Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:33]: «Flere partier ønsker å opprette et klimafond hvor man øremerker CO₂-avgiften fra norsk sokkel til klimatiltak i industrien. I dag går CO₂-avgiften inn i oljefondet, og et klimafond med respekt for handlingsregelen vil dermed bare kunne investere ca. 4 pst. av klimafondets kapital i industrirettede tiltak.

Er det mulig å sette opp et klimafond, slik at man kan innfri stortingsflertallets ønske om å bruke oljenæringen til å finansiere industri- og miljøtiltak på fastlandet, og i så fall hvordan?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:07]: Først vil jeg vise til det svaret jeg nettopp ga til representanten som hadde spørsmål 2 – representanten Hjemdal. Så vil jeg i tillegg til det si følgende:

Når det gjelder CO₂-avgiften fra oljevirksomheten, så er jo den en del av statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten. Den overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland, og som jeg også sa i forrige svar, ville det være i strid med loven dersom det skulle føres inn på et annet fond enn oljefondet. I loven om Statens pensjonsfond blir det også sagt at midlene der bare kan anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Stortinget tar stilling til hva slags tiltak det skal bevilges penger til innenfor en helhetlig budsjettramme som statsbudsjettet, og i den sammenheng kan det godt hende – og det gjør Stortinget allerede i dag – at man bevilger penger til f.eks. viktige klimatiltak. Men det som er poenget, er at bevilgninger til klimatiltak må vurderes opp mot andre budsjettspørsmål.

Når det gjelder klimapolitikken for øvrig, viser jeg nok en gang til at Stortinget vil få seg forelagt en melding om klimapolitikken i løpet av vårsesjonen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:33:34]: Takk. Jeg fikk egentlig det svaret jeg forventet, for dette var en teknisk gjennomgang av hvordan handlingsregelen er. Det er jo greit å få bekreftet at mange av de løftene som spesielt SV har sprunget rundt med i klimapolitikken, ikke lar seg innfri fordi en har en handlingsregel som stopper det.

Men dette handler også litt om vilje, for hvis en vil, er det mulig å få det til. Regjeringen bruker jo veldig mye oljepenger på utsiden av handlingsregelen når det gjelder å kjøpe aksjer på Oslo Børs og tilføre egenkapital til statlige selskap eller ved å la Petoro få lov til å gjøre investeringer på norsk sokkel uten at pengene er innom oljefondet først.

På samme måte valgte regjeringen for et par år siden å opprette et NO_x-fond. Før fondet ble opprettet, betalte oljeindustrien NO_x-avgift til staten, mens en i dag slipper avgift, men frivillig betaler penger inn til dette fondet. Det utgjør ca. 400 mill. kr i året. Så i NO_x-fondet omgår en handlingsregelen. Er det mulig å omgå handlingsregelen når det gjelder et klimafond, med samme bakgrunn som i NO_x-fondet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:34:39]: Undertegnede og representanten Solvik-Olsen har jo hatt mange runder om handlingsregelen og spørsmålet om hvorvidt en skal omgå handlingsregelen på ulike måter – enten det dreier seg om det ene eller det andre fondet eller den ene eller den andre formen for finansiering. Jeg har i grunnen ikke endret oppfatning om det spørsmålet når det gjelder å være kreativ for å omgå handlingsregelen.

Mitt syn er at dersom det er en vilje til å prioritere viktige klimatiltak, dersom det er en vilje til å prioritere viktige klimatiltak for industrien, er det fullt mulig å få til det gjennom de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Det er en mye mer ærlig og åpen sak, for da må man gjøre et valg mellom ulike formål i statsbudsjettet. Klimatiltak vil sannsynligvis ha en så høy prioritet at de vil komme relativt sett langt fram i den køen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:43]: Jeg vil bare påpeke at regjeringen selv har valgt å omgå og å uthule handlingsregelen ved å opprette NO_x-fondet for på den måten å ta oljepenger vekk fra kontantstrømmen inn i oljefondet og inn i norsk økonomi, men slippe å prioritere det i statsbudsjettet. En øker altså oljepengebruken med 400 mill. kr i året selv om en ikke vil omtale det som det.

Men jeg skal la den dårlige samvittigheten for regjeringen ligge. Jeg skal heller utfordre på et annet område. I og med at en i det oljekorrigerte budsjettet tar ut inntekter og utgifter fra oljevirksomheten, vil en da f.eks. kunne si at et klimafond i alle fall skal øremerkes CO₂-tiltak offshore, altså på sokkelen? For da skal ikke pengene inn i statsbudsjettet. Da er det penger som snur i døra, på samme måte som Petoros inntekter snur i døra når de skal investere igjen. Ville en teknisk sett kunne øremerke CO₂-avgiften til tiltak på sokkelen uten å bryte handlingsregelen? Jeg sier ikke at regjeringen må støtte det, men kunne en gjort det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:47]: Jeg velger å bruke dette svaret til å si noen ord om NO_x-fondet for å bidra til en alminnelig opplysning om det. I diskusjonen vi har om klimafond, er det noen som vil finansiere det ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen, f.eks. Det er miljøbevegelsens syn. Andre vil bruke dagens CO₂-avgift på sokkelen, det er industrien. Begge de tilfellene skiller seg ganske vesentlig fra hvordan NO_x-fondet er innrettet. NO_x-fondet blir ikke finansiert av NO_x-avgiften, men fra innbetalinger til fondet fra bedrifter som har inngått en NO_x-avtale og dermed slipper NO_x-avgift. Det er den ene forskjellen. Den andre viktige forskjellen er at NO_x-avgiften er pålagt både oljevirksomheten, sjøfarten, fisket og industrien på land – alle bidrar i prinsippet, men med ulike satser. I tilfellet klimafond synes tanken å være at landbasert industri ikke skal betale noe, men at alt skal finansieres fra sokkelen. – Så det er noen viktige forskjeller her, som det er viktig å være oppmerksom på.