Gunnar Gundersen (H) [11:21:23]: Jeg vil gjerne rette et spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Stortinget vedtok nytt rovviltforlik i fjor sommer. Ulv ble da satt «på vent», og en av forutsetningene var at det skulle forhandles og diskuteres med Sverige i tiden framover. Ingen informasjon tilflyter Stortinget til tross for at avtaler er underskrevet og det spekuleres i at Norge skal delta i utsettingsprosjekter med ulv. I rovviltforliket pkt. 4.2 står følgende om forhandlingene med Sverige: «Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene.»

Hva er status i forhandlingene?»

Statsråd Erik Solheim [11:22:08]: Det er riktig som Gunnar Gundersen sier, at av rovviltforliket av 17. juni framgår det at dagens bestandsmål for ulv ligger fast inntil en avtale med Sverige er oppnådd.

Rovviltforliket legger også til grunn at den skandinaviske ulvebestanden er sterkt truet av innavl. På basis av dette og rovdyrforliket har det vært holdt flere møter mellom statssekretær Heidi Sørensen i det norske miljøverndepartementet og statssekretæren i det svenske miljøverndepartementet for å diskutere forvaltningen av ulv, og spesielt hvordan de to landene har arbeidet for å bedre situasjonen. La meg også legge til at jeg har tatt opp spørsmålet med to svenske miljøvernministre. Det har vært skifte av miljøvernminister i Sverige, så saken er tatt opp både med den forrige og den nåværende. Det er også diskutert med Finland, i og med at det kan være aktuelt med samarbeid med Finland i denne situasjonen. Disse samtalene har hatt som formål å legge grunnlag for senere forhandlinger om fordeling av grenserevir.

I dag inngår som kjent ynglingene i grenserevirene ikke i bestandsmålet på norsk side, men i sin helhet som del av det svenske bestandsmålet. Utgangspunktet for forhandlingene med svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes inn i det norske bestandsmålet med en faktor på 0,5. Dette har grunnlag i regjeringserklæringen, Soria Moria II, og ble vedtatt av Stortinget gjennom rovviltforliket.

Som det står i rovviltforliket punkt 4.2, skal forhandlingene med svenske myndigheter starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin rovdyrutredning. Det er varslet at den vil være på plass 1. april 2012. Etter dette vil regjeringen starte forhandlingene om grenseulv med svenske myndigheter. Det er altså ikke startet noen forhandlinger med Sverige, men det har vært sonderinger for å legge grunnlag for forhandlinger. Det er også derfor jeg ikke har sett noen grunn til å informere Stortinget, siden forhandlingene ikke har startet.

De møtene statssekretærene har hatt, og skal ha utover våren, er å anse som forberedende møter. Som grunnlag for videre arbeid undertegnet statssekretærene to dokumenter i sitt møte i august i fjor. Det ene dokumentet omtaler en intensjon om større samarbeid mellom Sverige, Finland og Norge når det gjelder rovvilt.

Det andre dokumentet omtaler forvaltning av genetisk viktige individer av ulv, kommunikasjon og informasjon mellom landene, DNA-analyser og bestandsovervåking, jakt/felling, forvaltningsmerking og forskning. Dette er i tråd med rovviltforliket, hvor det bl.a. står at forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr. Samarbeid med Sverige for en mer genetisk robust ulvebestand er en sentral intensjon i dokumentet. Vi er ikke der i dag at vi har formelle forhandlinger eller en bindende avtale med Sverige om ulveforvaltningen, men vi regner med å komme i gang med dette etter 1. april når Sverige er ferdig med sin rovdyrutredning.

Gunnar Gundersen (H) [11:24:55]: Jeg er klar over at det ikke er noen bindende avtale om forvaltningen. Men jeg er litt forundret over at man ikke finner noen grunn til å gå til Stortinget likevel. Innavl er et betydelig problem. Vi risikerer, gjennom å isolere en del av den russiske stammen, å lage en innavlet avart av russisk ulv. Det er det vi egentlig driver med i miljøpolitikken.

Så har man skrevet under avtaler med Sverige – det er jeg kjent med fra i fjor høst – hvor man går inn i vurderinger av utsetting av ulv fra dyreparker. Man går inn i avtaler med Sverige om å beskytte spesielt verdifulle ulver. Jeg tror at utsetting av ulv er ganske konfliktfylt, spesielt i lys av at svenske oppdrettere veldig klart sier at de ikke er med på utsettingsprosjekter med mindre man garanterer at de ulvene ikke blir skutt. Hvordan skal statsråden kunne garantere at de ikke blir skutt? Eller hvordan skal han kunne forsikre at det er norsk forvaltningsregime og ikke svenske oppdretteres forvaltningsregime som gjelder i Norge?

Statsråd Erik Solheim [11:26:03]: La meg for det første understreke at vi opererer på basis av full åpenhet. Ethvert tema Stortinget ønsker innsyn i, skal vi selvfølgelig skaffe Stortinget informasjon om. Nå ønsker vi ikke å plage Stortinget med unødvendige detaljer, men i hvert tema har Stortinget selvfølgelig full rett til innsyn, og det skal det få. Vi skal sikre det.

Når det gjelder spørsmålet om utsetting av valper fra dyreparker, har vi markert en skepsis til det. Vi er redd for at det utvanner skillet mellom tamme individer og ville dyr, og har markert en skepsis til dette. Men det er selvsagt noe Sverige er helt fri til å bestemme om de ønsker å gjøre, men vi har altså markert en skepsis.

Et annet tema som kan komme opp, er eventuell utsetting av ulver fra Finland og Russland, eventuelt ulver som har kommet til andre deler av Norge, og som blir flyttet. Dette er et av de temaene vi godt kan komme tilbake til. En positiv side ved det vil være at vi får et større antall genetisk verdifulle individer, slik at vi slipper å gå til ytterligheter for å beskytte et enkelt individ, som vi gjorde i forbindelse med Galventispa.

Gunnar Gundersen (H) [11:27:16]: Det er i hvert fall godt å høre at det er skepsis til dette – det tar jeg statsrådens ord for.

Da står vi igjen med at friske gener er russisk ulv som innvandrer, eller blir brakt inn ved at man transporterer den inn. Det er heller ikke uproblematisk. Russland har rabies, og vi kan komme til, gjennom norsk miljøpolitikk, å introdusere rabies i Norge.

Jeg undrer meg på hvilken beredskap Miljøverndepartementet har når det gjelder den problemstillingen. Jeg merket meg at statsråden sa at det også var et poeng å dra inn Finland i forhandlingene. Det synes jeg er veldig riktig. Det er også et poeng å dra Russland inn, for det er snakk om en del av den russiske stammen. Og da begynner vi også å kunne diskutere hvor truet den er – dette for å bringe inn noen innspill om at det faktisk er noen utfordringer ved det vi driver med her, som er ganske alvorlige. Jeg håper statsråden tar det på alvor.

Statsråd Erik Solheim [11:28:15]: La meg først si at jeg opererer på basis av rovdyrforliket. Det håper jeg også Gunnar Gundersen gjør. I rovdyrforliket er det klart at vi skal beskytte ulver i Norge ut fra den forutsetning at ulv er truet, og at vi også skal ha en norsk ulvestamme. Det ville vært fint om Gunnar Gundersen bidrar til å skape forståelse for det.

Så er jeg enig i at det ikke er uproblematisk å flytte individer fra Finland til Sverige og Norge. Noen få individer har kommet hit etter naturmetoden, selv om det er et vanskelig område og med betydelige konflikter med rein og andre hvis man går gjennom Nord-Sverige og inn, men det er flere som har tatt seg inn ved naturmetoden. Det betyr at det er en mye større genetisk variasjon nå enn det var da vi drev med Galventispa.

Svenske myndigheter er skeptiske til å flytte ulven på grunn av rabies og mener det da bør være en betydelig karantenetid. Slik jeg oppfatter finske myndigheter, mener de at det ikke er rabies i Finland. Dette er til sjuende og sist et faglig spørsmål som må avklares gjennom diskusjon. Jeg er veldig glad for at Gunnar Gundersen synes det er positivt at vi også er i dialog med Finland om dette og kan se i hvert fall et trepartssamarbeid – og kanskje vi også etter hvert får Russland med.