Dagsorden

• Formalia

• Sak nr. 1 [09:04:56]

  Interpellasjon fra representanten Hadia Tajik til kunnskapsministeren:
  «Skal lærere få bedre tid til å undervise elevene, må flere yrkesgrupper få naturlig innpass i skolen. Tidsbrukundersøkelsen fra 2008 viste at 70 pst. av de spurte grunnskolelærerne flere ganger i uken må ta vare på elever sosialt. 50 pst. måtte daglig eller flere ganger i uken gripe inn og løse konflikter. Dette er oppgaver som f.eks miljøarbeidere, helsesøstre, sosionomer og vernepleiere vil kunne gjøre like godt, endog bedre, samtidig som læreren får frigjort tid til å gjøre det han eller hun er aller best til: å undervise elevene. Skal vi få dette til, står vi overfor to utfordringer: å bedre rekrutteringen av ulike yrkesgrupper til Skole-Norge samt å sikre arbeidsrutiner der en flerfaglig personalressurs kan brukes best mulig.
  Hvordan vil statsråden bidra til at flere yrkesgrupper får naturlig innpass i skolen?»
  

  Se video

• Sak nr. 2 [09:52:49]

  Interpellasjon fra representanten Linda C. Hofstad Helleland til kunnskapsministeren:
  «Undervisning om vold og overgrep mot barn er svært mangelfull i dagens barnehageutdanning. I 2010 sendte barnehagene 588 av 8 443 voldsmeldinger til barnevernet. Det er store mørketall når det gjelder overgrep mot barn, og Justis- og beredskapsdepartementet har anslått at 100 000 barn hvert år blir utsatt for eller er vitne til vold. Ifølge NOVA utsettes 15 pst. av alle jenter og 7 pst. av alle gutter for seksuelle overgrep i Norge. Rundt halvparten av disse overgrepene skjer når barnet er mellom 0 og 6 år.
  Hva vil statsråden gjøre for å gi dagens ansatte i barnehagesektoren nødvendig kompetanse i å gjenkjenne symptomer på at barn er utsatt for vold og overgrep, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for at ansatte i barnehager og skoler er kjent med og oppfyller sin varslingsplikt?»
  

  Se video

• Sak nr. 3 [10:48:35]

  Interpellasjon fra representanten Tord Lien til kunnskapsministeren:
  «Kunnskap skapt i instituttsektoren er en sentral premissleverandør for forvaltning og politikk. Ryddes usikkerhet om forskningsresultatene av veien, åpnes det også for at det er politiske prioriteringer og ikke kunnskapsgrunnlaget som blir gjenstand for debatt. Instituttene konkurrerer imidlertid på særs ulike vilkår om forskningsmidlene, selv de instituttene som er innenfor basisfinansieringsordningen. Noen institutter henter 95 pst. av sine inntekter fra forskjellige konkurransearenaer, mens andre institutter får opp mot 70 pst. av sine inntekter over statsbudsjettet, ofte fra ett departement. Denne praksisen er urettferdig, skaper sektorisering av kunnskapsgrunnlaget, medfører debatt om kunnskapens legitimitet og gjør brobygging mellom instituttene og kompetansemiljøene vanskelig.
  Hva mener statsråden kan gjøres for å redusere disse utfordringene?»
  

  Se video

• Sak nr. 4 [11:37:36]

  Interpellasjon fra representanten Anne Tingelstad Wøien til kunnskapsministeren:
  «Antallet såkalte frafallselever i videregående opplæring har i mange år vært veldig høyt. Nye tall viser endelig en nedgang i frafallsstatistikken. Selv om ett prosentpoeng færre elever droppet ut av sitt utdanningsløp fra 2010 til 2011, er det fortsatt en sløsing med menneskelige ressurser og samfunnets ressurser at en så stor andel slutter eller ikke består videregående opplæring. Særlig er frafallet stort blant yrkesfagelevene. For denne regjeringa er det en hovedsak å få flest mulig ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert for å gi en ekstra mulighet til å forbedre resultatene i siste halvdel av 10. klasse.
  Hvilke erfaringer er gjort så langt med Ny GIV, og hvilke andre og mer permanente virkemidler kan statsråden se for seg å ta i bruk for å nå målsettinga om at alle elever skal oppnå sluttkompetanse?»
  

  Se video

• Sak nr. 5 [12:28:25]

  Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren:
  «Ifølge Amnesty International og Europarådet utgjør de ulike romfolkgruppene mellom 10 og 12 millioner mennesker. Romfolket blir utsatt for systematisk diskriminering en rekke steder i Europa. Mange romfolk lever i fattigdom og opplever stadige brudd på menneskerettighetene. I Norge er det, ifølge Amnesty International, 10 000 romer. Den økonomiske og sosiale situasjonen til denne gruppa har ført til at flere lever av å tigge, og flere barn går ikke på skolen. Norge har forpliktet seg gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter til å ivareta romfolkets sosiale og kulturelle rettigheter.
  På hvilken måte vil statsråden ta ansvar for at vi tar vare på kulturen og historien til de norske romene, og hvordan vil statsråden bidra til at forfølgelsen stanser, og at den økonomiske og sosiale situasjonen for romfolkene i Europa forbedres, slik at de ikke behøver å tigge?»
  

  Se video

• Referatsaker