Svein Flåtten (H) [11:12:32]: Mitt spørsmål til landbruksministeren er slik:

«Det meldes om biffmangel og svikt i produksjonen av norsk storfekjøtt. Næringen selv mener det er nødvendig med økt budsjettstøtte for å øke produksjonen, og at det ikke er mulig å ta ut mer i økte priser.

Vil statsråden på bakgrunn av situasjonen vurdere endringer i tilskuddstrukturen, eventuelt flytting av tilskudd, til mer målrettede ordninger for å øke produksjonen og gjøre den mer lønnsom?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:12:57]: La meg først slå fast at norske forbrukere skal ha tilgang på nok storfekjøtt. Har vi ikke nok norsk råvare, skal det sørges for import for å unngå underdekning. Jeg vil derfor understreke at det er ikke snakk om noen kjøttkrise. Vi har ikke mangel på kjøtt i butikkene i Norge.

Det ble også i 2011, som i tidligere år, gjennomført slik suppleringsimport av storfekjøtt for å dekke opp samlet etterspørsel. Dette viser at markedsreguleringssystemet fungerer.

Hovedårsaken til at vi har for lite norsk storfekjøtt, er nedgangen vi over mange år har hatt i antallet melkekyr. I perioden 2000–2010 ble antallet kyr redusert med nær 62 000 dyr, noe som tilsvarer en nedgang på 21 pst. Dette henger sammen med redusert forbruk av melk i perioden. Økt produksjon per melkeku gjør også at antallet kyr har blitt redusert. Dette gir åpenbart store utslag i produksjonen av storfekjøtt gjennom færre kyr og okser av melkerase til slakting.

Når vi fra 2009 har fått en økning i forbruket av storfekjøtt, har det vært vanskelig å dekke opp etterspørselen med norsk råvare.

Jeg vil imidlertid slå fast at regjeringen fra og med jordbruksoppgjøret i 2006 har iverksatt en rekke tiltak for å bedre rammevilkårene for norsk jordbruk. I perioden 2006–2012 har de gjennomsnittlige inntektsmulighetene, målt som vederlag til arbeid og egenkapital, økt med hele 110 000 kr per årsverk i gjennomsnitt, noe som tilsvarer 70 pst. Så jeg vil understreke at regjeringen har levert en god utvikling i jordbruksforetakenes inntektsmuligheter siden 2005.

Videre vil jeg understreke at vi i hele perioden har satset spesielt på tiltak rettet mot grovfôrbasert husdyrhold i form av økt budsjettstøtte, men også gjennom innretningen av tilskuddsordningene. Vi har f.eks. brukt betydelige midler på et nytt beitetilskudd og gitt adgang til å motta driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon til alle produsenter med storfe.

Regjeringen har et klart mål om å dekke innenlandsk etterspørsel etter jordbruksvarer som vi har naturgitt grunnlag for å produsere i Norge, innenfor de gitte handelspolitiske rammene. Med de store grasarealene og beiteressursene vi har i Norge, er grovfôrbasert husdyrhold spesielt viktig. Regjeringen ønsker fortsatt å gjennomføre en særskilt satsing på dette husdyrholdet, slik vi også har lagt til grunn i den nye meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Ved jordbruksoppgjøret som kommer nå i 2012, vil vi vurdere aktuelle tiltak for ytterligere å stimulere det grovfôrbaserte husdyrholdet. Jeg kan imidlertid ikke nå forskuttere hva som vil bli statens forslag til løsninger ved forhandlingene senere i 2012.

Svein Flåtten (H) [11:15:45]: Jeg tror kanskje landbruksministeren skal være litt forsiktig med å fremheve markedsreguleringen når kriser kanskje truer. Vi har jo sett i vinter at man ikke alltid har oversikt over det som kommer i fremtiden.

Jeg synes også det er underlig at man drar frem utviklingen fra 2006 til 2012 på inntektssiden, for det som spørsmålet går på, og det som ligger i bunnen her, er jo kort og godt at det blir for lite produksjon fordi det ikke er lønnsomt nok. Det er poenget. Det er derfor jeg spør, ikke om hva som kommer av penger i jordbruksoppgjøret – det får vi jo se når man får diskutert seg ferdig – men om det er mulig å gjøre endringer i den måten tilskuddene er innrettet på, slik at vi får mer effekt ut av de pengene vi bruker? Kort sagt: at vi får en mer rasjonell produksjon der hvor det lønner seg, og for dem som er villige til å satse.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:16:45]: Jeg tror nok vi må se på de strukturelle utfordringene i systemet og ikke bare på tilskuddsorganisering, eller tilskuddsutmåling. Etterspørselen etter melk har en direkte innvirkning på hvor mange melkekyr og hvor mange kalver vi får, og derved også en innvirkning på hvordan vi kan dekke markedets behov for storfekjøtt. Koblet til at det skjer endringer i etterspørselen, så er dette ting som markedsregulatoren må finne en løsning på, og gjennom suppleringsimport har vi gjennom flere år greid å løse dette på en god måte. Det er derfor jeg understreker at markedsregulering fungerer.

Så er det slik som Svein Flåtten understreker, at vi kan se på hvordan vi bruker virkemidlene for å oppnå de målene vi har satt oss i meldingen. Det vil jeg hele tiden være opptatt av å evaluere og gjennomgå for på det viset å få mer målrettede ordninger, få mer målretting av den bruken vi har av ressurser.

Svein Flåtten (H) [11:17:49]: Ja, jeg tror i aller høyeste grad at det blir et behov for å gå igjennom strukturen på tilskudd og bruken av penger i landbrukspolitikken, hvis – som statsråden nå sier – man skal nå alle målene i meldingen, for det er et meget ambisiøst samlet mål. Derfor er jeg glad for at om vi ikke hører noen innrømmelser fra statsråden, så i hvert fall en enighet om at ting må forandres på. Jeg tror det er viktig – ikke minst for statsråden, som reiser rundt og har tilgang til alle miljøene – å fortelle om at vi må endre på en del elementer i først og fremst de pengene vi bruker, og så får vi se på hva man bruker mer eller mindre. Men vi må få mer ut av det. Det er, tror jeg, en nødvendighet, og hvis jeg har oppfattet statsråden slik at han litt på vei er enig i slike synspunkter, er jeg glad for det.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:18:51]: Som sagt er jeg veldig opptatt av at vi skal utnytte de ressursene vi har, de midlene vi disponerer gjennom fellesskapet, til å sikre norsk matproduksjon, slik at vi når alle målsettinger best mulig.

Så er det også slik som Flåtten sier, at det er ambisiøse målsettinger i landbruks- og matmeldingen. Vi greier ikke å gjøre dette ved ett jordbruksoppgjør; dette er ting som må skje over tid, og som jeg håper det skal bli enighet om i Stortinget, også om gjennomføringen. Da må vi se på virkemidlene og se på hvordan vi utnytter dem.

Jeg har lyst til å understreke at vi også må se på hvordan vi utnytter disse virkemidlene innenfor de handelspolitiske rammene vi har, for dette legger også begrensninger på fleksibiliteten i systemet.

Min konklusjon er at vi hele tiden er på leting etter virkemidler, måten å utnytte de rammene vi har, på en slik måte at vi når de målsettingene som ligger politisk.