Svein Flåtten (H) [11:31:17]: Spørsmålet er slik:

«Landbrukets Utredningskontor har lagt frem en rapport som viser at kornproduksjonen de siste ti år er falt med i snitt 1 pst. i året. I den nylig vedtatte landbruksmeldingen er det fastsatt et mål om å øke produksjonen med 1 pst. årlig. Utviklingen og målene går i hver sin retning. Målene fremtrer som urealistiske i møtet med virkeligheten, en virkelighet som statsråden bør ha kjent til. Hvilke virkemidler tenker statsråden å bruke for å øke kornproduksjonen med 1 pst. i stedet for reduksjonen med 1 pst. årlig?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:31:54]: Representanten Flåtten viser til en rapport som er lagt fram av Landbrukets Utredningskontor, som viser, som sagt, at kornproduksjonen de siste årene er falt med i snitt 1 pst. i året. Flåtten kobler dette sammen med produksjonsmålsettingen i den nylig vedtatte landbruks- og matmeldingen og hevder at utviklingen og målene går i hver sin retning.

Regjeringens landbruks- og matmelding, som nylig er vedtatt av Stortinget, har en ambisiøs produksjonsmålsetting. Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Dette innebærer at også kornproduksjonen i Norge må økes framover. Økt produksjon kan skje både ved å øke kornarealet og gjennom høyere arealproduktivitet, dvs. høyere avling på eksisterende areal. Arealene kan økes gjennom nydyrking og/eller omlegging av areal fra annen produksjon til korn. Det vil være lettest å oppnå økt kornproduksjon gjennom økt produktivitet på eksisterende arealer.

Utredningen utført av Bioforsk tyder på at sortsframgangen de siste årene ikke er realisert i faktisk oppnådde avlinger. Det er derfor viktig at ny kunnskap om gjødsling og dyrkingsteknikker tas i bruk for å oppnå høyere avlinger, men det er også viktig at sortsutviklingen fortsetter. Det må investeres i jorda i form av grøfting, kalking og nødvendig vekstskifte for å bedre jordkvaliteten.

Klimaendringene de siste årene med mye nedbør i løpet av vekstsesongen har gitt nye utfordringer. Dette viser også at det er nødvendig å sette inn tiltak for å bedre jordkvaliteten. En må altså få til et agronomiløft som bidrar til å få enda mer kompetente og dyktige produsenter.

Mange av de mest produktive kornarealene ligger i de sentrale strøk der utbyggingspresset er stort. Et sterkt jordvern er derfor også en forutsetning for å kunne øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidige generasjoner. Det er mulig å øke kornproduksjonen gjennom nydyrking, men det er lite arealer i reserve som er godt egnet til å produsere matkorn. For å få økt kornproduksjon er det derfor spesielt viktig å ta godt vare på de arealene som er best egnet til matkornproduksjon. Gjennom å øke arealene til kornproduksjon, økt produktivitet på eksisterende arealer, utvikling av kompetanse om agronomi og jordkultur, fortsatt satsing på forskning og utvikling, fortsatt satsing på sortsutvikling samt bevaring av de mest produktive arealene ved et sterkt jordvern skal vi nå landbruks- og matmeldingens ambisjoner om økt norsk kornproduksjon over tid.

Svein Flåtten (H) [11:34:40]: Jeg takker for svaret, som består av en rekke gode tiltak og ambisjoner, som jeg for så vidt ikke er uenig i.

Det som er alvorlig, er at denne nedgangen på 1 pst. i året de siste ti årene har akselerert de siste årene. Jeg går ut fra at det må bety at landbruksministeren har kjent til utviklingen da han skrev landbruksmeldingen. Det er etter min oppfatning ingen spesifikke tiltak i landbruksmeldingen som er annerledes enn dem vi har hatt over lang tid, altså det å ha en bedre agronomi og det å ta vare på jorda. Nå er for øvrig arealet – hvis jeg ikke husker feil – omtrent det samme som det har vært tidligere, sånn at dette går vel stort sett på agronomi.

Jeg synes også det er søkt av landbruksministeren å skylde på været. Men først og fremst: Hva har han visst om dette da han skrev meldingen?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:35:49]: Det er klart at vi har sett utviklingen over tid. Vi har sett utviklingen i den perioden vi skrev meldingen, og vi har sett at det hadde skjedd en utvikling i forkant av meldingen. Så denne utviklingen har vært kjent hele tiden.

Så er det slik at en landbruks- og matmelding drar opp målsettingene for utviklingen videre. Det er ikke et konkret budsjett eller en jordbruksavtale som i større grad legger premissene for de konkrete tiltakene.

La meg få understreke at vi bruker betydelige midler på forskning og utvikling i regi av Landbruks- og matdepartementet. Landbruks- og matdepartementet er et av de større forsknings- og utviklingsdepartementene, og det er klart at vi nå videre vil bruke forsknings- og utviklingsmidler på de tiltak som skal bedre produksjonen av korn. I tillegg har vi økonomiske virkemidler som skal diskuteres i forbindelse med jordbruksavtalen og budsjetter.

Svein Flåtten (H) [11:36:48]: Landbruksministerens svar viser at de ambisjonene som er lagt om produksjonsmålene, er svært, svært høye og vanskelige å oppnå.

Jeg har lyst til å spørre landbruksministeren om ett av elementene i dette, nemlig den sterke satsingen på økologisk produksjon, som også ligger i landbruksmeldingen. Vi vet at økologisk produksjon forbruker mer areal, de lærde strides noe, men det er ingen tvil om at det forbrukes mer areal for å få ut det samme. I tillegg er omlegging noe som også reduserer utbyttet av dyrkingen betydelig, ved at areal legges brakk i en periode. Hvor mye mener landbruksministeren at økologisk dyrking svekker utbyttet av det totale kornforbruket?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:37:54]: Først: Jeg er helt enig i den beskrivelsen representanten Flåtten gir, at det er svært høye ambisjoner og ambisiøse mål som ligger i landbruks- og matmeldingen. Det er gjort bevisst, slik at vi skal ha noe å strekke oss etter. Jeg mener det er politisk riktig at vi skal ha ambisjon om å øke norsk produksjon av korn og andre produkter, slik at vi opprettholder selvforsyningsgraden om lag på samme nivå som i dag.

Så til spørsmålet om økologisk produksjon. Det er i meldingen en «ambisiøs ambisjon» – for å bruke det begrepet – om økologisk produksjon. Vi har diskutert dette i denne salen tidligere. Jeg tror det går an å nå målet om økologisk produksjon på sikt – jeg tror det er vanskelig å nå det innen 2020, som jeg også har sagt i denne salen tidligere. Når det gjelder den påvirkningen økologisk produksjon har på muligheten til å nå andre mål i norsk landbruk, mener jeg at vi innenfor de rammene vi har, har mulighet til å nå begge målene over tid.