Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Lars Joakim Hanssen.

Lars Joakim Hanssen (FrP) [11:45:41]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«De siste 10 årene har vi sett en betydelig nedgang i antall gårdsbruk. Bare i Hedmark har det blitt mørkt i mer enn 2 000 gårdsbruk siden årtusenskiftet. Dette skjer til tross for at et betydelig tollvern skal beskytte næringen.

Ser statsråden at det er andre virkemidler som skal til for at færre gårdsbruk legges ned?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:46:20]: Jeg synes for så vidt det er bra at representanten Bredvold, og nå representanten Hanssen, er bekymret for at gårdsbruk legges ned, også i vårt hjemfylke Hedmark. Men jeg må si at det framstår litt som krokodilletårer, siden representanten Hanssen representerer et parti som ville sørget for vesentlig sterkere nedlegging av gårdsbruk dersom landbrukspolitikken deres ble gjennomført, og da som en følge av en brutal lønnsomhetssvikt i landbruket, ikke på grunn av økt produktivitet og teknologiframgang, som er en av hovedårsakene til bruksendringene som vi ser nå.

Tilstrekkelige inntektsmuligheter er avgjørende for at mange nok skal finne det interessant å produsere mat og drive gårdsbruk i det nokså kalde høykostlandet Norge – det kalde og bratte landet vårt. Regjeringen legger derfor stor vekt på å bedre inntektsmulighetene i jordbruket. I det arbeidet er tollvernet en bærebjelke. Norske bønder må ha en pris for sine produkter som står i forhold til kostnadene. Uten et velfungerende tollvern ville vi ikke ha det. Prisinntektene utgjør to tredeler av bøndenes bruttoinntekt.

Det er riktig, som representanten antyder, at tollvern ikke kan være det eneste virkemidlet, og særlig ikke i arbeidet med å opprettholde en variert bruksstruktur og landbruk over hele landet. Derfor bruker vi også flere andre virkemidler, særlig budsjettstøtten er viktig. Høye prisinntekter kommer særlig de store volumprodusentene i sentrale områder, som f.eks. rundt Mjøsa der jeg bor, til gode. Det er gjennom andre virkemidler vi driver distrikts- og strukturpolitikk for å ta i bruk landbrukets ressurser i dal- og fjellbygder over hele landet, à la Østerdalen i vårt fylke.

Det er gjennom budsjettstøtten vi gir ekstratilskudd til mindre bruk for å kompensere for kostnadsulempene de har. Det er der vi har fraktordningene som reduserer geografiske ulemper, det er der vi har velferdsordningene som er avgjørende for en levelig bondehverdag, og det er der vi har midler til ny næringsutvikling for økt verdiskaping og flere bein å stå på på norske gårder. Budsjettstøtten virker sammen med tollvernet, samvirkets rolle med mottaksplikt, med kvoteordningen og konsesjonsregulering til å sikre lønnsomhet og variert bruksstruktur over hele landet.

Det meste av det jeg nå har vist til, vil jo Fremskrittspartiet redusere eller avvikle. De foreslår årlig å kutte 7 mrd. kr på jordbruksavtalen, og de vil redusere tollvernet. Ble dette gjennomført, ville nettoinntekten i jordbruket stort sett vært borte fra det første året. Det hjelper ikke å kompensere med skattelette når man ikke har noe å skatte av.

De som er opptatt av et levende landbruk over hele landet, bør sette pris på regjeringens vilje og evne til å bruke et variert sett av virkemidler for å oppnå nettopp et levende og godt landbruk, og at vi også er villig til å ha et velfungerende tollvern som sikrer avsetning av norske landbruksprodukter.

Lars Joakim Hanssen (FrP) [11:49:15]: Kun 14 pst. av norske bønder driver landbruk på heltid. Mange unge velger bort yrket fordi det er vanskelig å drive på heltid. Er statsråden enig i at rigide regler som delingsforbud, makspris på landbrukseiendommer, boplikt og produksjonstak vanskeliggjør muligheten for folk til å kunne drive landbruk i Norge på heltid?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:49:45]: I norsk jordbruk i dag er det over 50 000 årsverk. Det er over 40 000 årsverk i norsk næringsmiddelindustri og den landbaserte næringsmiddelindustrien. Det er en betydelig og stor næring som betyr enormt for store deler av landet. Det er en av landets desidert største næringer når du tar næringsmiddelindustrien og landbruket og ser det sammen. Vi har et mål om å øke produksjonen, øke matproduksjonen – ikke redusere den – for vi ønsker å ha den verdiskapingen, og vi mener også det er en fordel for Norge å ha en viss grad av selvforsyning av mat sånn at vi ikke er helt avhengige av import. Så regjeringens mål er å øke produksjonen – ikke rive ned, som er Fremskrittspartiets målsetting. De virkemidlene vi bruker i landbrukspolitikken, er nettopp for å sikre at vi kan bruke landets arealer – om det er i de mest sentrale strøk rundt Oslofjorden, Mjøsa, i Finnmark, eller i dalstrøk som Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Lars Joakim Hanssen (FrP) [11:50:41]: Hver dag legges tre gårdsbruk ned. Vi har for ikke mange måneder siden vært gjennom en smørkrise. Som følge av smørkrisen opphevet myndighetene produksjonstaket midlertidig på produksjonen av melk for å motvirke økende krise. Det klarte man. Så går man tilbake til samme rigide regelverk med produksjonstak.

Ser statsråden at det er systemet det er noe feil med i landbruket?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:51:12]: Svaret på det er nei. Hvis du tar melk som et eksempel, så er jo noe av utfordringen der at vi bruker bare en liten andel av melken til smør, altså melkefettet, og godt over 90 pst. må vi bruke til andre typer produkter. Så hvis vi bare hadde økt melkeproduksjonen for å dekke hele smørbehovet som er akkurat nå, hadde vi ikke hatt avsetning for resten av melken, og over 90 pst. av melken hadde vi ikke hatt noe sted å bruke. Derfor er det en reguleringsimport av smør som nå markedsregulator foretar.

Men vi har et godt system i Norge, og det gjør at vi får brukt ressursene rundt i hele Norge, brukt gressarealene rundt i hele Norge, og det er mange som er villige til å investere og satse. Regjeringen kommer til å stimulere til mer satsing innenfor landbruket i årene som kommer, fordi vi ønsker å øke nasjonalproduksjonen og ha en matproduksjon basert på norske ressurser, som skaper verdiskaping og arbeidsplasser rundt omkring i hele landet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.