Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:12:54]: «I en kronikk i Aftenposten 12. februar 2008 skrev daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen at Jernbaneverket bør omdannes til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap. Formålet var å styrke muligheten til å bygge jernbane. Johnsen brukte Avinors organisering og rolle innen luftfarten som forbilde. Avinor har fått tilført oljepenger utenfor statsbudsjettet, kan planlegge langsiktig og kan sikre lånefinansiering ved behov.

Vil finansminister Johnsen ta et initiativ overfor Jernbaneverket i tråd med fylkesmann Johnsens anbefaling?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:13:32]: Jeg må først få lov å rette en åpenbar misforståelse, og det er at Avinor ikke får overført oljepenger fra statsbudsjettet. Avinor får tilført egenkapital i formuesomplassering fra staten.

Over tid har Stortinget valgt å organisere deler av de statlige investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet. Det gjelder flyplasser, overføringsnettet for kraft samt deler av veiinvesteringer, som er finansiert delvis gjennom bompenger. Et fellestrekk ved alle disse aktivitetene er at de blir finansiert med brukerbetaling og ikke bevilgninger over statsbudsjettet. Avinors aktivitet finansieres med flyplassavgifter, forretningsvirksomhet ved flyplassene, eksempelvis taxfree-salg. For jernbanen er det et svært begrenset potensial for brukerfinansiering. Staten subsidierer også NSBs persontrafikk. Det er nødvendig med statlige midler for å virkeliggjøre jernbaneprosjekter. Omdannelse av Jernbaneverket til selskap med låneadgang ville innebære lån til infrastrukturinvesteringer som må betjenes med framtidige bevilgninger over statsbudsjettet. En slik finansiering vil være en omgåelse av handlingsregelen og belaste framtidige budsjetter. Statlige bevilgninger til jernbanen bør derfor fortsatt budsjetteres på statsbudsjettet og prioriteres innenfor de rammene som handlingsregelen setter. Det ligger i dette at noe initiativ som det representanten Tybring-Gjedde spør om, vil ikke bli tatt fra finansministerens side.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:15:18]: Det var interessant å få avklart dette en gang for alle. Jeg ser frem til en valgkamp neste år der dette skal være regjeringens politikk.

I nevnte kronikk sier finansministeren at det mangler 400 mrd. kr til investeringer i nødvendig infrastruktur. Det brukes i år 7 mrd. kr til denne infrastrukturen, dvs. at det tar ca. 57 år å komme dit. I tillegg er det et stort etterslep når det gjelder vedlikehold. Det var på 20 mrd. kr i 2008. Jeg vet ikke hva det er nå, det er sikkert 30 mrd. – hva vet jeg? Men det blir jo ganske mange generasjoner inn i fremtiden, og da kommer det selvfølgelig nye behov – om 60 år tenker jeg vi har helt andre behov. Jeg antar at statsråden er fornøyd med dette tempoet. Kanskje han øker bevilgningene til 7,5 mrd. – hva vet jeg – eller kanskje 8 mrd. og skryter veldig av det, men det er altså dette som er statsrådens ambisjon, samtidig som han vil skattlegge bilistene gjennom bompenger. Er det korrekt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:16:15]: Hvis jeg ikke husker feil når det gjelder den nå meget omtalte kronikken, var de 400 mrd. kr som der var nevnt, en henvisning til det behovet som transportetatene mente var nødvendig. I etterkant av at denne kronikken sto på trykk, kom regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, der en foreslår å øke bevilgningene med om lag 100 mrd. kr utover det som var rammen i den tidligere transportplanen. Så denne regjeringen er en regjering med store ambisjoner på samferdselsområdet. Jeg viser for så vidt her til ordskiftet tidligere i dag mellom statsministeren og ulike representanter fra Fremskrittspartiet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:17:05]: Finansministeren, i likhet med statsministeren, prøver å ro seg unna hva som faktisk er bevilgninger over statsbudsjettet, og hva som er «under streken», og at disse pengene lager ulikt press i økonomien. Men pengene lager jo akkurat det samme presset i økonomien, bortsett fra at de første budsjettføres over streken og de andre budsjetteres under streken. Det kan vi være uenige om, men jeg har også gått på økonomisk skole, så jeg vet faktisk hva som er riktig når det gjelder akkurat hvordan man finansierer og prioriterer i norsk økonomi. I kronikken sier finansministeren også:

«Tiden er derfor overmoden for å tenke nytt når det gjelder samfunnets behov for investeringer i infrastruktur.»

Tiden er altså overmoden for å tenke nytt – ikke gammeldags, slik statsministeren sa – men å tenke nytt, altså nye organiseringer, andre måter å gjøre dette på. Statsministeren avkreftet det. Det står også:

«Staten vil ikke bli fattigere gjennom dette, men rikere.»

Den vil altså bli rikere gjennom å bygge infrastruktur, bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme veier. Er finansminister Johnsen enig med fylkesmann Johnsen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:03]: Jeg tror vi fort kan bli enige om at samfunnsmessig økonomiske og lønnsomme investeringer er bra for samfunnet. Det gjelder enten det er samferdselsinvesteringer som er lønnsomme, eller f.eks. investering i utdanning og den framtidige arbeidskraften. Det er viktig at en skjeler til det, og det er også et viktig formål bl.a. ved at en gjør samfunnsøkonomiske analyser og beregninger i forbindelse med igangsetting av store investeringsprosjekter.