Per Roald Bredvold (FrP) [12:23:28]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Det blir stadig færre unge bønder. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gårdbrukere under 40 år var nede i 7 837 i 2011. Dette tilsvarer en nedgang på 56 pst. siden 1999.

Er statsråden fornøyd med denne utviklingen?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:24:00]: I dag har vi rundt 50 000 dyktige bønder rundt omkring i hele Norge som produserer mat. I tillegg er det rundt 40 000 mennesker som jobber i matindustrien, så det er en stor og betydningsfull næring. Når vi ser på gjennomsnittsalderen innen landbruket, har den variert, den har gått opp og ned over tid. Da jeg var ettåring, var snittalderen høyere enn den er i dag, f.eks. Men så er det rett, som representanten Bredvold sier, at snittalderen har gått litt opp de siste årene. Men så ser man at på de større brukene, der det er mer aktiv drift er snittalderen lavere, så det har vært variasjoner over tid.

Jeg er opptatt av å øke rekrutteringen av ungdom inn i næringen. Skal landbruket ha en framtid, må ungdom ha interesse for landbruk og vilje til å satse på sektoren. Men da må også myndighetene legge til rette for å skape framtidstro i næringen. Dette har den rød-grønne regjeringen bidratt til gjennom en målbevisst landbrukssatsing siden den tiltrådte i 2005.

Jeg mener den generelle lønnsomhetsutviklingen og gode rammevilkår for næringen er avgjørende for å sikre god rekruttering av ungdom inn i næringen. Her har regjeringen ved flere oppgjør vist en vilje til nettopp det. En svært viktig bærebjelke for lønnsomhet i næringen er tollvernet, at det er et godt og velfungerende tollvern. Jeg regner med at representanten Bredvold er vel kjent med det regjeringen har foreslått, og at han, hvis han er opptatt av å ha en positiv utvikling i næringen, også støtter de endringene som skjer knyttet til toll, som er helt avgjørende både for landbruket selv og for vår store matindustri.

Når det kommer til om vi skal ha ungdom inn i norsk landbruk eller ikke, kan vi ha veldig mange ulike typer ordninger. Men det aller viktigste er at det er forutsigbarhet rundt økonomien.

Det er tre bærebjelker i norsk landbrukspolitikk. Det er jordbruksavtalen, som Fremskrittspartiet er imot. Det er tollvernet, som Fremskrittspartiet har uttalt seg svært kritisk til, og det er samvirkets rolle, som har en mottaks- og leveringsplikt rundt omkring i hele Norge.

Skal vi få unge inn i næringen, kan vi sette inn mange målrettede tiltak på investeringssiden, sette inn andre virkemidler, ungdomsråd o.l., som vi også gjør. Men det er bærebjelkene som er avgjørende for om vi får rekruttering. Derfor er jeg nesten litt imponert over representanten Bredvold, som er så bekymret for rekruttering, og som er så bekymret for nedleggelse av bruk, når han selv har vært med og foreslått kutt på 7 488 mill. kr i en inngått næringsavtale og i tillegg ønsker å svekke importvernet. Hvordan skal vi da klare å styrke rekrutteringen til norsk landbruk hvis lønnsomheten stuper?

Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:35]: Vi er enige om én ting i hvert fall. Det er at dette er en stor og viktig næring. Men det har aldri vært så få bønder som det er nå. Det har aldri vært så få jordbrukseiendommer som det er nå. Det har aldri vært så lite jordbruksareal som det er nå, og det har aldri vært så mange tomme gårdsbygninger som det er nå.

Det er ikke til å stikke under stol at gjennomsnittsalderen på bøndene er rimelig høy, og at det er færre og færre som ønsker å være bonde. Mens det før var nesten en gave å være odelsgutt eller odelsjente, er det ikke slik i dag. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har en helt ulik politikk på dette med å drive landbruk. Jeg kan ikke si at jeg er imponert over det som den rød-grønne regjeringen har fått til i løpet av disse sju årene. Det har gått nedover på alle måter, med unntak av antall tomme gårdsbruk. Da må det vel være en feilslått politikk vi fører?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:27:38]: :Det er en altfor skjev framstilling av virkeligheten Per Roar Bredvold nå velger å gi, for det er mye investeringsvilje og mye kraft i store deler av norsk landbruk, i store deler av norsk jordbruk og i store deler av norsk matindustri. Men det er ingen tvil om at det også er utfordringer. En av hovedutfordringene er at Norge er et høykostland, og at det generelt er en veldig sterk lønns- og kostnadsvekst i mange sektorer. Det gjør at det er en spesiell utfordring å rekruttere folk inn i en så arbeidsintensiv næring som landbruket er. Derfor tar vi bl.a. det tollgrepet vi gjør nå, for å sikre forutsigbarhet og trygghet for dem som ønsker å gå inn i næringen. De ser at det er en regjering som vil sikre gode og trygge rammevilkår, sånn at de kan ha forutsigbarhet når de skal gjøre sine investeringer i et nytt fjøs eller i en annen ny bygning. Da er det helt forunderlig, hvis Per Roar Bredvold er opptatt av landbruket, at han ønsker å kutte med 7 400 mill. kr i direkte overføringer, pluss tollvernet, for da er det ikke mulig å drive lønnsomt, uansett hvor stort du driver i norsk landbruk.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:42]: Jeg takker statsråden for svaret på dette og det forrige spørsmålet.

Vi har som sagt en helt annen politikk. Vi i Fremskrittspartiet ønsker å gi den enkelte næringsdrivende innenfor matproduksjon frihet til å drive sin eiendom. Vi vil ha et helt annet skatte- og avgiftsnivå. Vi vil at det skal være greit å drive med samdrift. Det skal være greit hvis en bonde ønsker en annen type drift enn det den forrige eier har drevet med. Det skal være en helt annen økonomi, f.eks. ved avskrivninger på landbruksbygninger og utstyr, og noe så enkelt som at vi vil ta bort makspris på eiendommer. Det har aldri vært så mange tomme gårdsbygninger som det er i dag. Mye av det skyldes at vi har en makspris, dvs. at det er det offentlige som bestemmer hva en gård skal selges/kjøpes for, uavhengig av om kjøper og selger er enig om en pris.

Så det er mange, mange ting å ta fatt i her, slik at vi kan få den viktige matproduksjonen opp å gå, for der er den ikke i dag. Det kan godt være at den røde-grønne regjeringen ser på tollvern som det eneste saliggjørende, men så enkel er ikke verden, og det blir heller ikke riktig på den måten.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:29:49]: Den rød-grønne regjeringen ser ikke på det med tollvern som det eneste saliggjørende, men det er én av de tre hovedbærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Hvis det ikke er et tollvern, vil det ikke være lønnsomt å produsere mat i Norge. Så er du for et norsk landbruk, må du også være for tollvern.

Norge er et kaldt land, det er et bratt land, og vi har ikke storskalalandbruk noe sted. Til og med det landbruket som er i vårt eget valgdistrikt, Hedmark rundt Mjøsa, er et småskalalandbruk hvis man sammenligner med andre lands landbruk. Skal det være lønnsomhet, må vi kunne beskytte landbruket, sånn at vi kan ha en levende matproduksjon rundt om i hele landet. Det er jo der den store politiske forskjellen mellom Fremskrittspartiet og Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen går: Vi ønsker å bruke politiske virkemidler for å stimulere til matproduksjon rundt omkring i hele landet og gi frihet for den enkelte bonde, sånn at han kan klare å tjene penger på produksjonen sin – at det ikke bare skal være avvikling og de få som kan selge tomter, som fortsatt kan ta ut utbytte av sin eiendom.