Gunnar Gundersen (H) [11:06:11]: Jeg vil gjerne få rette et spørsmål til miljøvernministeren:

«Det vises til spørsmål og svar på skriftlig spørsmål nr. 1 319 for 2011–2012. Statsråden sier i svaret at han «har ingen planer om å la private konsulenter overta denne myndighetsutøvelsen». Det lå heller ingen slik antydning i spørsmålet. Rolleblandingen spørsmålet henviser til, er snarere egnet til å undergrave myndighetsrollen.

Ser ikke statsråden at det er svært uheldig at fylkeskommunen gjennom konsulentoppdrag bringer seg selv i en situasjon der mange vil si at de får et ansvar, og vil det ikke være bedre for myndighetsutøvelsen at rollene skilles?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:06:56]: Eg har i spørsmål nr. 1 319 frå Stortinget svart på det eg antok at representanten Gundersen spurde om, nemleg om eg ville gjere noko for å unngå det representanten karakteriserer som rolleblanding. Svaret mitt på det var at eg ikkje ser på det som ei rolleblanding, og derfor ikkje har tenkt å gjere noko meir.

Fylkeskommunen er delegert myndigheit etter kulturminnelova. Det inneber m.a. at ein skal finne ut om eit varsla tiltak vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne.

I denne saka hadde fylkeskommunen synfare den omtalte skogsbilvegen og hadde ikkje avdekt kulturminne som kom i konflikt med det omsøkte tiltaket. Det er ikkje konsulentverksemd, men utøving av forvaltningsansvar etter kulturminnelova.

Så vil eg berre kort få kommentere faktumet i saka. Eg har vorte informert om at dette tiltaket ikkje vart bygt i samsvar med det løyvet som var gjeve. På grunn av det vart eit freda kulturminne øydelagt. At fylkeskommunen som ansvarleg myndigheit er den som melder brot på kulturminnelova, ser eg òg som ein heilt naturleg del av den rolla han har.

Gunnar Gundersen (H) [11:08:21]: Jeg takker for svaret.

Jeg er i og for seg litt skuffet, for det er klart at det oppfattes som konsulentoppdrag når man tar seg betalt for oppdraget. Jeg bestrider ikke at de har et ansvar for å finne ut, kartlegge og den type ting, men her tok de seg faktisk betalt fra oppdragsgiver for å finne ut om det var kulturminner i den traseen som skulle benyttes. Jeg tror alle vil se det som et konsulentoppdrag når man sender regning for oppdraget. Det mener jeg faktisk man bør skille ganske klart på. Det er det ene.

Det andre er at jeg tror at når det først dukker opp slike saker, ville det også være tjenlig for myndighetsutøvelsen om man hadde et frittstående og selvstendig apparat ute som kunne bistå grunneier i saken, for nå viser det seg at det er vanskelig å finne eksperter som ikke er avhengig av staten. Så jeg vil be statsråden revurdere akkurat dette og se på om det er riktig å kunne fakturere for oppdrag.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:09:31]: Her trur eg i grunnen at representanten må misforstå litt kva eit konsulentoppdrag er. Det er ikkje sånn at alt som kostar pengar i samfunnet, er eit konsulentoppdrag. Det er relativt vanleg i eit breitt spekter i samfunnet at ein har gebyr eller andre betalingsordningar for tenester som det offentlege utfører. Det gjeld òg på dette området. Dersom eit større tiltak skal gjennomførast, har vi ei ordning der tiltakshavar sjølv må finansiere undersøkingar om det er kulturminne der. Det gjeld ikkje for mindre tiltak, t.d. om representanten eller eg skulle byggje på huset på tomta vår eller noko i den retninga, men det gjeld for større tiltak. Det er altså ikkje eit konsulentoppdrag, det er berre betaling som ligg til tiltakshavar for at fylkeskommunen utfører det forvaltningsoppdraget han er pålagd av Stortinget.

Gunnar Gundersen (H) [11:10:30]: Da bare konstaterer jeg at vi er helt uenige på dette området, og forfølger ikke det noe mer. Men jeg tror, som sagt, at myndighetsutøvelsen hadde vært tjent med at man rendyrket roller. Men jeg har lyst til å forfølge en litt annen sak, som kom opp i den spontane spørretimen i forrige uke.

Det er et utall av jaktgroper og kullgroper rundt omkring i norske skoger. Det er klart at dette er interessante kulturhistoriske monumenter for en del ting. Ideen som kom opp, var at man plukket ut noen signalanlegg som faktisk viste hva som foregikk – hvor man kunne se antydninger av hva som foregikk – og underla dem et sterkere vern, gjerne sånn at man også kunne presentere det for folk, og heller slapp litt mer løs når det gjelder alle de gropene som er rundt i Norge, for de framstår egentlig bare som hull i bakken. Det er en liten oppfordring til statsråden om å gå litt inn i hele problemstillingen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:11:33]: Eg tek med meg oppfordringa. Vi skal bl.a. jobbe med ei kulturminnemelding, som skal leggjast fram til neste år, så eg skal det med meg her frå spørjetimen.

Berre for å avrunde den første biten: Det som er viktig, er at vi i alle fall er einige om at det ansvaret Stortinget etter lova har pålagt fylkeskommunen å forvalte, må fylkeskommunen forvalte. Så kan ein ha ulike syn på det. Ein kan meine at det bør setjast vekk til private. Kanskje er det Høgre si meining, kva veit eg! Eller ein kan meine at ein bør avskaffe ordninga med betaling for dette, slik at det vil auke det offentlege sine utgifter – det kan vere. Eg veit ikkje kva som er Høgre sitt syn her, men per no har vi i alle fall denne ordninga, som er vedteken av Stortinget. Det er altså ikkje eit konsulentoppdrag, men det er forvaltning. Eg trur òg det her er verdt å merke seg at det som gjorde at saka vart meldt i ettertid, var at utbyggjaren gjorde noko anna enn det som det var søkt om.