Øyvind Håbrekke (KrF) [11:37:00]: «Raundalen-utvalget foreslår i NOU 2012: 5 at prinsippet om utviklingsfremmende tilknytning skal legges til grunn for barnevernets arbeid og ved vurdering av terskelen for omsorgsovertakelse. Tilknytning forutsetter stabile relasjoner. Statsråden erkjenner at det ikke eksisterer oversikt over antall flyttinger av barn i barnevernet.

Vil statsråden sørge for at det foreligger oversikt over omfang av flyttinger før Stortinget skal behandle viktige avveininger i barnevernet og organisering av framtidens barnevern?»

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:37:42]: La meg igjen starte med å takke for spørsmålet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i løpet av 2011 var 2 700 flyttinger av barn i barnevernet. En del av disse flyttingene er planlagte flyttinger fra ett tiltak til et annet, andre flyttinger er utilsiktet, slik som når barnet flytter fra en fosterhjemsplassering som ikke fungerer.

Kommunen registrerer flytting for alle barn i barnevernet med ett eller flere nye plasseringstiltak i statistikkåret, dersom det nye plasseringstiltaket har ført til flytting av barnet. Noen barn flytter fra hjemmet, mens andre flytter fra beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon. Av de barna som flyttet, var det i underkant av 81 pst. som bare flyttet én gang i løpet av 2011. 417 barn flyttet to ganger i løpet av 2011. Blant disse barna finner vi barn som først har blitt flyttet i beredskapshjem, deretter f.eks. i fosterhjem, og barn som f.eks. først er flyttet til en akuttinstitusjon for utredning, deretter i varig plassering. Så alle flyttinger er ikke utilsiktet eller uønsket.

Når et barn flyttes fra sitt opprinnelige hjem, er det ofte slik at barnet i en kortere periode bor i et beredskapshjem. Det er viktig å bruke god tid i arbeidet med å finne et egnet fosterhjem som kan bidra til at barnet får et stabilt opphold. Godt forarbeid er viktig for å redusere risikoen for utilsiktede flyttinger. Andre ganger oppholder barnet seg midlertidig på en institusjon for utredning, for deretter å bli plassert i et individuelt tilpasset tiltak. I disse tilfellene skjer flyttingen på en godt planlagt måte som er tilpasset barnets behov.

Jeg deler representantens bekymring for de flyttingene som skjer utilsiktet, altså de ikke-planlagte flyttingene. For å få mer kunnskap om de faktiske omstendighetene rundt flyttinger av barn i barnevernet må det foretas kvalitative studier. Enheten for kognitiv utviklingspsykologi, EKUP, ved Universitetet i Oslo forsker på dette området, med finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Fosterhjem for barns behov er et annet Bufdir-støttet treårig forskningsprosjekt, som gjennomføres av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest, RKBU Vest. Et av delprosjektene handler om utilsiktet flytting fra fosterhjem. Formålet er å utvikle en samlet definisjon av utilsiktet flytting, kartlegge omfang og mønstre og hva som kan gjøres for å redusere antallet, samt gjennomføre en spesiell evaluering av tiltaket Ungdomsfamiliene i Akershus. I tillegg gjør vi nå omfattende endringer i kommunenes rapportering til SSB. Men utvidelse av datagrunnlaget kommer for sent til at de kan inngå i grunnlagsmaterialet for gjennomgangen av organisering av barnevernet, som jeg vil oversende Stortinget våren 2013.

Vi har et solid kunnskapsgrunnlag for å hevde betydning av stabile relasjoner i barns liv. Vi vet at det forekommer utilsiktede flyttinger, og vi vet også at gode barnevernsfaglige vurderinger, utredninger og et differensiert og godt tiltaksapparat kan forebygge utilsiktet flytting. Derfor har vi nå begynt å systematisere kunnskapen om utilsiktet flytting. Vi har ikke eksakte tall, men vi har et godt grunnlag for å ta andre grep som kan sikre barn tilknytning.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:40:51]: Jeg takker for svaret og hører hva statsråden sier, men jeg vet ikke om vi har helt samme virkelighetsoppfatning. Det får den videre diskusjonen vise.

