Elisabeth Aspaker (H) [12:18:39]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Tilpasset opplæring innebærer at alle barn har krav på en skole som utfordrer og løfter dem kunnskapsmessig. Nå opplever foreldre med høyt begavede barn at lovverket ikke gir disse barna de samme rettigheter til tilpasset opplæring, og har fått vite at opplæringslova § 5-1 ikke kommer til anvendelse dersom mistilpasningen er høy begavelse.

Er dette en riktig fortolkning av § 5-1, og hvis ikke, hvilken lovregel i opplæringslova kommer da til anvendelse for disse elevene?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:19:18]: Vi snakker nå om en gruppe elever som er særlig begavede. Det er en diskusjon utover den utfordringen vi ellers har med å gi elever som er flinke, og som ligger foran klassen sin, noen ekstra utfordringer. Dette er elever som har noen spesielle talenter, og det er viktig at de, som alle andre elever, møter utfordringer og har noe å strekke seg etter i skolen.

Det betyr at god tilpasset opplæring er helt nødvendig for å få det til. Elever som har forutsetninger for å lære raskere og mer enn gjennomsnittet, har ikke rettigheter etter opplæringslovas § 5-1 om spesialundervisning. Den bestemmelsen fastsetter rettigheter for elever som har problemer med å følge med i den alminnelige opplæringen. Men det betyr ikke at disse elevene vi snakker om ikke har rett til tilpasset opplæring, for det har alle, også særlig begavede barn.

Det som er en betydelig utfordring, er jo å sørge for at man har arbeidsoppgaver, lærestoff, lærerkrefter, arbeidsmåter osv. som gjør at det er mulig å treffe også disse barna i det fellesskapet som de er en del av i den felles skolen.

Tilpasset opplæring innebærer ikke alltid at opplæringen skal individualiseres, men det betyr at skoleledere og lærere skal ta hensyn til særlige forutsetninger, også når det er noen som har helt spesielle evner innenfor et felt.

De elevene som ikke møter utfordringer eller har noe å strekke seg etter, får ikke brukt det potensialet de har. De kan også ofte oppleve en kraftig demotivasjon, eller andre typer utfordringer i sin skolehverdag, som vi skal ta på alvor.

Derfor har jeg vært veldig opptatt av at elever som har faglige interesser og evner utover det en kan forvente i en klasse, skal kunne bevege seg raskere fram i fag enn sine klassekamerater. For dem som har helt unike evner, vil jo dette bety en utfordring for skolene, men det er viktig at det tilrettelegges for at de også kan få faglige utfordringer.

Dette er elever som har krav på tilpasset opplæring. Dette er elever som har krav på muligheten for f.eks. å hoppe over et klassetrinn, å gå raskere fram i noen fag, eller å kunne ha alternativ undervisning i noen fag.

Elisabeth Aspaker (H) [12:21:57]: På dette området tror jeg vi bare må si at det tydeligvis er mye upløyd mark ute i skolen. Nå hører vi f.eks. om en gutt på ti år, han går vel i 4. klasse, som i april i år var ferdig med barneskolematematikken. Skolen har nok visst at han var i ferd med å bli ferdig, men de har ingen plan for hva han skal gjøre videre.

Et annet eksempel fra Troms: Ei jente i 8. klasse som er så flink i språk at hun følger språk i videregående opplæring, har fått fravær i grunnskolen mens hun samtidig har tatt timer i videregående opplæring og har kommet lenger i fremmedspråk enn man har på ungdomsskolen.

Så min utfordring til statsråden er: Ser statsråden at det er behov for å veilede skolen – kanskje gå noen runder for å gjøre noen oppklaringer i lovverket for å gjøre skolen der ute tryggere på hva slags rettigheter disse elevene faktisk har – i hvordan man skal håndtere, og planlegge for, denne type elever?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:23:00]: Jeg skal gå igjennom det som finnes av veiledningsmateriell til skolene på dette området, for jeg tror mange er i tvil om på hvilken måte de skal gå fram, og hvordan de kan tilrettelegge.

Jeg tror ikke § 5-1 er veien å gå, for den er myntet på elever med spesielle lærevansker. Det er heller ikke sånn at det er noen automatikk i at det finnes lykkelige løsninger, selv om man har fått et enkeltvedtak etter § 5-1. Tvert imot er det mange av dem som har rett til spesialundervisning, som mener at de har noen utfordringer der, bl.a. når det gjelder hvordan assistenter brukes. Disse elevene trenger andre utfordringer enn som så.

Så tror jeg det er viktig at vi oppmuntrer andre læresteder til å være smidige, f.eks. videregående skoler, eller ungdomsskoler hvis det gjelder elever i barneskolen, eller universiteter og høyskoler, som kan ha både studenter og lærerkrefter som kan bidra med å gi utfordringer til dem som har helt spesielle evner i fag.

Elisabeth Aspaker (H) [12:24:05]: Jeg er ikke ute etter at det nødvendigvis er § 5-1 som skal komme til anvendelse. Jeg er ute etter at vi skal klargjøre at dette er en spesiell elevgruppe som har klare rettigheter i det norske skolesystemet. Høyre har tidligere utfordret statsråden på dette, og nå ser vi det igjen: Det er noe i grunnskolen og noe i videregående skole her, det er to forskjellige forvaltningsnivåer. Delvis blir det en diskusjon om hvem som skal betale for denne eleven. Denne problematikken har oppstått flere plasser.

Når statsråden nå skal foreta en gjennomgang og se på hva slags veiledere man har, vil hun samtidig sørge for at man får fastslått hvem som har finansieringsansvaret, sånn at det ikke blir opp til foreldre og elever i det enkelte tilfellet å slåss med – og delvis mot – systemet for å finne ut av hvordan oppgjøret og betalingen skal skje for denne type undervisning?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:25:05]: Det kan helt sikkert også være en del av utfordringen her. Men jeg tror kanskje det viktigste er at man ser at alle elever har rett til tilpasset opplæring – også de som har helt spesielle evner og interesser i fag. Vi jobber nå med å få til et bedre tilbud på nett, i matematikk f.eks., sånn at elever på ungdomstrinnet kan følge videregående trinn i matematikk, uten å måtte flytte seg fra ungdomsskolen til den videregående skolen. Da er hele kostnadsutfordringen også løst. Jeg tror at vi gjennom å bruke nettbaserte løsninger kan utvikle mange flere tilbud til elever som trenger å gå raskere fram enn klassekameratene sine, og som trenger noe helt ekstra å bryne seg på.

Så her tror jeg vi skal prøve å tenke løsningsorientert i forhold til at alle elever i norsk skole har rett til tilpasset opplæring, og at alle skal ha noe å strekke seg etter.