Bård Hoksrud (FrP) [11:44:07]: «Bussjåfører kan etter gjeldende forskrifter straffeforfølges og få to prikker i førerkortet dersom passasjerer under 15 år ikke bruker bilbelte. Forskrift om personlig verneutstyr spesifiserer hvordan passasjerene skal få informasjon om plikten til å bruke bilbelte.

Er det riktig at en bussjåfør i verste fall skal straffeforfølges for trafikkdrap og fratas levebrødet dersom sjåføren har gjort alt han kan for å informere passasjerene, når vi vet hvor liten kontroll han i praksis har over hva unge passasjerer foretar seg?»

Statsråd Marit Arnstad [11:44:51]: En bussjåfør vil ikke bli straffeforfulgt for trafikkdrap og/eller fratas levebrødet dersom sjåføren har gjort alt for å informere passasjerene om bruk av bilbelte. Sjåførens primæroppgave er, som det også er understreket i forarbeidene til regelverket, en trygg kjøring av bussen. Sjåførens aktsomhet underveis i kjøringen må følgelig hovedsakelig rettes mot trafikkbildet og de trafikale oppgavene.

Det vil være opp til politi og påtalemyndighet og eventuelt domstolene å avgjøre hvorvidt informasjons- og aktsomhetsplikten er overholdt i det konkrete tilfellet. Det foreligger meg bekjent ingen rettspraksis på området. Politiet har opplyst at de i svært liten grad benytter seg av sanksjonsmyndigheten overfor bussjåfører i slike tilfeller. Statens vegvesen ved utekontrollen er også tilbakeholdne med å anmelde denne type forhold.

Påbudet om bruk av bilbelte er et av de viktigste tiltakene vi har innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Siden det ble innført på 1970-tallet, har det bidratt vesentlig til den store nedgangen vi har hatt i antall skadde og drepte i veitrafikken. Det er derfor viktig at vi fortsatt fokuserer på at bilbeltebruken skal ytterligere opp, selv om bruksprosenten i dag er høy.

Årsaken til den høye bruksprosenten er nok å finne i både at trafikantene kjenner til effekten av å bruke bilbelte, at påbudet blir kontrollert, og at unnlatt bruk blir sanksjonert. Bruk av personlig verneutstyr er i utgangspunktet et personlig ansvar, men fordi det er viktig at påbudet etterleves også av dem som ikke har eller kan ha nødvendig erfaringsgrunnlag eller evne til å kjenne risikoen, har det vært nødvendig med et utvidet ansvar for sjåførene. Det følger derfor av forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 at sjåføren er ansvarlig for at passasjerer under 15 år bruker denne type verneutstyr.

Bård Hoksrud (FrP) [11:46:44]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil likevel peke på at det har vært én rettssak om dette, og at det har vært ett tilfelle i Telemark der sjåføren ble bøtelagt av UP og holdt på å miste lappen.

Man kan godt si at det ikke har skjedd så mye så langt, men i en eventuell rettssak, hvis noe hadde skjedd, er lovverket ganske klart og tydelig når det gjelder ansvaret til bussjåføren. Jeg ønsker å utfordre statsråden på om hun nå kan være helt klar og tydelig på om hun vil endre regelverket, sånn at det kommer klart og tydelig fram at en bussjåfør ikke risikerer å bli stående ansvarlig.

Alle er enige om at det er kjempeviktig at barn som kjøres i skolebuss, skal bruke setebelte, og at de skal sitte i bussen. Det er vi veldig enige om. Men man må passe på at dette ikke helt uvilkårlig rammer en som kanskje har gjort alt han skal gjøre for å sikre at barn bruker setebelte. Han kan ikke ha øynene i ryggen samtidig som han skal følge med på veien.

Statsråd Marit Arnstad [11:47:48]: Jeg er kjent med at bussjåfører ved flere anledninger har tatt opp spørsmålet, også overfor departementet, og jeg ser det som positivt at sjåførene er seg bevisst det ansvaret de har. Det er naturlig at de også ønsker regelverket presisert så tydelig som mulig.

Som for mange av pliktene som påligger trafikantene, er det imidlertid sånn at ansvaret må avhenge av en vurdering av det konkrete forholdet, dvs. hva som med rimelighet kan kreves av sjåføren i den konkrete situasjonen. Da kan type kjøretøy, antall passasjerer, trafikk og værforhold være momenter som spiller inn i aktsomhetsvurderingen. Det er imidlertid også gode grunner til å nyansere mellom de krav som stilles til førere av privatbiler, og de krav som stilles til bussjåfører når det gjelder muligheten til å kunne følge opp passasjerer under 15 år og deres bruk av bilbelte underveis i kjøringen. Her må det skilles mellom plikten til å informere når man starter reisen, og muligheten til å følge opp underveis i kjøringen, da det etter vår mening er sånn at bussjåføren må ha hovedblikket sitt på den trafikale situasjonen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:48:53]: Jeg er veldig glad for at statsråden er klar og tydelig på dette. Representanten Langeland, som også representerer et av regjeringspartiene, var i går ute og sa at han var helt enig med meg i at det var viktig å få disse klare og tydelige presiseringene som gjør at sjåføren ikke blir rammet hvis han har fulgt opp den informasjonsplikten han har som sjåfør. Jeg vil likevel håpe at statsråden vil gå inn og se på regelverket en gang til. Sånn som jeg oppfatter det nå, er statsråden veldig tydelig på at hun er enig i det jeg har tatt opp her. Hun sier også at politiet i den enkelte sak må ta hensyn til alle de tingene. Men det vil fortsatt være usikkerhet rundt det hvis man i regelverket ikke er enda klarere og tydeligere på at hvis man har oppfylt informasjonsplikten sin – kanskje burde man sørge for at busselskapene har skilt hvor det står at alle skal bruke setebelte i bussen – og gjort alt man kan for å forsikre seg om at passasjerene bruker setebelte, kan man ikke straffe en sjåfør for det som da eventuelt skulle skje.

Statsråd Marit Arnstad [11:49:58]: Det er slik at forskriftens § 1 første ledd bokstav c sier litt mer om hva det innebærer å oppfylle informasjonsplikten. Der står det at informasjonsplikten vil være oppfylt dersom passasjerene er informert om plikten til å bruke bilbelte enten direkte fra bussjåføren, ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler eller ved hjelp av skilt. Det er grunn til, når det gjelder bussjåførers ansvar, å skille mellom plikten til å informere og muligheten til å kunne følge opp underveis i kjøringen, for det er ingen tvil om at underveis i kjøringen må sjåførens aktsomhet først og fremst være rettet mot kjøring av bussen og det trafikale bildet.