Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:08:33]: (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven. Bakgrunnen for det er at skattemyndighetene med dagens lovverk er forhindret fra å rapportere tilbake til matrikkelen opplysninger som myndighetene har fått i forbindelse med selvangivelsen, selv om dette er opplysninger som hører inn under matrikkelen, og sånn sett kunne vært offentlige. Derfor gjøres endringene, og det gjøres rede for dem i loven.
Så foreslås det videre i proposisjonen å innføre begrepet «matrikkelenhet» istedenfor «eiendom» i de bestemmelsene i tinglysingsloven som henviser direkte til matrikkellova.
I tillegg rettes det en mindre feil tatt inn i geodataloven.
Det er en enstemmig komité som står bak innstillingen i denne saken. Høyre har noen ideelle innvendinger til lovens utforming som de selv vil gjøre rede for i et kort innlegg.
Nikolai Astrup (H) [10:09:48]: Som saksordføreren gjorde rede for, har Høyre noen ideelle innvendinger til loven slik den nå er utformet. Det handler om at informasjon som til nå har vært taushetsbelagt i skatteetaten, ikke bør overføres automatisk til matrikkelen, men være basert på Kartverkets behov og et eksplisitt samtykke til overføringen fra skattyter.
Dette er i og for seg en prinsipiell innvending, men vi ser at matrikkelen kan ha behov for de data som de her etterspør. Vi kommer derfor ikke til å stemme imot loven, men vi synes det er betimelig å reise denne problemstillingen i debatten om forslaget.
Ellers er vi veldig glad for at en samlet komité stiller seg bak den høringsuttalelsen som Datatilsynet har levert, og den innvendingen som ligger der, om at skattyter skal informeres på en formålstjenlig måte i forbindelse med overføring av disse dataene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1509)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv.
I
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjøres følgende endringer:
§ 27 første ledd skal lyde:
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Dersom eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slike opplysningar til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter ligningsloven.
§ 35 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist etter reglar fastsett av departementet i forskrift.
II
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:
§ 12 a nytt første ledd skal lyde:
Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning, kan dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett, ikke tinglyses uten at melding til tinglysing om opprettelse av matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken.
§ 12 a nåværende første og andre ledd blir nytt andre og tredje ledd.
§ 38 a skal lyde:
§ 38 a Når en matrikkelenhet som er registrert i grunnboken, tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel, kan den som utøver eierrådigheten og som skriftlig erklærer å være eier, få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann har vært eier i minst 20 år. Finner registerføreren at disse vilkår er til stede, kunngjør han en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist som settes til minst en måned. Melder ingen seg, utsteder registerføreren en hjemmelserklæring som tinglyses som et hjemmelsdokument.
§ 38 b skal lyde:
§ 38 b. Matrikkelenhet ervervet til veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet få grunnbokshjemmel til som eier, når vedkommende myndighet erklærer å være eier. Dette gjelder tilsvarende når slik grunn er ervervet ved arealoverføring.
Finner registerføreren at vilkårene er oppfylt, oppretter han grunnbokblad og tinglyser erklæringen etter første ledd som hjemmelsdokument.
Departementet kan gi nærmere regler om erklæringen etter første ledd.
Ny § 38 c skal lyde:
§ 38 c. For å få grunnbokshjemmel til matrikkelenhet som er opprettet i medhold av matrikkellova § 9 første ledd bokstav d, må den som hevder å være eier, sannsynliggjøre dette, samt skriftlig erklære å være eier. Finner registerføreren at disse vilkår er til stede, kunngjør han en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist som settes til minst en måned. Melder ingen seg, utsteder registerføreren en hjemmelserklæring som tinglyses som et hjemmelsdokument.
III
I lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon skal § 11 nr. 2 oppheves.
IV
I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom skal § 2-6 første ledd andre punktum lyde:
Det gjeld òg kostnadene til oppmålingsforretning og matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.