nok syntes var noe underlig. Det er altså slik, som statsråden sa, at formålet med prøvene er å gi styringssignal, men det er også styringssignal til statsråden, som har et overordnet ansvar for barnehagen, grunnutdanningen og helt opp til og med lærerutdanningen. Og det er et faktum at det er et økt antall elever på laveste mestringsnivå i leseferdigheter. Det bekymrer oss i Høyre, og jeg trodde det bekymret statsråden veldig.

Spørsmålet er: Hva gjør vi for å gripe fatt i dette nå? Ja, det er satt i gang tiltak, det er satt i gang økte ressurser, men vi ser altså ikke at vi greier å løfte dem som sliter mest med lesing slik som det ser ut nå. Da forventer jeg at statsråden griper fatt i det, og det er de tiltakene jeg spør om. Hva vil statsråden gjøre nå for å finne ut hvorfor det er sånn? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe disse elevene slik at de kan tilegne seg kunnskap framover?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:47:26]: Det er ikke mulig å trekke den konklusjonen ut fra de nasjonale prøvene i år. Det vi vet når det gjelder framgang i lesing fra PISA 2006–2009, er at vi særlig har lyktes med å løfte dem som leser dårligst. Det er faktisk sånn at de som lå på de laveste nivåene, har tatt igjen så mye som et helt skoleår i forhold til hvor mange poeng over 2006 de ligger. Så vi er på riktig vei når det gjelder dette.

De nasjonale prøvene er ikke ment å måle nivå, og de er ikke ment å måle trend. De er ment som et utgangspunkt for skoler til å sammenligne seg for å se hvordan de ligger an i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt. Så jeg mener at vi allerede driver med det som virker, nemlig økt vekt på tidlig innsats og økt opplæring i lesing – at man ikke venter på at elever kanskje leser litt bedre av seg selv, men setter i gang raskt.

I tillegg har vi jo nå hatt så pass mange som 3 600 lærere i løpet av dette skoleåret som får etterutdanning med hensyn til å treffe de elevene som gjør det dårligst i lesing, skriving og regning.

Svein Harberg (H) [11:48:18]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil forholde seg til resultatene i nasjonale prøver, og ikke tar det som styringssignal for sin oppfølging overfor skoleeiere når det gjelder utdanning og mestring i leseferdigheter, men viser til andre tester. Det synes jeg er skremmende. Utdanningsforbundet har selv den siste tiden tatt klart til orde for å få på plass systemer som skal sikre kvaliteten hos lærerne, både hos dem som er i utdanning, og de ca. 3 pst. nye lærere som vi utdanner hvert år.

Når statsråden viser til de nye, betyr det altså at i løpet av 12–13 år har vi 30 pst. nye lærere ute, men vi har en stor gruppe som er der allerede.

Jeg registrerte at statsråden på Utdanningsforbundets møte nå ikke ga noen tilbakemeldinger på de kvalitetssikringssystemene som Utdanningsforbundet har luftet. Vil hun nå gå positivt inn i disse tiltakene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:49:43]: Jeg gjentar at det er PISA og PIRLS som gir oss informasjon om utvikling på nivå og trender i elevenes kunnskaper, og PIRLS kommer jo nå i desember, så da får vi ny oppdatering av hvordan 4.- og 5.-klassingene ligger an når det gjelder lesing. De nasjonale prøvene er virkemidler som skal brukes annerledes.

Så er det en veldig interessant debatt som pågår i Utdanningsforbundet om en sertifiseringsordning – og rett og plikt til videreutdanning. Jeg synes det er veldig interessant at de tar den diskusjonen, og jeg synes det er veldig bra at profesjonene går foran i diskusjonen. Jeg er veldig opptatt av at hvis vi skal gå i den retningen, må vi finne et system for hvordan man vurderer lærere underveis som ikke medfører et unødig omfattende byråkrati. Jeg er veldig opptatt av at vi må finne den rette balansen mellom kontroll og effekt, og jeg synes allerede vi har en stor utfordring når det gjelder å bekjempe byråkratiet innenfor skolesektoren.