Erna Solberg (H) [11:07:38]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsministeren:

«Arbeiderpartiet lovte i 2007 «12 000 nye sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015». I 2009 blogget statsministeren at man «vil sørge for 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger eller mer, dersom behovet er større». Men vekst i plasser begrenses av rehabilitering, forbedring og erstatning av sanerte plasser. Likevel fastholder statsminister og helseminister at løftet innfris.

Kan statsministeren bekrefte om 12 000 nye plasser betyr 12 000 flere plasser?»

Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:41]: Noe av det fineste som skjer i landet vårt, er at vi blir flere eldre. Flere lever lenger. Det finnes knapt et bedre uttrykk for framskritt enn nettopp det. Samtidig vil flere eldre bety at flere vil trenge omsorg. I tillegg er det mange yngre brukere av omsorgstjenester. Dette var bakgrunnen for Omsorgsplan 2015 og eldreforliket i 2007.

I tråd med Stortingets vedtak skal vi gjøre mange ting, ikke minst knyttet til kvalitet, kompetanse og flere ansatte. Vi satte oss som mål 12 000 flere årsverk. Dette målet er vi på god vei til å nå.

Et annet mål vi satte oss, er 12 000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Vi trenger flere plasser og mer fellesareal til aktivitet. Vi vet i tillegg at det fortsatt er for mange som ikke har enerom, som ikke har eget bad – eller for mange plasser som ikke er tilpasset demente.

Det at vi både trenger å erstatte gamle, dårlige bygg med nye og i tillegg øke antallet plasser, har vært understreket av regjeringen flere ganger.

For å nå målet om 12 000 plasser ble det i omsorgsplanen foreslått et nytt, øremerket investeringstilskudd. Dette tilskuddet ble første gang lagt fram for Stortinget høsten 2007 i forslaget til statsbudsjett for 2008. Her heter det:

«Tilskuddet skal finansiere både økt kapasitet og utskifting og renovering av gamle og uegnede bygninger.»

Det samme budskapet er gjentatt i statsbudsjettene for 2009, 2010, 2011 og 2012. Det har derfor hele tiden vært klart at de 12 000 nye plassene skal både erstatte gamle, dårlige plasser og øke antallet plasser.

Vi vil ha kapasitet og kvalitet. Vi vil ha flere enerom, egne bad for beboerne og enheter som er tilpasset demente.

Dette er en ønsket politikk fra regjeringens side. Det hadde ikke vært mulig å ha en tilskuddsordning som bare gikk til kommuner som hadde for få plasser, mens kommuner som hadde svært dårlige plasser, ikke fikk tilskudd.

Det tar flere år å planlegge og ferdigstille sykehjem. Derfor vil det også være kommuner som har fått tilsagn om tilskudd innen 2015, som vil ferdigstille sine bygg etter dette.

Vi har styrket tilskuddsordningen underveis. I fjor økte vi investeringstilskuddet med 40 pst. Vi ser nå at dette gir resultater. Totalt er det gitt tilsagn om tilskudd til om lag 5 650 enheter fram til nå. Vi er omtrent halvveis ved halvgått løp.

Jeg er glad for at kommunene prioriterer både utbygging av kapasitet og kvalitet i omsorgen. Det viser at vi står sammen om viktige mål for tjenestene.

Erna Solberg (H) [11:11:45]: Det kunne selvfølgelig vært interessant å vite hva velgerne trodde da Arbeiderpartiets leder så inn i tv-kameraet og sa at man skulle bygge 12 000 nye sykehjemsplasser. De fleste trodde som oss – vi trodde på det tidspunktet at det skulle være nye plasser.

Statsministeren og jeg var i debatt om dette temaet i valgkampen i 2007. Vi påpekte at det knapt ville dekke behovet hvis man bygde 12 000 nye plasser. Det vi ser nå, er at vi kommer til å sakke akterut når det gjelder behovsdekningen i forhold til antallet eldre, samtidig som vi skyver foran oss en stor, ny bølge av eldre som kommer til å trenge sykehjem etter 2015.

Da er mitt spørsmål til statsministeren: Hvor mange nye – helt nye – plasser mener statsministeren man trenger for å oppfylle det han sa i bloggen, at man skal bygge mer dersom behovet er større?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:49]: For det første har det aldri vært noen tvil om at de nye plassene skal både erstatte dårlige, gamle plasser og bidra til å øke det totale antallet. Jeg siterte fra stortingsproposisjonen som ble lagt fram i 2007, og det er gjentatt i statsbudsjettene hvert eneste år.

Punkt 1: Det at de 12 000 plassene skal erstatte dårlige institusjonsplasser, der man f.eks. ikke har bad, ikke har enerom eller fellesarealer, med gode, nye plasser – heve kvaliteten – har vært klart hele tiden.

Punkt 2: Det er en ærlig sak at Høyre mener at vi skal bruke enda mer og satse enda mer. Det mente Høyre allerede i 2007. Men vi gjør det vi sa vi skulle gjøre, og som jeg har redegjort for i detalj overfor Stortinget.

Vi har også sagt at det er viktig å se på at ulike mennesker har ulike behov. Derfor er det slik at vi nå styrker ytterligere det som skjer når det gjelder hjemmebaserte tjenester. Jeg tror mange ønsker mer av hjemmebaserte tjenester, både flere årsverk og bruk av mer moderne teknologi. Jeg tror at noen ønsker omsorgsboliger, mens andre ønsker sykehjemsplass – det vil variere.

Erna Solberg (H) [11:13:58]: Dette er egentlig ikke et tilleggsspørsmål, det er det samme spørsmålet som mitt forrige spørsmål, som statsministeren ikke svarte på, nemlig: Hvor mange helt nye plasser – hvor stor behovsøkning – mener egentlig regjeringen at man kommer til å trenge i årene fremover?

Den eldre delen befolkningen kommer til å bli større, særlig etter 2015, og, som statsministeren sa, det går sent å planlegge, og det tar lang tid å bygge disse plassene. Er det sånn at statsministeren har tenkt å være på etterskudd når det gjelder å gi de eldre den hjelpen de trenger, eller har han tenkt å være i forkant?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:32]: Vi har tallfestet hvor mange nye plasser vi skal bygge. Vi er i rute til å nå det. Vi skal både heve kvaliteten og øke antallet. Vi har tallfestet antall nye årsverk, og vi ligger foran skjemaet til å nå det målet.

Så har vi ikke fordelt alle andre tall, simpelthen fordi vi tror det er opp til kommunene å avgjøre hvordan denne økte innsatsen best gir bedre eldreomsorg. Det vil si at noen kommer til å satse mye på hjemmebaserte tjenester; det vil redusere behovet for institusjoner. Noen vil satse på omsorgsboliger, andre vil mene at det viktigste her er å satse på sykehjem. Det mangfoldet – de variasjonene – mener vi norsk eldreomsorg er tjent med. Det avgjørende er at vi nå satser mer, bygger ut mer enn tidligere, både når det gjelder plasser, og når det gjelder årsverk. Samlet sett betyr det en styrking av norsk eldreomsorg. Der gjør vi altså det vi sa at vi skulle gjøre; både erstatte dårlige, gamle rom uten bad med nye, fine rom og øke antallet.