Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:04]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Sammenlignet med våre naboland er aktiviteten i våre skoger for lav når det gjelder skogskjøtsel, investeringslyst og aktivitet generelt.

Hva vil statsråden gjøre for at både offentlige og private skogeiere på en frivillig måte vil øke sin virksomhet i skogen?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:11:26]: Det er liten tvil om at våre naboland, Sverige og Finland, driver et langt mer intensivt skogbruk enn det vi gjør her hjemme. Begge disse landene avvirker et kvantum tett opp mot det skogen årlig produserer i form av tilvekst, mens det her i Norge hogges under halvparten av den årlige tilveksten.

Det er etterspørselen etter tømmer og trevirke som styrer avvirkningen, og regjeringen legger vekt på at dersom etterspørselen øker, skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning. Vi må ta i bruk hele landet med vårt rike ressursgrunnlag for å øke verdiskapingen og styrke lokalsamfunnene. Dette er også i tråd med St.meld. nr. 39 for 2008–2009 Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, og Stortingets behandling av denne, og i tråd med Stortingets anmodningsvedtak i 2005 om nasjonale strategier for økt avvirkning.

Det er også viktig at økt aktivitet i skogbruket følges av styrkede miljøhensyn som nevnt i St.meld. nr. 39, og at økt hogst må følges opp med god foryngelsesinnsats for å sikre ivaretakelse og oppbygging av skogressursene for framtidige generasjoner.

Vi arbeider hardt for å bedre rammevilkårene for skogbruket, bl.a. i de årlige budsjettprosessene, slik at skogressursene kan bidra til økt verdiskaping og positive klima- og energibidrag. Regjeringen har levert. Tilskudd til ulike nærings- og miljøtiltak i skogbruket over jordbruksavtalen og Landbrukets utviklingsfond er økt betydelig, til 229 mill. kr i 2011. Det er en økning i forhold til Bondevik-regjeringen på bortimot 80 mill. kr. Også tilskudd over statsbudsjettet til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket er økt, til om lag 70 mill. kr i 2011 fra under 40 mill. kr i Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag. Skogfondsordningen som er en tvungen fondsavsetning og et skattevirkemiddel rettet mot langsiktige investeringer i skog, ble vesentlig styrket i 2007. Blant annet ble skattefri andel av benyttede skogfondsmidler økt fra 60 pst. til 85 pst. I 2008 ble det innført en egen tilskuddspott på 5 mill. kr rettet mot særskilte utfordringer i kystskogbruket, som fra 2009 til i dag er økt til 10 mill. kr. Disse ordningene bidrar til økt aktivitet i skogbruket og er utløsende for private investeringer, herunder til infrastrukturtiltak, som er avgjørende for tilgjengeligheten og lønnsom bruk av skogressursene.

Utover dette er det markedet og skogeierne som beslutningstakere som er de viktigste aktørene for å øke aktiviteten i skogbruket innenfor rammen av gjeldende regelverk og skogbrukets miljøstandard og i forhold til tilbud og etterspørsel i internasjonale markeder. Spørsmålet representanten Bredvold tar opp, vil ellers bli behandlet i melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken som skal legges fram for Stortinget i begynnelsen av desember. Med representanten Bredvolds engasjement i denne saken forventer jeg også fortsatt støtte fra Fremskrittspartiet i disse spørsmålene.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:14:30]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er en kjensgjerning at det hogges kun ca. en tredjedel av tilveksten i Norge. Jeg tror det var 8 mill. m³, og tilveksten er på ca. 25. Det er også en politisk målsetting at vi skal øke avvirkningen i forhold til tilveksten, slik at avvirkningen blir på ca. 15 mill. m³. Vi er et langt stykke fra det.

Så kan vi også prate litt om politisk målsetting og etterspørsel. I vårt naboland, Finland, hogges ca. 80 pst. av tilveksten. Finland er et stort skogland, med stor tilvekst og derav avvirkning. Man kan kanskje tenke seg at det er en litt annen politikk i Finland for hvordan dette skal fungere – for der fungerer det. Det kan hende at det bl.a. har noe med skatte- og avgiftspolitikken å gjøre.

Jeg ønsker litt klarere svar fra statsråden om hva han vil bidra med, slik at vi øker tilveksten og øker avvirkningen.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:15:32]: Det er viktig å understreke at tilveksten i norske skoger har økt betydelig år for år i de siste 100 årene. Det var helt nedhogd i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I dag har vi bygd opp skog i stort omfang, nærmest uten like i forhold til ellers i Europa.

Det er riktig at vi i dag tar ut ca. en tredjepart av tilveksten. Men det er viktig å understreke at det faktisk er markedet som avgjør hvor mye vi kan ta ut, og hvor mye som er lønnsomt å ta ut. Det avhenger selvsagt av det internasjonale markedet for treprodukter, både for celluloseprodukter og for andre produkter av tre og ikke minst av det nasjonale markedet. Her har det vært store svingninger i de siste årene som følge av tidligere finanskrise, og nå er vi også urolige på grunn av krisen i Europa. Så markedet har en stor betydning for skogen.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:35]: Jeg takker for svaret.

Det er en kjensgjerning at det er veldig mange små skogeiere i Norge. Det er også en kjensgjerning at etter det forrige skattevedtaket, da skog ble personinntekt istedenfor kapitalinntekt, sank avvirkningen. Den sank spesielt hos dem med små eller middels store eiendommer. Jeg mener det er ganske urovekkende at det ikke finnes økonomi – for det er det det handler om – til å skjøtte skogen og til avvirkning som står i forhold til den tilveksten man har, og kunne hatt, for det er ingen tvil om at tilveksten kunne ha vært enda større enn det den er i dag, med riktig skogskjøtsel. Men riktig skogskjøtsel betyr også at man har inntekter.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:17:29]: Representanten Bredvold peker på et viktig poeng. Det er viktig med riktig skjøtsel, det er viktig med planting, og det er viktig at vi steller og tynner skogen for å få optimalisert produksjonen i skogen til enhver tid. Det er også riktig, som representanten Bredvold sier, at vi har mange små skogeiere i Norge. Utfordringen her er nok i mange tilfeller også å finne samarbeidsløsninger mellom skogeierne, slik at man får – kall det – rasjonalisert skogsdriften hos de mange små, slik at de kan samarbeide om uttak og gjøre det mer lønnsomt.

Når det gjelder de skattemessige forholdene, har vi meget gunstige ordninger i skogbruket i dag. Man har skogfondsordningen. Det er klart at vi har forbedret den betydelig i vår periode. Jeg vil bare understreke at det er viktig å ivareta og bruke skogfondsordningen og på det viset sørge for at vi får utnyttet skogen bedre til verdiskaping. Markedet er det som avgjør, og så får vi bruke skattetiltak i tillegg.