Anders B. Werp (H) [11:09:34]: «To svært anerkjente forskere har søkt om å se informasjon som stammer fra det tidligere Stasi, som er arkivert hos PST. Søknaden ble sendt i oktober 2011, den er ikke besvart. I kjølvannet av Lund-kommisjonen vedtok Stortinget en åpenhetslinje i reglene for behandling av overvåkningsmateriale fra den kalde krigen. Dette prinsippet må fortsatt følges, og det er også i tråd med det såkalte Gotland-manifestet underskrevet av flere forskere.

Når får forskerne svar, og hvilken grad av åpenhet legger departementet til grunn?»

Statsråd Grete Faremo [11:10:21]: De såkalte Rosenholz-filene var gjenstand for interpellasjon 6. desember i fjor. Jeg ga da uttrykk for at dette er historisk materiale som kan gi viktig innsyn i en interessant epoke. Justisdepartementet ser nå på mulighetene for å hente relevant materiale til Norge. Som et ledd i oppfølgingen av interpellasjonen har departementet undersøkt hvordan man forholder seg til Rosenholz-materialet i Danmark og Sverige.

Slik jeg forstår det, har begge landene kommet i besittelse av kopier av Rosenholz-materialet som ledd i strafferettslig etterforsking. I Danmark skal materialet være tilgjengelig for forskere gjennom Dansk Institut for Internationale Studier. I en hvitbok som ble presentert 9. februar i år, foreslår den svenske regjeringen at det ikke skal foretas noe vis-à-vis amerikanske myndigheter hva angår materialet om svenske statsborgere. Det ble ikke foreslått endringer i lovgivningen som regulerer forskeres tilgang til denne type materiale.

Både tidligere justisminister Knut Storberget og jeg har tidligere presisert overfor Stortinget at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, ikke har de såkalte Rosenholz-filene i sitt arkiv. I et begrenset antall saker finnes det imidlertid, som tidligere nevnt, kopi av dokumenter som stammer fra arkivet til Stasi, herunder Rosenholz-filer.

De to forskerne Thomas Wegener Friis og Helmut Müller-Enberg søkte i brev av 26. oktober 2011 PST om innsyn i to typer materiale. Det dreier seg for det første om kopier av kartotekkort fra det såkalte Rosenholz-arkivet, i det omfang dette finnes i Norge. Dernest ble det søkt om innsyn i eventuelle undersøkelser som kaster lys over DDRs statssikkerhetstjenestes spionasje i Norge, uten at dette var avgrenset tids- eller temamessig. Begrunnelsen for søknaden er angitt til forskning i den østtyske spionasjen mot de nordiske landene under den kalde krigen, uten at dette er nærmere konkretisert.

Politiets sikkerhetstjeneste oversendte først 28. mars i år sin vurdering til departementet. Ved oversendelsen fra PST medfulgte ikke søknaden fra forskerne. Denne ble ettersendt i midten av forrige uke. Etter min vurdering burde PST videresendt søknaden med sine vurderinger raskere enn tilfellet er.

Informasjonen som er i politiets besittelse, er generelt underlagt taushetsplikt etter ulike regelsett avhengig av om det dreier seg om opplysninger i straffesak eller opplysninger som knytter seg til politiets øvrige virksomhet. Sentralt i denne sammenheng vil være hensynet til personvern og politiets operative virksomhet og samarbeidsrelasjoner. Videre vil sikkerhetslovens bestemmelser få anvendelse dersom informasjon må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner.

Det vil være behov for å foreta nærmere klargjøringer og vurderinger før det konkluderes. Når dette er sagt, vil jeg understreke at vi tar sikte på å ta stilling til søknaden så raskt som mulig. Jeg ber samtidig om forståelse for at jeg her og nå dessverre ikke kan gi noen anvisning på en eksakt dato.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Anders B. Werp (H) [11:13:23]: Jeg har full forståelse for at man trenger en forsvarlig tid til å behandle en søknad, så jeg har ingen grunn til å kritisere verken PST eller statsråden for akkurat det forholdet. Regler og rutiner skal naturligvis følges.

Men jeg blir litt urolig når jeg hører statsråden henvise til en nordisk tilnærming til Rosenholz-materialet – Rosenholz-kartotekkortene. Det som er viktig å understreke, etter Høyres mening, er at regjeringen må ta et selvstendig ansvar for å henvende seg til amerikanske myndigheter for derigjennom å få det samlede norske materialet som CIA sitter på i dag, overlevert til Norge. Så kan Norge derfra overlevere dette videre til Stasi-arkivet i Berlin for videre forsvarlig dokumentasjon og arkivering.

Hvordan ser statsråden på det å henvende seg til CIA og få det samlede materialet hit til Norge først, for deretter å overlevere det til Berlin?

Statsråd Grete Faremo [11:14:33]: Dette var det sentrale temaet i interpellasjonsdebatten. La meg her og nå raskt avkrefte at det er snakk om en nordisk tilnærming, men vi fant det riktig og interessant å kartlegge hvordan våre naboland har forholdt seg til denne saken. Slik det også ble gjennomgått under interpellasjonen, ser vi for oss at dette bør søkes gjennomført – uten at det beslaglegger stor arbeidskraft i PST, og hvor forskningsmiljøer bør stå sentralt.

Uavhengig av dette har vi nå til behandling en søknad fra to utenlandske forskere som vi vil søke å behandle på riktig, korrekt og grundig måte, og svare på begge dimensjonene i den henvendelsen som har kommet.

Anders B. Werp (H) [11:15:36]: Jeg er tilfreds med tilnærmingen fra statsrådens side når det gjelder vår henvendelse til amerikanske myndigheter og det norske Rosenholz-materialet.

Jeg vil avslutningsvis spørre statsråden om tilgjengeligheten til dette materialet – jeg forutsetter at det samlede materialet kommer til Norge fra USA. Lund-kommisjonens rapport, som ble behandlet med bred politisk tilslutning i Stortinget, la opp til en åpenhetslinje med hensyn til overvåkningsmaterialet fra den kalde krigen. Nettopp i disse dager er det jo viktig å høste de erfaringene som den kalde krigen ga oss, i tilnærmingen til ekstremistiske ideologier – for å si det på den måten. I hvilken grad ser statsråden overføringsverdier fra den åpenhetslinjen som Lund-kommisjonen la til grunn, ved behandlingen av forskeres tilgang til spesielt PSTs opplysninger fra den kalde krigen?

Statsråd Grete Faremo [11:16:47]: Dette er, som jeg nevnte, materiale som jeg tror kan ha stor interesse, og hvor det er viktig å ha en åpenhetslinje, slik at dette også kan gjøres tilgjengelig for dem som måtte ha interesse av saken.

Samtidig er det viktig å si at dette kan være materiale som er utarbeidet i tilknytning til straffesaker. Det kan være sikkerhetsmessige forhold og personmessige forhold som tilsier tilbakeholdenhet med opplysninger. Det er disse avveiningene vi og, ikke minst, forskere – når den tid kommer – må gjøre. Men, som sagt, åpenhet må være utgangspunktet.