Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:19:15]: Spørsmålet er:

«Finanstilsynets innstramming av bankenes muligheter til å fullfinansiere boligkjøp har skapt en økt pågang etter Husbankens startlån. I ordningen, som administreres av kommunene, kan folk fortsatt få fullfinansiert boligkjøp. Statsråden har tidligere sagt at dette er i orden så lenge kundene blir underlagt en «spesiell forsvarlighetsvurdering».

Skal bankene og kommunene gjøre separate forsvarlighetsvurderinger for hver enkelt søker av startlån fra Husbanken, og har kommunene slik kompetanse?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:19:48]: Startlån ytes av kommunene med midler fra Husbanken. Verken kommunene eller Husbanken er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet, og retningslinjene omfatter derfor ikke startlånet som sådan. Jeg er ikke kjent med at kommunene har innført krav om at belåningsgraden ikke skal overstige 85 pst. av boligens verdi.

Hvis en lånsøker ønsker å ta opp startlån sammen med lån fra en bank, og lånene har pant i boligen, skal banken etter Finanstilsynets retningslinjer telle med startlånet i beregningen av lånsøkerens belåningsgrad. Utgangspunktet er at belåningsgraden ikke skal overstige 85 pst. av boligens verdi.

Samtidig åpnes det for at en kan gå utover 85 pst. Dette kan gjøres om det foreligger tilleggssikkerhet, eller etter en særskilt forsvarlighetsvurdering av banken.

Dersom lånsøkeren bare ønsker startlån, er det opp til kommunen om den vil yte lånet, og hvor stort lån kommunen vil yte.

Kommunene er, i likhet med bankene, underlagt finansavtaleloven når de yter lån. Det innebærer bl.a. at kommunene må vurdere lånsøkerens kredittverdighet og foreta en forsvarlighetsvurdering. Det betyr at de må fraråde lånet hvis økonomisk evne eller andre forhold tilsier at lånsøkeren bør overveie å avstå fra å ta opp lånet. Husbanken har utviklet en veileder for behandling av søknader om startlån og gir kommunene opplæring.

Ut fra at tapene på startlån til nå har vært lave, og det faktum at kommunene har ytt startlån i mange år, har jeg liten grunn til å tro at kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere søknader om startlån.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:21:40]: Poenget med denne runden er jo at Finanstilsynet har skjerpet inn muligheten til å gi fullfinansiert boliglån; det har vært hensikten. Men det er én aktør i dette markedet som er fullstendig unntatt disse retningslinjene, og det er nettopp Husbanken. Dermed har man en aktør som kan undergrave alle hensikter fra Finanstilsynet, uten at det ser ut til at finansministeren ser det som prinsipielt betenkelig eller praktisk betenkelig.

Det som jeg vil fram til, er: Når nettopp bankene selv har gjort disse vurderingene tidligere, og hatt nesten null i tap på boliglån i mange år, blir det allikevel en innskjerping, fordi en mener folk låner for mye, mens egenkapital som kommer fra startlån, åpenbart ikke er egenkapital; det er også lånte penger. Ser ikke finansministeren den utfordringen: På den ene siden strammer man inn, og på den andre siden har man en åpen ventil som gjør at folk likevel kan få låne like mye, og at dette bare blir konkurransevridende til fordel for Husbanken, men også fullstendig meningsløst og byråkratisk i forhold til lånekunder som heller kunne fått hele lånet i en bank.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:22:44]: Som jeg sa i svaret mitt, er kommunene underlagt finansavtaleloven. Det betyr at de skal gjøre en kredittvurdering, det betyr at de skal gjøre en forsvarlighetsvurdering, akkurat slik som banker skal gjøre når de får en forespørsel om lån. For å utdype det ytterligere så er det slik at hvis en ser på startlån første halvår 2011, ga kommunene halvparten avslag. Om lag halvparten fikk avslag – seks av ti fikk avslag på grunn av manglende betalingsevne. Det betyr etter mitt syn at kommunene har gjort en forsvarlighetsvurdering av låntakeren, og det viser at dette systemet fungerer.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:23:27]: Men så har det altså kommet regelendringer fra Finanstilsynet. Vi leste i Kommunal Rapport forrige uke at søknadsmassen når det gjelder startlån, har gått opp med 30 pst. Ergo får en mange flere som nå søker om penger fra kommunen, fordi de ikke får pengene i banken. Finanstilsynet har sagt til bankene at det får de ikke lov til. Poenget ligger vel i at lånegraden for mange vil være nesten like stor, bare det at pengene kommer nå fra to kilder istedenfor fra én kilde.

Fremskrittspartiets tilnærming er at da må banken, som også er den som er med på å ta risiko her og som kjenner kunden, være den som også kan gjøre hele vurderingen istedenfor at en skal fordele dette på to, og der de siste 15 pst. skal komme fra kommunale saksbehandlere istedenfor fra banken.

Da er mitt spørsmål: Hvis Husbanken sier ja til en søknad om startlån, er det da slik at en bank med den startlånsgarantien i bunnen i stedet kunne sagt at nei, da lånefinansierer vi det 100 pst. i stedet for at du får 85 pst. fra oss og 15 pst. fra Husbanken? Er det slik at en bank da kunne ha lånt ut 100 pst. bare med det dokumentet, uten at Finanstilsynet etterpå kunne ha kommet og slått (presidenten klubber) …

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:24:32]: Jeg tror det blir forholdsvis komplisert om finansministeren skulle drive lånesøknadsbehandling fra Stortingets talerstol. Jeg legger til grunn at kommunene gjør jobben sin. Det mener jeg de har gjort så langt, og kommunene gjør en forsvarlighetsvurdering. En kan jo tenke seg mange tilfeller der en bank også ut fra en forsvarlighetsvurdering går utover 85 pst.

Jeg skjønner i grunnen poenget fra Solvik-Olsen, men etter mitt syn fungerer dagens system godt. For ytterligere informasjon om systemet har Husbanken noen utmerkede hjemmesider som gir god informasjon. De har i hvert fall gitt det til meg.