Bente Thorsen (FrP) [11:16:27]: «Stadig flere ungdommer i aldersgruppen 18–26 år har problemer med å betale kredittkortgjeld. Dette fører til at de blir registrert med betalingsanmerkninger og kan ende opp med inkassokrav. I tillegg til at de kan havne i gjeldsfella, så kan dette bli et alvorlig problem for ungdommene når de senere skal ta opp lån.

Vil statsråden oppfordre til at det på ungdomsskole og videregående nivå gis undervisning i privat regnskap og økonomi, slik at ungdommene får bedre kunnskap om dette?»

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:14]: Det er riktig som representanten sier, at betalingsproblemene har økt fra 2009 til 2011, men det er ikke først og fremst blant de yngste økningen kommer – det er i aldersgruppen 30–39 år vi ser at f.eks. betalingsproblemer er overrepresentert. Så det gjelder å snakke presist og sant om de yngste.

Temaet privat økonomi er viktig for alle å beherske. Skolen har et medansvar for å formidle kunnskap om dette, og privat økonomi er derfor tema i læreplanen i matematikk, både etter 10. trinn og etter 1. trinn i videregående opplæring. I videregående opplæring er det ikke bare et kompetansemål, men et eget hovedområde i praktisk matematikk. Også i samfunnsfag har privat økonomi kompetansemål. Jeg vurderer det derfor slik at emnet privat økonomi er rimelig godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Gjennomføringen av kompetansemålene er et ansvar for skoleeier og de lokale skolene. Jeg har tillit til at skolene følger opp og gir god opplæring i kompetansemålene i læreplanene, som har status som forskrift. Ikke minst er jeg trygg på at dette skjer i matematikkfaget, som er et fag med sentralgitt eksamen. Denne har en sterk funksjon som styrende for den opplæringen som gis.

Representanten Bente Thorsen ber om at jeg oppfordrer skolene til å gi undervisning om privat økonomi. I tillegg til det som er innholdet i læreplanverket, gir jeg selvsagt gjerne en sterk oppfordring om dette, for det er avgjørende viktig at ungdom har med seg praktisk kunnskap som de trenger på alle livets områder.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledninger til skolene i fagene i Kunnskapsløftet, og veiledningen i matematikk inneholder bl.a. detaljerte undervisningsopplegg. Et av disse oppleggene omhandler sider ved privat og offentlig økonomi knyttet til kompetansemålene for videregående opplæring. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har også ressurser på sin hjemmeside om privat økonomi, som jeg oppfordrer sterkt til å bruke.

Det er viktig for meg å gjøre opplæringen i matematikk så praktisk og relevant som mulig. Å ta utgangspunkt i f.eks. privat økonomi er en veldig god måte å gjøre opplæringen relevant for elevene på, og som en oppfølging av Meld. St. 22 for 2010–2012, Motivasjon – Mestring – Muligheter, som Stortinget behandlet i januar i år, vil vi sette i gang en egen regnesatsing på ungdomstrinnet. Et av målene med det er å gjøre matematikkfaget mer praktisk og relevant, og da er nettopp opplæring i privat økonomi en viktig og motiverende måte å kunne ta utgangspunkt i dette på.

Bente Thorsen (FrP) [11:20:06]: Jeg takker for svaret. Jeg synes det var et veldig greit svar, men jeg må likevel få presisere at det er registrert opp mot 28 000 ungdommer med betalingsanmerkning. Dette er en økning på 4 000 fra året før og viser at ungdommer har problemer med å betjene gjeld som de har stiftet. Dette er i alderen fra 18 til 26 år, så vi har en utfordring i den aldersgruppen. Men det er også mange voksne som har utfordringer med å ha oversikt over sin egen private økonomi.

Personlig økonomi er allmennkunnskap og burde være inne i skolen i noe større grad enn det er i dag, og jeg tolker statsråden slik at det er fullt mulig å bruke litt mer, både til privat budsjettering, regnskap og slike nødvendige ting. Men spørsmålet mitt er da: Hvordan vil statsråden oppfordre til at dette blir mer praktisert i skolen, utover en plan, som hun nevnte?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:15]: Nå har jeg jo akkurat vært inne på at dette er del av kompetansemålene både på ungdomstrinnet og på videregående skole, at det finnes veiledningsmateriell som en kan bruke for å innfri de kompetansemålene vi har, og at en gjennom en mer praktisk og relevant matematikkundervisning i ungdomsskolen nettopp kan ta utgangspunkt i privat økonomi.

Det er klart at dette handler også om at vi har en utfordring når det gjelder for dårlige matematikkunnskaper generelt, f.eks. at ungdom skal kunne bedømme hvor dyrt et forbrukslån er, hvor mye de egentlig må tilbakebetale. Det kreves en viss oversikt over prosentregning for å klare å bedømme det. Så det er jo en understreking av hvor viktig det er å ha bedre matematikkunnskaper i befolkningen når kanskje en del faller for fristelsen til f.eks. å ta opp et forbrukslån uten å overskue hva de holder på med. I tillegg er det, generelt sett, slik at forbrukspresset selvfølgelig ligger bak her, og at det ikke først og fremst dreier seg om matematikkunnskaper.

Bente Thorsen (FrP) [11:22:24]: Igjen føler jeg at vi er på bølgelengde og er enige i denne saken. Jeg ser òg i forbindelse med vedtaket om at fag i ungdomsskolen skal praksisrettes ytterligere, at dette er en gyllen mulighet for virkelig å ta dette i bruk og dermed gi elevene et bedre grunnlag for økonomiforståelse.

Men jeg kjenner også til at det faktisk ikke er så uvanlig at statsråden til tider, når det er noe hun virkelig mener, får departementet til å sende ut et brev med et ønske om hvor viktig hun synes enkelte ting er. Da lurer jeg på om statsråden vil informere Skole-Norge – f.eks. gjennom et brev – om hvor viktig hun synes dette er, også sett i lys av praksisretting av fag på ungdomsskolen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:29]: Vi jobber nå med en gjennomføringsstrategi knyttet til ungdomstrinnet for at de gode planene som Stortinget har sluttet seg til, faktisk skal bli virkelighet. En del av det dreier seg om opplegg for å bedre og styrke matematikkopplæringen.

Jeg tar med meg det engasjementet representanten Thorsen har, når det gjelder hvordan vi faktisk skal utvikle det. Jeg tror at det som først og fremst er viktig for lærere, ikke er brev og oppfordringer fra meg, men noe som er enkelt å ta og bruke, og som forholder seg til de kompetansemålene som er styrende. Jeg tror at med den innfallsvinkelen og gjennomføringsstrategien der vi legger opp til å nå alle ungdomsskolene i løpet av en femårsperiode, kan vi klare å nå de målene som representanten her er opptatt av.