For det første må vi holde fast ved at flytting for et barn, spesielt et sårbart barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, er en tragedie. Om det så er barnevernsfaglig utredning, om det så er planlagt fra et beredskapshjem til et fosterhjem, er det faktisk veldig opprivende for en unge å måtte oppleve det. Så all flytting må ønskes redusert til et minimum.

Det andre er at KS og Fosterhjemsforeningen er krystallklare på at de tallene som SSB oppgir, ikke er riktige – sannsynligvis sterkt undervurdert. Så spørsmålet blir: Vil statsråden sørge for at vi får et faktagrunnlag som gjør at vi kan ta stilling til dette og vurdere det når Stortinget skal vurdere hele barnevernet våren 2013?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:41:57]: La meg først bare få understreke at fra 2013 gjør vi omfattende endringer i kommunenes rapportering til SSB, som gjør at vi får et bedre grunnlag bl.a. for å foreta longitudinelle studier, altså langvarige studier, for å se hvordan det går med barna.

Jeg må også si meg enig i utgangspunktet, at flyttinger kan være veldig opprivende for barn, og stort sett er de det. Men det kan også være bra for barn å bli flyttet hvis omsorgsbasen de har, er så skadelig for dem at det f.eks. kan skade deres utvikling. Derfor er jeg veldig positiv til forslagene i Raundalen-utvalget om å innføre et nytt prinsipp som handler om et utviklingsstøttende prinsipp, i tillegg til de prinsippene som allerede ligger der, og at man i større grad tar utgangspunkt i barns behov for tilknytning og samspill.

Det er også mye spennende forskning i dette materialet som nettopp viser barns behov for å ha stabilitet, ha en god omsorg, ha gode rammer rundt seg, og i hvert fall ikke omsorgsrammer som skader deres funksjon eller helse senere i livet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:43:09]: Jeg vil vel presisere mitt spørsmål på følgende måte: Når Raundalen-utvalget ønsker å legge inn et nytt prinsipp som utviklingsstøttende tilknytning som prinsipp for vurdering av omsorgsovertakelse, må det være helt fundamentalt at hvis vi som samfunn skal ta over ansvaret for en unge, må vi gi dem tilknytning. Hvis ikke er det omsorgssvikt i offentlig regi. Det føler jeg at statsråden må ta mer på alvor i sitt svar, for vi snakker om flyttinger innenfor barnevernet. Det er det vi snakker om.

Hvordan kan vi vurdere Raundalen-utvalgets prinsipp om tilknytning som terskel for omsorgsovertakelse hvis vi skal behandle det uten å vite om ungene får tilknytning i barnevernet, for det er faktisk det vi snakker om. Nå er det altså et halvt år igjen til Stortinget skal gjøre disse vurderingene, og da bør det være rikelig tid til at statsråden i hvert fall kan skaffe seg et bedre oversiktsbilde over hvor mange ganger unger gjennomsnittlig flytter i barnevernet. Vil statsråden sørge for det?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:44:16]: Jeg er noe overrasket over intensiteten her nå, for jeg er helt enig i at det er behov for å redusere antallet flyttinger når det er utilsiktede flyttinger og uønskede flyttinger. Flyttinger som er ønsket, kan være hvis det er åpenbart at barnet ikke har det bra, hvis barnet f.eks. skal utredes, eller hvis man finner ut at det er andre typer forhold som vil være bedre for disse barna, men da må det være planlagt.

Personlig er jeg blitt sterkt berørt av en masteroppgave som har blitt forelagt oss i det siste, «Hør på meg», som er utarbeidet av Janne Berge. Den handler om hvordan man bl.a. gjennom å høre på barn og lytte skikkelig til barn kan bidra til mer stabile relasjoner og færre flyttinger. Jeg mener vi bør sørge for at vi i større grad lytter til barna. Derfor har vi også foreslått flere endringer når det gjelder lovverket. Så må vi også følge opp med praksis og kompetanseheving. Også den styrkinga som vi nå gjør av det kommunale barnevernet og av tilsyn, vil bidra til at vi reduserer antallet utilsiktede flyttinger.