Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:32:11]: «I en kronikk i Aftenposten 12. februar 2008 skrev fylkesmann Sigbjørn Johnsen at OPS-prosjekter gir dyr finansiering, men at «mye tas igjen ved raskere og mer effektiv utbygging». Dette reflekterer en tankegang om at utbyggingstempo og organisering er viktig for å sikre gode prosjekter. I Aftenposten 10. mai 2012 framkommer det at uforutsigbarhet i finansiering gir merkostnad i milliardklassen. Trygg finansiering gir mer vei for pengene.

Vil statsråden sikre at igangsatte prosjekter realiseres uten utsettelse?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:49]: Jeg er enig i at det er viktig med en trygg finansiering av veiprosjekter. Det er ivaretatt gjennom det budsjettsystemet vi har i dag, som legger til rette for en rasjonell gjennomføring av prosjekter. Hvert år vedtar Stortinget en rekke store utbyggingsprosjekter som gir det ansvarlige departementet fullmakt til å inngå kontrakter som forplikter staten i framtidige budsjettår.

Regjeringen har også tatt initiativ til å skjerme særskilte samferdselsprosjekter ved å prosjektfinansiere dem på egne poster i statsbudsjettet. Det gir både Statens vegvesen og Jernbaneverket økt mulighet til å se utbyggingen av hele strekninger i sammenheng, og faktisk også å se utbygging av vei- og jernbanestrekninger i sammenheng, slik at en kan sikre en best mulig og en mest mulig effektiv utbygging.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:33:45]: Takk for svaret.

At særskilte prosjekter får den beskyttelsen, er veldig hyggelig. Men kan statsråden garantere at alle igangsatte prosjekter vil kunne fullføres uten at en må ta en pause fordi det mangler litt penger her og der?

Bakgrunnen for dette er at Econ har gjort en analyse som det, som nevnt, er referert til i Aftenposten. Der sies det at det er fare for at vi vil tape 1,4 mrd. kr på at det blir pause i igangsatte veiprosjekter og andre infrastrukturprosjekter, nettopp fordi finansieringen ikke kommer så jevnt og trutt som det en hadde håpet. Det er noe som fylkesmann Sigbjørn Johnsen advarte mot, men som finansminister Sigbjørn Johnsen åpenbart ikke er like opptatt av, når han hele tiden advarer mot å finansiere ting på en annen måte i dag. Dette er altså en dyrere måte å gjøre det på.

Fylkesmann Johnsen hadde sett lyset. Det er litt rart at finansminister Johnsen har kommet til et mørkt kontor. Men han kan få se lyset på ny i stortingssalen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:34:45]: Jeg ser meg selv i speilet hver morgen, og jeg gjenkjenner ansiktet. Det er en fordel i politikken.

Når det gjelder det som nettopp var et poeng i den kronikken, nemlig at en skal sikre en effektiv gjennomføring av offentlige investeringer, er finansministeren kanskje en av dem som er mest opptatt av det – det å få mest mulig ut av kronene, få mest mulig vei, få mest mulig helse, få mest mulig utdanning for de kroner som vi bevilger i statsbudsjettet.

Jeg kan love representanten Solvik-Olsen at finansministeren er veldig opptatt av hvordan samfunnet bruker pengene sine, men jeg er en sterk tilhenger av at vi skal synliggjøre pengebruken, ikke minst over statsbudsjettet. Det er derfor vi advarer så sterkt mot å finne alle mulige krumspring for å gi et inntrykk av at det finnes gratispenger til ulike gode formål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:42]: Jeg må bare si til finansministeren at Fremskrittspartiet også vil advare sterkt mot å bruke krumspring eller forsøke å gjemme vekk bevilgninger. Men dette handler om hvordan en lager systemer, hvordan en behandler like infrastrukturtilnærminger på ulik måte.

I dag er det sånn at flyplassinfrastruktur investeres i og bygges ut gjennom et statlig selskap som har fått tilført oljepenger, og som òg får øremerkede avgiftsinntekter. Men veier skal kun prioriteres innenfor statsbudsjettet, uten at man har et statlig selskap som får øremerkede avgiftsinntekter eller får tilført egenkapital. Begge deler er i prinsippet infrastrukturprosjekter, men når det gjelder det ene, har man et statlig selskap som organiseres fleksibelt, mens det andre må prioriteres opp mot alt annet.

Hvorfor er det sånn at hvis du jobber på en flyplass, skal du kunne få oljepenger utenfor budsjettet, men hvis du skal legge asfalt, må du få oljepengene innenfor budsjettet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:40]: Det er et uttrykk som heter å hugge stein. Noen ganger er det en ganske tung øvelse. Jeg tror det i denne debatten vil være en fordel om vi blir enige om én viktig ting: Statsbudsjettet tilføres oljepenger over streken, som vi hadde en diskusjon om tidligere i dag med statsministeren.

Avinor får tilført egenkapital gjennom det som kalles formuesomplasseringer, formuesplasseringer og lånetransaksjoner under streken. I tillegg har Avinor store inntekter som gjør at de er i stand til å betale gjeld og betjene lån gjennom de inntekter de har på flyplassene. På den måten trekker de også inn kjøpekraft, som gjør at den totale pengemengden, for å si det på den måten, blir regulert gjennom bl.a. brukerbetaling. Det er viktig at vi kan legge de premisser i bunnen. Så kan vi gå videre med en diskusjon om hva slags prioriteringer vi skal gjøre.