Svein Harberg (H) [11:29:29]: «Handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren er under press. Det er nødvendig å se på alle kostnader. Tidsskriftsabonnement har hatt 300 pst. prisøkning de siste 6 år. Dette er avgjørende hjelpemidler, særlig for forskerne. Kostnadene kan reduseres gjennom å fremforhandle et samlet abonnement for sektoren. Til TV 2 svarer statsråden imidlertid at dette må den enkelte institusjon ordne selv.

Hva er grunnlaget for at statsråden ikke føler ansvar for å hjelpe sektoren med å redusere de grunnleggende kostnadene til slike abonnement?»

Statsråd Tora Aasland [11:30:10]: Jeg ser utover salen at dette blir mellom oss!

Først vil jeg understreke at jeg deler representanten Harbergs syn på at det er nødvendig med oppmerksomhet om kostnadene institusjonene har til faglitteratur og tidsskrifter.

Litteratur, fagbøker og tidsskrifter er helt sentralt for forskere. Det er betydelige kostnader til dette, og jeg har merket meg den store prisøkningen.

Disse abonnementene er imidlertid nødvendige som en form for infrastruktur for institusjonene, og det er meritterende for forskere å publisere i disse tidsskriftene. Dette vet utgiverne, så de har sterke kort på hånden i forhandlingene.

For å redusere kostnadsnivået samarbeider imidlertid universiteter og høyskoler allerede i dag om å inngå abonnementer gjennom konsortieavtaler. Dette samarbeidet ble tidligere koordinert av ABM-utvikling. Nå gjøres dette av det nye systemet Kunnskapsdepartementet har etablert for forskningsdokumentasjon, Current Research Information System in Norway, også kalt Cristin.

På vegne av institusjonene forhandler Cristin fram lisensavtaler med ulike leverandører. Avtalene dreier seg om tilgang til elektroniske ressurser, som eksempelvis e-tidsskrifter, referansedatabaser, ordbøker og leksika.

Cristin forhandler fram såkalte åpne konsortier, dvs. at en institusjon selv kan velge å delta i en eller flere av avtalene som framforhandles.

Konsortieavtalene er åpne for universitets- og høyskolebibliotek, instituttsektoren, helseforetak, folkebibliotek, fylkesbibliotek samt institusjoner tilhørende statsforvaltningen, som f.eks. direktorater og tilsyn. Slik oppnår institusjonene som deltar i konsortiene, lavere priser enn de ville gjort dersom hver og en av dem selv skulle inngå avtaler alene.

Konsortieavtalene dekker imidlertid ikke hele behovet for abonnementer som universitets- og høyskolesektoren har. Derfor må institusjonene selv prioritere sine satsingsområder og selv velge hvordan de utstyrer sine fag- og forskningsbibliotek, herunder hvilke tidsskrifter de ønsker å abonnere på. Dette følger av den autonomi institusjonene er gitt gjennom universitets- og høyskoleloven.

Politisk synes jeg det er vanskelig at offentlig finansiert forskning må publiseres i tidsskrifter som er kostnadskrevende for institusjonene. I forskningsmeldingen Klima for forskning for 2008–2009 tar regjeringen til orde for at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige gjennom såkalt Open Access-publisering.

Dette innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på Internett. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.

Jeg vil i samarbeid med universitetene, høyskolene og andre forskningsutførende aktører arbeide for å øke andelen publiseringer gjennom Open Access betydelig. I tillegg vil departementet i sin dialog med Cristin vurdere om det er ytterligere gevinster å hente gjennom flere eller mer omfattende avtaler. Også mitt mål er at kostnadene her skal være så lave som mulig.

Svein Harberg (H) [11:33:20]: Takk til statsråden for svaret. Det er alltid et godt utgangspunkt at en har en felles forståelse for utfordringen. Det føler jeg at vi har i denne saken.

Så er det riktig at det er noen ordninger. Bekymringen er at det er deler av universitets- og høyskolesektoren som føler at de ikke blir ivaretatt med hensyn til dette. Det er derfor godt å høre at statsråden sier at dette vil de gripe fatt i. Jeg sa spøkefullt til statsråden da vi møttes i går, at jeg oppfatter at tv-spørsmålet kom litt bardus på, kanskje, og at en ikke fikk et utfyllende svar. Nå har vi fått det her, og det er veldig bra. Så kunne vi hatt en lang debatt om hvordan de som utgir disse publikasjonene, benytter den situasjonen de er i, men det er vel en debatt som hører hjemme i en annen komité og i et annet departement.

Jeg leser statsråden dit hen at hun nå aktivt vil se på hvordan man kan følge opp disse publikasjonene, og det er vel en statsråds oppgave å legge til rette for disse ordningene når de ikke fanges opp av Cristin-ordningen.

Statsråd Tora Aasland [11:34:25]: Det er helt klart at representanten har oppfattet statsråden riktig. Vi vil, som sagt, gjøre det vi kan for å få flest mulig publikasjoner ut på Open Access. Samtidig vil vi selvfølgelig motivere og inspirere institusjonene til å samarbeide innenfor god samarbeidsånd institusjonene imellom. Her kan man også tenke seg en hensiktsmessig arbeidsdeling som gjør at man får kostnadene ned, i motsetning til at alle skulle kjøpe alt av tidsskrifter.

Her har institusjonene selv en betydelig autonomi, og de har en inspirasjon og en føring fra departementet om at vi gjerne ønsker at de samarbeider om ulike områder. Så jeg ser for meg at dette kan gjøres. Jeg vil selvsagt gjøre mitt for å gjøre dem oppmerksom på det og stimulere til slikt samarbeid, for vi har et felles mål: Her bør det ikke koste så mye at institusjonene ikke har råd til å abonnere på viktige tidsskrifter.

Svein Harberg (H) [11:35:23]: Igjen takk for konstruktivt svar. Jeg føler at dette er et skritt i riktig retning.

Det er likevel en utfordring. Handlingsrommet til universiteter og høyskoler har vært og er under press, ikke minst fordi det er store økninger i de grunnleggende kostnadene. Det har vært i hvert fall antydet og delvis vist gjennom Handlingsromutvalgets rapport at økningen i tilskuddene til sektoren ikke har fanget opp de økte kostnadene.

Spørsmålet mitt da er om statsråden – når vi ser at det er 300 pst. økning av denne biten, som er en betydelig kostnad – kan love at hun også i revidert budsjett og i forberedelsene til neste budsjett vil se på de grunnleggende overføringene til universiteter og høyskoler for å fange opp disse prisstigningene.

Statsråd Tora Aasland [11:36:13]: Det er mitt ansvar som statsråd for dette området hele tiden å arbeide for at rammebetingelsene blir så gode som mulig. Det har vært en betydelig økning til universiteter og høyskoler, faktisk også i årets budsjett, sammenlignet med budsjettene tidligere.

Jeg vil understreke betydningen av den type tiltak som systemet Cristin er, fordi det er noe vi har tatt fatt i for nettopp å legge til rette for at tilgjengeligheten skal bli bedre uten økte kostnader. Det er et tiltak som vi selvsagt kommer til å følge opp, i likhet med at vi har en generell oppfølging av hele området.