Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingjerd Schou til samferdselsministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Ingjerd Schou (H) [11:28:56]: «På et åpent møte i Polyteknisk Forening 7. mars 2012 uttrykte statsråden et ønske om at midlene i den kommende Nasjonal transportplan måtte ha en «minst like god geografisk fordeling» som den gjeldende.

Hva legger statsråden i begrepet «minst like god geografisk fordeling»?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:29:18]: Da samferdselsministeren påpekte at den neste Nasjonal transportplan skal ha minst like god regional fordeling som den nåværende, var det fordi hun ville påpeke to forhold:

For det første ville hun understreke at den gjeldende planen har en god geografisk fordeling. Ett av de transportpolitiske hovedmålene til denne regjeringen er å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene i hele landet, slik at vi kan styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Med det løftet og den profilen vi har i denne transportplanen, mener jeg at vi er på god vei.

Det andre – og kanskje det viktigste punktet – var at samferdselsministeren vil påpeke at det gode løpet vi har startet på i denne retningen, skal vi fortsette med. Det betyr også at den neste nasjonale transportplanen skal ha en god geografisk fordeling av midlene, minst som i gjeldende plan. Det betyr naturligvis ikke at midlene må fordeles på akkurat samme måte som sist, men det betyr at vi skal ha et tydelig regionalt perspektiv når vi lager planen, et perspektiv som svarer best mulig på de utfordringene vi vil møte framover i hele landet. Dette skal jo være en nasjonal transportplan. Da må vi sikre at vi fordeler midlene slik at vi legger til rette for at folk kan ta hele landet i bruk. Vi skal bruke midlene slik at folk i stor grad kan bo og arbeide der de ønsker. I praksis betyr det at vi vil videreføre en differensiert transportpolitikk. Det betyr at kollektivtransport må gjøre store deler av jobben i byene, mens hovedstrategien er å satse på vei i andre deler av landet. Videre innebærer det at vi for lange transporter må vurdere tiltak og investeringer som kan bidra til at en større andel av disse transportene kan skje på jernbane eller på sjø.

Dette vil samferdselsministeren vektlegge i det videre arbeidet med de faglige råd vi nå har fått fra transportetatene, som et grunnlag for den videre politiske prosessen. Som kjent vil regjeringen legge fram stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014–2023 neste vår.

Ingjerd Schou (H) [11:31:22]: Takk for landbruksministerens svar på samferdselsministerens utfordring.

Nå er det sånn at geografi spiller en stor rolle i Nasjonal transportplan, og det jeg hører statsråden svare, er at den gjeldende planen er helt all right, og det andre som er viktig, er at man er godt fornøyd med det løpet som er lagt i Nasjonal transportplan. Men både med tanke på transportkorridorene, regionene våre, fylkeskommunene og kommunene har geografisk fordeling av midler stor betydning for utvikling av et godt transportnett, og da særlig for fremtiden. Definisjonen av begrepet «god fordeling» er i så måte svært relevant å få belyst ytterligere utover det statsråden nå gjorde.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:32:11]: Det jeg forstår representanten Schou er ute etter i denne diskusjonen, er om det kan være muligheter for endringer i den fordelingen som vi har i eksisterende plan, og det er det selvsagt mulig å få til. Det vil være, som også representanten understreker, avhengig av de innspillene vi nå har fått fra planleggingsetatene, det vil være avhengig av innspill som kommer fra fylkeskommunene – altså alle aktører som spiller sammen med Samferdselsdepartementet i arbeidet forut for konklusjonene i regjeringen.

Det er ikke fastsatt en endelig fordeling. Det er lagt til rette for at vi skal ha en god geografisk fordeling, vi skal ivareta de store utfordringene som finnes. Utfordringene kan endre seg, også bl.a. med bakgrunn i tiltak som ble gjennomført i løpet av en periode. Så det vil bli en politisk prosess for å finne de løsningene som ivaretar behovene i hele landet.

Ingjerd Schou (H) [11:33:13]: Takk for nok et svar.

Situasjonen nå er at vi kan reise fra by til by i dette landet både morgen og ettermiddag og kjøre i kø, og veldig mange av byene – særlig de store byene – kveles også av trafikk. Det jeg er ute etter, er at regjeringen evner å ha en klar prioritering, slik at vi ikke får en klattvis utbygging av alt uten en prioritering. Det å ha en vag plan med klattvise utbygginger i en situasjon hvor byene kveles, er ikke holdbart for fremtiden. Hvis det er slik at regjeringen skal gi i både pose og sekk i betydningen både distrikt og by, både Utsira og Bergen like mye, er det klart at det krever betydelig mer midler, men også en vilje til nye finansieringsformer.

Da har jeg lyst til å spørre: For en senterpartistatsråd hva er en «god geografisk fordeling»?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:34:11]: Jeg tror også senterpartistatsråder ser at det skjer endringer i samfunnet, at vi har nye utfordringer med befolkningsendringer og med befolkningsvekst i ulike deler av landet, og at vi har behov for å styrke f.eks. kollektivtrafikken i de tettest befolkede områdene og å styrke veistandarden og muligheten til framkomst i disse områdene for å unngå køer. Det ligger i bunnen også for en senterpartistatsråd.

Samtidig er vi veldig opptatt av å finne balanserte løsninger på de utfordringer vi har i mange distrikter. La meg få understreke at det i mange distrikter på Vestlandet og langsmed kysten nordover skjer en voldsom verdiskaping bl.a. i forbindelse med oljenæringen og i forbindelse med lakseproduksjon og akvakulturnæringen, som også har store utfordringer i forhold til å finne gode transportløsninger på sine behov for å få produktene ut av landet.

Jeg tror vi skal finne gode, balanserte løsninger på dette og ivareta de ulike behov som kommer opp.