Tord Lien (FrP) [12:10:36]: «Osebergfunnet er verdens største samling av tregjenstander fra vikingtiden. Således er det både en viktig nasjonalskatt og et viktig europeisk kulturminne, fra en tid som formet det Europa vi kjenner i dag. Både Universitetet i Oslo, eieren av Kulturhistorisk museum, og den internasjonale ekspertrapporten om Osebergfunnet slår fast at situasjonen er kritisk og at kulturminnene kan gå tapt for ettertiden.

Når lokaliseringsdebatten nå er avklart, hva vil statsråden foreta seg for å sikre disse viktige kulturminnene for ettertiden?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:11:17]: Det har i de siste ti årene vært en omfattende vurdering av alternative modeller og konsepter for et nytt kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, som inkluderer vikingskipene. For å få en faglig og økonomisk vurdering av alternativene ble det i 2009 gjennomført en såkalt KS1-undersøkelse, Kvalitetssikring av alternative konsepter, hvor kvalitetssikrerne vurderte etablering av Kulturhistorisk museum på Bygdøy samt rehabilitering av Vikingskiphuset, som beste løsning. Bjørvika- og Tullinløkka-alternativene ble rangert etter Bygdøy. Statsråd Tora Aasland konkluderte imidlertid med at risikoen ved flytting skulle vurderes av et uavhengig internasjonalt ekspertutvalg før noen endelig konklusjon om lokalisering og videre arbeid ble gjort.

Det internasjonale ekspertutvalget har kommet med konklusjoner som innebærer at et nytt museumsanlegg på Bygdøy vil være den beste løsningen for bevaring, forskning og formidling av vikingskipene og tilhørende samlinger. Vi ser derfor på andre måter for å sikre vikingskipene og de sårbare og ikoniske gjenstandene, og gi dem en trygg framtid.

Som utvalget påpeker, bør forberedelsene av et nytt museumsanlegg på Bygdøy settes i gang og etterfølges av en modernisering av den eksisterende museumsbygningen, og det må fokuseres på den langsiktige bevaringen av skip og tilhørende samling.

Det har i lengre tid vært kjent at en del av samlingen er i dårlig forfatning, men det har vist seg gjennom nyere forskning at gjenstandene nedbrytes raskere og befinner seg i langt dårligere forfatning enn tidligere antatt. Universitetet i Oslo, som er eier av vikingskipene og samlingen, har derfor igangsatt en skanningsdokumentasjon av objektene – for å dokumentere gjenstandene med moderne metoder ved eventuelle skader. Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Universitetet i Oslo og har tildelt oppstartsmidler for å sikre at dette arbeidet kommer raskt i gang.

Det videre prosjektet skal synliggjøre nedbrytingsprosesser i alunkonservert tre og vurdere metoder for nøytralisering av treet for å stoppe nedbryting. På bakgrunn av dette skal det finnes behandlingsmetoder og utvikling av nye bioinspirerte konserveringsmaterialer. Prosjektet sikter på denne måten både mot å sikre gjenstandene slik de er i dag, og en forskning som gjør museet i stand til å skifte ut alun med andre mer bestandige konserveringsmaterialer. Dette er et omfattende arbeid, og i dag er det ikke noen ekspertise som har det endelige svaret på hvordan dette skal gjøres. Det viktigste er å sikre disse kulturskattene for framtiden, og Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Universitetet i Oslo arbeide videre for å sikre skipene og gjenstandene på en best mulig måte.

Tord Lien (FrP) [12:14:01]: Det er bra at statsråden tydeligvis er kjent med saken.

Fra Kulturhistorisk museum sier man – gjennom Tønsbergs Blad – at skipene er i en fryktelig utfordrende situasjon. De sier at innholdet ikke bare er skjørt – det har gått i oppløsning, og det haster med å forbedre forholdene for gjenstandene. Av 41 gjenstander er 15 i dårlig eller svært dårlig form, og bare tre av alle gjenstandene – heldigvis er Osebergskipet en av dem – er i tilnærmet god stand.

Jeg er redd for at disse gjenstandene ikke blir hjulpet av god dialog alene. Jeg har inntrykk av at Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum mener at det må mer penger på bordet med en gang. Så vidt jeg kunne se i revidert nasjonalbudsjett i går, var ikke det ønsket innfridd.

Vil statsråden sørge for at denne prosessen går så fort som det faktisk er nødvendig at den gjør?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:15:04]: For å si det rett ut så har vi større problemer enn som så. Vi har veldig skjøre gjenstander – og det er ikke først og fremst skipene, men vognene og sledene og de andre gjenstandene som ble funnet sammen med skipene – fordi det ble brukt alunmetoder for å konservere dem da de ble funnet for 100 år siden. Det viser seg nå at de i stor grad smuldrer opp innvendig, og i løpet av de siste årene har den prosessen, den oppsmuldringen, gått raskere enn det man trodde tidligere.

Hovedproblemet vårt er at vi vet ikke helt hva slags metoder som skal til for å sikre disse gjenstandene for framtiden. Derfor må vi jobbe etter to spor. Vi må jobbe for å dokumentere hvordan gjenstandene er. Det gjøres, i tilfelle det blir skader – og vi må regne med at det kan bli skader. Det andre er i samarbeid med eksperter over hele verden å utvikle måter for hvordan vi skal klare å ta vare på disse verdiene for framtiden.

Ekspertgruppen har sagt at de er enda mer verdifulle enn man trodde, ikke bare i norsk sammenheng, men i verdenssammenheng. Dette er internasjonale ikoner, så vi har et veldig stort ansvar.

Tord Lien (FrP) [12:16:10]: Jeg er glad for svaret. Dette er ikoniske gjenstander fra en tid hvor norsk kultur og norsk språk ble spredt i store deler av det som i dag er den vestlige kultursfære. De er noen av de aller viktigste kulturminner og historiske gjenstander vi har i Norge – og for så vidt helt klart på toppnivå også i Europa.

Jeg er kjent med at det er kunnskapsutfordringer. Jeg har bare lyst til nok en gang å gi statsråden en mulighet til å si at man forstår denne ikoniske verdien, og at man fra regjeringens – og fra Stortingets – side ikke legger hindringer i veien for at dette kan gjøres så fort det lar seg gjøre. Tempo alene er ikke løsningen her, vi har også en kunnskapsutfordring.

Vil statsråden legge til rette, sammen med Stortinget, for at dette kan gå så fort det lar seg gjøre?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:17:08]: Absolutt. Vi har et stort ansvar for å forvalte disse verdiene på vegne av kommende generasjoner.

Det som er utfordringen her, er jo at dette er vikingskatter som ble funnet for over 100 år siden, og som ble gravd opp og utsatt både for konservering som vi nå i ettertid vet ikke var så klok, og for oksygen og andre utfordringer denne typen treskatter har.

Jeg er veldig takknemlig for at statsråd Tora Aasland sørget for at denne ekspertgruppen kom i stand, og for at de har levert en så klar tilråding og en så tydelig og ærlig gjennomgang av hva som er tilstanden for disse ikonene og gjenstandene. Men jeg er også veldig klar over at vi nå har en stor utfordring som vi ikke bare kan bevilge oss ut av, for vi trenger kunnskap og kompetanse når det gjelder hva vi skal gjøre.

Jeg er i nær kontakt med Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum for å finne ut av hvordan veien videre skal legges opp, og det skal jeg følge veldig tett. Det er ikke hver dag vi har ikoniske skatter i internasjonalt format som vi skal ta vare på for kommende generasjoner.