Camilla Storøy Hermansen (KrF) [11:23:37]: «Møre og Romsdal har eit aktivt næringsliv, og fylket har betydeleg eksport av varer til Europa. Effektive transportløysingar er svært viktig for verdiskapinga i fylket. Dessverre vert gods i for stor grad transportert på eit overbelasta og nedslite vegnett.

Kva vil statsråden gjere for å få meir gods over frå veg til sjø, og kva vert gjort for å betre kvaliteten på vegnettet i Møre og Romsdal?»

Statsråd Marit Arnstad [11:24:07]: Som det framgår av Nasjonal transportplan for 2010–2019, som ble lagt fram i 2009, innebærer regjeringens godstransportstrategi både en sektoreffektivisering, dvs. en utnyttelse av de ulike fortrinnene til de ulike transportmidlene, og også egne tiltak for overføring av transport fra vei til jernbane og sjø og tilrettelegging for kombinerte transporter.

Nasjonal transportplan innebærer jo en sterk satsing på samferdsel med en økning i bevilgninger på 45 pst. i forhold til forrige NTP. Den økte satsingen vil føre til en kraftig forbedring av forholdene for både person- og godstransporten og er den viktigste delen av regjeringens godstransportstrategi. Gjennom statsbudsjettet for 2013, som ble lagt fram på mandag, er de økonomiske rammene for første fireårsperiode av NTP 2010–2019 fulgt opp fra regjeringens side. For Møre og Romsdal betyr det at gjennomføringen av store og viktige prosjekter som Kvivsvegen og Renndalen-Staurset på E39 vil bli videreført og gjennomført. I disse dager starter også utbyggingen av Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på E136.

Et annet tema som også er viktig for et fylke som Møre og Romsdal, er rassikring. Nasjonal transportplan innebærer også en sterk satsing på rassikringstiltak, og Møre og Romsdal har fått en stor andel av de midlene på både riksveinettet og fylkesveinettet. På riksveinettet pågår rassikring av både Hjartåberga på E39 og Oppdølsstranda på riksvei 70, i tillegg til Vågstrandstunnelen på E136. På fylkesveinettet gis det nå betydelige statlige tilskudd til rassikringen av fylkesvei 60 mellom Røyr og Hellesylt.

Jeg har også lyst til å nevne at gjennom forvaltningsreformen har regjeringen dessuten styrket bevilgningene til fylkesveinettet med over 1 mrd. kr per år. I tillegg kommer rentekompensasjonsordningen som har utløst en ny aktivitet i fylkene for 2 mrd. kr årlig. Også her er Møre og Romsdal blant de fylkene som får høyest tilskudd.

Alt i alt viser dette at denne regjeringen gjør svært mye for å løse de store utfordringene vi står overfor i transportsektoren. Jeg deler representantens vurderinger av at det er viktige og store utfordringer når det gjelder både veisektoren og overføring av gods fra vei til bane og sjø. Men denne regjeringen er godt i gang med prioriteringene innenfor dette området.

Camilla Storøy Hermansen (KrF) [11:26:46]: Eg takkar statsråden for svaret.

Vi er glade for kvar ei krone og kvart eit prosjekt innan samferdsel. Men trass i statsrådens rosande ord om situasjonen i Samferdsels-Noreg, er eg likevel ikkje heilt roa. Det er eit enormt vedlikehaldsetterslep på vegnettet i Møre og Romsdal, faktisk 3,1 mrd. kr, og betra infrastruktur er eit av dei viktigaste tiltaka for å betre vilkåra for industri og næringsliv.

Meiner statsråden at forslaget til statsbudsjett for 2013 som vart lagt fram på måndag, gir det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å ta igjen vedlikehaldsetterslepet og betre vegane i Møre og Romsdal og resten av landet?

Statsråd Marit Arnstad [11:27:30]: Det er riktig at det er et stort etterslep på vedlikeholdssiden på veinettet. Det er et etterslep som er bygd opp over mange, mange år, og det er klart at det er ikke gjort på ett statsbudsjett å ta igjen hele det etterslepet. Men jeg er av den oppfatning at årets budsjett er en sterk satsing når det gjelder både drift og vedlikehold, og også når det gjelder nyinvesteringer på veinettet vårt.

Det er slik at regjeringen har prioritert at vi skal bruke til sammen 17,8 mrd. kr på veiformål neste år. Det er en økning på 1,6 mrd. kr i forhold til i fjor. En stor andel av de midlene går også til å vedlikeholde det eksisterende veinettet. Slike tiltak får kanskje ikke bestandig like mye oppmerksomhet som de nye investeringene, men det er etter regjeringens oppfatning meget viktige tiltak i tiden framover.

Camilla Storøy Hermansen (KrF) [11:28:25]: Igjen takkar eg for svaret.

Eg vil ha fokus litt over på transport til sjø igjen. Vegane vert fylte opp med godstransport, og delen aukar stadig. Kvar dag rullar det 500 trailerar berre på E136 ut frå Møre og Romsdal, og vi kan leggje på mange fleire på dei andre vegane. Dette skapar eit meir farefullt og nedslite vegnett, og i tillegg utgjer tungtransporten betydelege klimautslepp.

For å minske både risiko på vegane, slitasje på vegane og ikkje minst klimautsleppa, er det behov for å flytte meir av godstransporten frå veg til sjø. Det er fleire ting som er avgjerande for å flytte meir gods frå veg til sjø, og ei av utfordringane er lite fungerande og samkjørte logistikknutepunkt. Hamnene er kommunale, vegane er anten regionale eller nasjonale, og jernbanen er statleg.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til auka samhandling mellom dei forskjellige nivåa for å betre logistikknutepunkta i Noreg, og for å betre leggje til rette for at godstrafikken i større grad vert flytta frå veg til sjø?

Statsråd Marit Arnstad [11:29:27]: Som jeg viste til, er altså overføring av gods fra vei til bane og sjø en viktig del av inneværende NTP fra 2010–2019, men det er ingen tvil om at det også vil være en meget viktig del av arbeidet fram mot den neste nasjonale transportplanen, som skal framlegges i løpet av vårsesjonen.

Jeg kan ikke forskuttere utfallet av det pågående NTP-arbeidet, men jeg kan forsikre om at spørsmålet om å få en bedre sammenheng mellom både veinettet, banenettet og også godstransport over sjø er en viktig del av det arbeidet. Blant annet er regjeringen opptatt av spørsmål om en egen nærskipsstrategi, fordi vi også ser dét som en viktig bit av å få realisert mer gods over fra vei til sjø. I budsjettet for 2013 har vi foreslått å sette av 25 mill. kr til oppfølging av den nærskipsstrategien. Det er også ting vi tar med oss inn i neste Nasjonal transportplan.

Så har representanten helt rett i at her er det mange aktører som er nødt til å samarbeide best mulig.