Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. oktober 2012 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Bent Høie (H) [11:15:14]: «Ventetiden for behandling av pasienter med rus og psykiatriske lidelser har de siste årene vært omkring 60 uker, men har i det siste økt dramatisk. Prioriteringsveiledere anbefaler maksimal ventetid på 12 uker. Samtidig ser vi at langtidsplasser i Helse Sør-Øst legges ned, ved Nybøle og Phoenix Haga.

Vil statsråden foreta seg noe for å sikre at disse institusjonene kan brukes for å redusere køene og ventetiden til langtidsplasser?»

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:15:45]: En betydelig andel pasienter med rusavhengighet har også til dels omfattende psykiske lidelser og er derfor særlig sårbare. Disse skal sikres et godt behandlingstilbud.

Som kjent har Helse Sør-Øst nylig gjennomført anskaffelser på rusfeltet, der de har kjøpt behandlingstjenester for rusavhengige for nær 720 mill. kr. Det er en økning på 100 mill. kr sammenliknet med tidligere anskaffelser på dette feltet, og slik sett i tråd med regjeringens prioriteringer, og altså en opptrapping.

To ideelle virksomheter har ikke fått fornyet sine avtaler, to andre har henholdsvis fått utvidet sin avtale og har fått ny avtale. For regjeringen er samarbeid med ideelle virksomheter viktig. Særlig på rusfeltet har vi lang tradisjon i slikt samarbeid. Dette vil fortsette og videreutvikles. Jeg er glad for at regjeringen har underskrevet en avtale med Frivillighet Norge om hvordan samarbeidet med ideell sektor skal videreutvikles og styrkes. Jeg tror at denne avtalen legger grunnlag for et utvidet og faglig viktig samarbeid, til pasientenes beste.

Representanten Høie viser til at ventetiden til behandling for pasienter med rusrelaterte og psykiske lidelser har vært omkring 60 uker, og at denne ventetiden har økt dramatisk i det siste. Her er det viktig å skille mellom den ventetiden som følger av den individuelt fastsatte behandlingsfristen som spesialisthelsetjenesten fastsetter, og den ventetiden som oppstår bl.a. fordi pasienten ikke ønsker å motta tilbudet, men heller velger å vente på ledig kapasitet i en bestemt institusjon.

Ifølge tall fra Norsk pasientregister var gjennomsnittlig ventetid 72 dager i 2011 for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er en nedgang på to dager fra året før. For pasienter innen psykisk helsevern var den gjennomsnittlige ventetiden 54 dager, en nedgang på to dager fra 2010. På nettjenesten Fritt Sykehusvalg ligger informasjon om at ventetiden for innleggelse for pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse varierer fra 1 uke til 52 uker i Helse Sør-Øst, avhengig av om det er innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller innen psykisk helsevern. Denne ventetiden angir behandlingsstedenes skjønnsmessige vurdering av hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å vente før det blir en ledig plass ved den valgte institusjonen.

Representanten Høie etterlyser i mange sammenhenger mer konkurranse i helsesektoren, også innen rusfeltet. I denne saken har Helse Sør-Øst gått bredt ut for å få inn gode tilbud til pasientene. Det er ikke overraskende at ikke alle får gjennomslag, og jeg kan forstå at de ansatte og brukere ved de to nevnte institusjonene er skuffet. Det avgjørende er at alle pasienter får gode faglige tilbud. Det har Helse Sør-Øst forsikret meg om at de får. Regjeringen har, så langt det har vært mulig, skjermet ideelle organisasjoner for konkurranse fra kommersielle. Jeg er glad for at Helse Sør-Øst nå har inngått langsiktige avtaler med ideelle organisasjoner innen rusfeltet.

Bent Høie (H) [11:18:39]: Den omleggingen i behandlingstilbudet som nå skjer i Helse Sør-Øst, innebærer en redusert bruk av langtidsbehandlingsplasser og en dreining over til kortere behandlingstid og større bruk av poliklinikk. Dette er en omlegging som i styresaken til Sykehuset Østfold beskrives som nasjonale føringer, når man i forbindelse med Østfoldklinikken legger ned ytterligere ni–ti plasser når denne flyttes. Samtidig forsvinner 28 plasser fra Phoenix Haga og 16 plasser fra Nybøle. Dette er plasser det er behov for. Det er over 3 000 mennesker som står i kø for denne typen behandling, som virker. Så mitt enkle spørsmål til helseministeren er: Er det på grunn av manglende behov at helseministeren sitter og ser med ro på at så viktige og gode behandlingstilbud legges ned?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:19:41]: Som jeg sa, er det bevilget 100 mill. kr mer til å kjøpe denne typen tjenester. Det at man går fra langtidsbehandling og mer i retning av poliklinisk behandling, er ikke et uttrykk for at det er dårligere behandling av pasientene. Det er et uttrykk for at man forsøker å ha tilbud som svarer på de helsefaglige behovene pasientene har.

Når det gjelder valget av samarbeidsinstitusjoner, valget av de tilbudene som er kommet inn på Helse Sør-Østs anbud, har ikke jeg grunn til å stille spørsmål ved de valgene som det regionale helseforetaket har gjort. Jeg har sett nøye på det anbudet som ble sendt ut, det er meget detaljert og meget grundig, og jeg har grunn til å tro at de her har foretatt gode valg. De har også valgt forskjellige typer aktører, også blant de ideelle. Som jeg sier: Det er veldig tydelig at de som i dag får behandling ved de institusjonene som representanten Høie nevner, skal få god og faglig oppfølging i forlengelsen, det har jeg fått forsikringer om.

Bent Høie (H) [11:20:44]: Helseministeren gjentar her det samme som helsebyråkratene i foretakene sier, at man på en måte skal gi en bedre behandling ved å gi kortere og mer poliklinisk behandling. Jeg er veldig spent på å få den faglige dokumentasjonen for den påstanden.

Helsedirektoratet har evaluert opptrappingsplanen for rusfeltet. De konkluderer bl.a. med at det er behov for en økning i avrusningsplasser med mulighet for påfølgende langtidsbehandling. Det vil ha økt prioritet.

Jeg har til nå ikke fått en eneste henvendelse på rusfeltet som går i den retning som helseministeren sa. Høringen som helse- og omsorgskomiteen hadde i går, om stortingsmeldingen om rus, var entydig på at det er behov for å prioritere opp langtidsplasser.

Hvor har Helse- og omsorgsdepartementet det fra at denne pasientgruppen vil være tjent med mer poliklinisk behandling og kortere behandling?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:21:41]: Det ligger jo ikke noe i mitt svar som sier at det ikke kommer til å være langtidsplasser også i fremtiden. Men jeg tror at hvis man ser på det store bildet over år, ser man at tanken om at langtidsplasser er det dominerende tilbudet for folk med disse kompliserte, sammensatte lidelsene, er mindre enerådende. Det vil si at det er større bredde og mer varierte typer tilbud som tilbys. Det å få til tidlig intervensjon, tidlige tilbud til folk som sliter med disse kompliserte lidelsene, er viktig. Der spiller de politikliniske tilbudene en viktig rolle.

Men som sagt: Det skal her være en kombinasjon av forskjellige, tilpassede typer tilbud. Jeg har ingen grunn til å stille spørsmål ved de faglige vurderingene. Som representanten vil forstå av mitt svar: Det er jo ikke slik at dette er gjort av ressursbesparende hensyn. Her er det faktisk økning i bevilgningene til dette formålet, basert på den faglige vurderingen. Men jeg er selvfølgelig til disposisjon for representanten til å frembringe ytterligere faglige begrunnelser, om han skulle ønske det.

: