Harald T. Nesvik (FrP) [11:14:58]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Jeg viser til svar til undertegnede på et skriftlig spørsmål nr. 523 for 2011–2012 vedrørende flytting av mulig smittet fisk med pankreassykdom, PD, fra Tustna og Hitra til sør for Hustadvika, som er et område som tidligere ikke har fått påvist PD-smitte. Statsråden velger utelukkende å se på hva som ble lagt til grunn i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 for 2002–2003 om hva som er Mattilsynets fagområder.

Kan statsråden redegjøre for hvem som tar det økonomiske ansvaret hvis andre anleggsfisk smittes?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:15:33]: Fiskehelseregelverk i Norge er harmonisert gjennom EØS-avtalen og basert på prinsipper fra Verdens dyrehelseorganisasjon, OIE. Norske myndigheter er forpliktet til å bekjempe alvorlige, sjeldne smittsomme sykdommer som ikke forekommer i Europa, med nedslakting. For andre sykdommer er reglene mindre strenge, og det opereres med regioner som er fri for smitte, og andre der smitten betraktes som etablert. For alvorlige sykdommer i Norge kan en bruke de samme prinsippene for bekjempelse gjennom nasjonale bestemmelser. Eksempelvis har Norge gjennom EØS-avtalen ikke fristatus for ILA, infeksiøs lakseanemi. Reaksjonene ved påvisning er regulert gjennom EØS-avtalen, men er forskjellig fra sykdommer som forutsetter nedslakting.

For pankreassykdom, PD, har vi nasjonale bestemmelser, også basert på prinsippene fra EØS og OIE. Strategien for PD-bekjempelse skiller mellom områder som er fri for sykdommen, og områder der PD er etablert. Skillet mellom PD-fritt og PD-smittet område går ved Hustadvika. Mattilsynet er satt til å forvalte sykdommen i tråd med de forskriftene som implementerer PD-strategien, som i sin tid ble utformet av myndigheter og næring i samarbeid. Målet er PD-fritt område nord for Hustadvika og å redusere konsekvensene av sykdommen sør for Hustadvika.

Mattilsynet opplyser at det siden PD-forskriften trådte i kraft i 2007, er sanert eller utslaktet 17 lokaliteter nord for PD-sonen på grunn av PD eller viruspåvisning, og at utslakting ikke skjer innenfor PD-sonen.

Det er oppdretteren selv som har det økonomiske ansvaret ved tap på grunn av sykdom. Det faller innunder den normale risiko ved næringsvirksomheten. Oppdretterne kan velge å tegne sykdomsforsikring, som også kan dekke tap som følge av PD, men normalt ikke tap som følge av krav om utslakting fra Mattilsynet – med unntak for ILA. Det er ingen offentlig erstatningsordning for tap ved sykdom, heller ikke når Mattilsynet pålegger utslakting.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:18:16]: Jeg takker for statsrådens svar. Det viser så til de grader hvor alvorlig denne situasjonen er. Statsråden viser også til antall anlegg som har fått påvist PD-smitte nord for PD-sonen – 17 anlegg, sier statsråden i sitt svar.

Det er tre anlegg som nå har fått påvist smitte, og 1,5 millioner fisk skal kunne flyttes sør om Hustadvika. Selv om denne fisken er vaksinert, kan flyttingen medføre at anlegg i det området kan få påvist smitte. I Misund, som er en av de kommunene der et slikt anlegg skal plasseres, har man ikke påvist PD-smitte fra før og kan nå risikere å få det innført. Når statsråden viser til at det heller ikke er noen erstatningsordning som følge av det vedtaket som Mattilsynet nå gjør, blir dette meget alvorlig. Hvis et anlegg får påvist smitte og da enten må slakte ned eller kommer i en dårlig situasjon knyttet til markedsføring av sine produkter, ja, da blir denne saken svært alvorlig.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Støtter statsråden at det er en meget uheldig lovgivning på dette feltet, og vil hun se på lovgivningen for å hjelpe disse oppdretterne hvis det blir påvist smitte i anleggene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:19:29]: Det første jeg vil si, er at selv om det i det lokalitetsområdet som her nevnes, altså Misund, ikke er påvist smitte, er vi tross alt innenfor PD-sonen. Det er vi enige om. Jeg legger til grunn at de reaksjonene og den måten vi behandler PD på i Norge, er skapt i enighet mellom næringen og myndighetene. Jeg har ikke mottatt noe krav eller ønske om å se på det.

Så er det en egen diskusjon knyttet til det med erstatning. Det er en diskusjon som har gått lenge. Jeg er av den oppfatningen at det å legge statlige midler til grunn for en erstatningsordning rund baut ikke er den beste bruken av offentlige midler. Det jeg derimot har sagt, er at hvis næringen ønsker en organisering av en felles erstatningsordning, basert på fellesskapstenkning, vil jeg gjerne være med og diskutere det.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:20:29]: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret, men jeg er litt usikker på om vi snakker om samme sak. Denne situasjonen kan oppstå som følge av at det statlige organet Mattilsynet vedtar å flytte allerede smittet fisk fra nord for Hustadvika til sør for Hustadvika. I området hvor ett av disse anleggene skal ligge, er det én liten oppdretter. Han har én konsesjon. Hvis det anlegget han har, blir smittet som følge av Mattilsynets vedtak om å flytte den smittede fisken sør for Hustadvika, sier altså statsråden her at han ikke kan påregne noen kompensasjon. Da blir det meningsløst. Vi skal ikke stille offentlige midler til rådighet i forbindelse med at anlegg får smitte, men når vedtak fattet i Mattilsynet kan medføre smitte, må vel statsråden være enig i at da har Mattilsynet et ansvar?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:21:38]: Representanten Nesvik er usikker på om vi snakker om samme sak – det kan godt være. Jeg snakker i hvert fall ikke om den ene saken. Jeg snakker generelt – rett og slett fordi Mattilsynet er satt til å forvalte dette regelverket.

Jeg har lest det som Mattilsynet skriver, og tatt det til etterretning. For det første sier de at her er det fisk som ikke er syk – selvsagt – som skal flyttes. Jeg legger til grunn at Mattilsynet foretar de faglige vurderingene, for de er faktisk satt til å begrense utbredelsen av sykdom. At de ikke tar det på største alvor, tviler jeg på. Jeg er derimot helt sikker på at de tar det på største alvor. Samtidig er de også pålagt å vurdere om det er faglig forsvarlig med et mindre inngripende tiltak. Det har de gjort her.

Jeg skal gjerne være med og diskutere erstatningsordninger generelt, men ikke med bakgrunn i en enkeltsak der det er fattet vedtak av Mattilsynet og de er tillagt den kompetansen. Jeg har invitert næringen til en sånn diskusjon, men det har ikke vært stor interesse så langt.