Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:26:51]: «Finanstilsynet og regjeringen har besørget at egenkapitalkravene til låntakere skjerpes inn. Regjeringspartiene har i Innst. 2 S for 2011–2012 lagt til grunn at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi.

Hvorfor er det uansvarlig å gi mer enn 85 pst. lån til vanlige folk, men mer enn 85 pst. lån til personer som trenger økonomisk støtte?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:29]: Som spørreren refererer til, har finanskomiteens flertall gitt en merknad om dette i innstillingen om nasjonalbudsjettet. Flertallet uttrykker i merknaden bekymring for den sterke gjeldsveksten vi har i husholdninger, og for gjeldsdrevet vekst i boligprisene og skriver at Finanstilsynets retningslinjer «er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi».

Flertallet sier også at de forutsetter at Finanstilsynets retningslinjer

«ikke fratar finansinstitusjoner muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner det forsvarlig etter en individuell vurdering».

Det framgår av retningslinjene at dersom en bank skal avvike fra normen, må det enten foreligge tilleggssikkerhet eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Kriteriene for slike forsvarlighetsvurderinger skal fastsettes av styret i den enkelte bank. Dette gjelder generelt og er ikke rettet spesielt inn mot startlån. Om det er forsvarlig for en bank å gi lån utover normen, må vurderes fra sak til sak, basert bl.a. på sikkerheten i lånet og låntakerens evne til å betale tilbake lånet.

Startlån ytes av kommunene med midler fra Husbanken. I likhet med bankene må også kommunene følge finansavtalelovens bestemmelser om kredittvurdering, og frarådningsplikt. Ifølge tall vi har fått fra Husbanken, fikk om lag halvparten av de som søkte startlån i første halvår i 2011, avslag på sin søknad. Seks av ti fikk avslag på grunn av manglende betalingsevne.

Startlån er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Regjeringen legger til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering, både i banken og i kommunen, vil endringen i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt og slik som i dag kan gå utover 85 pst. av boligens verdi. For øvrig viser jeg til svaret og replikkvekslingen etter representanten Syversens spørsmål nr. 1 i dag.

Ketil Solvik Olsen (FrP) [11:29:52]: Jeg håper statsråden kan bli litt mer presis.

Her sier en at når det gjelder startlån, kan en etter en individuell vurdering gjøre unntak og gi lån på mer enn 85 pst. Mener finansministeren dermed at Finanstilsynets råd skal være et råd – og ikke et krav – også for alle andre bankkunder, sånn at en bank har full frihet til å gi folk som ikke får startlån, mer enn 85 pst. i lån til en bolig, fordi en har foretatt en individuell vurdering? Eller er dette et unntak som kun skal gjelde for dem som får startlån fra Husbanken?

Det harmonerer ikke at en fra Arbeiderpartiets side på den ene siden sier at en skal stramme inn lånepolitikken, men på den andre siden gjør unntak for dem som egentlig ikke har den beste betjeningsevnen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:30:42]: Det er slik i dag, enten det gjelder lån som undertegnede ber om, eller som spørreren ber om, at banken skal foreta en kredittvurdering og en forsvarlighetsvurdering av om det er forsvarlig å gi lån til undertegnede eller spørreren. Det skal de fortsatt gjøre.

Dette er en retningslinje fra Finanstilsynet. Denne retningslinjen har en del kriterier som skal oppfylles. Det er ikke noe absolutt krav at alt skal ligge på 85 pst. Det kan ligge under i noen tilfeller, og det kan ligge over. Det som er det nye, er at de forsvarlighetsvurderingene som banken skal foreta, skal forankres i bankens styrende organer. Det er ikke en vurdering som så å si blir foretatt i skranken når du kommer og søker om lån, det skal være en kultur som skal gjennomsyre kredittgivingen i banken. En kan nok også oppleve at – jeg holdt på å si – vanlige folk får en låneutmåling utover 85 pst., etter en slik forsvarlighetsvurdering.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:52]: Ærede finansminister: Betyr det at banken selv kan – hvis den ønsker det – i snitt gi 90 pst. i lån til folk fordi den mener det er forsvarlig, fordi det f.eks. kommer fra en traust sparebank der de vet at folk setter tæring etter næring? Eller vil de, hvis de gir 90 pst. til noen, måtte gi bare 80 pst. til andre, gitt at kapitalbehovet er det samme – sånn at brøkene går opp her? Er det sånn at en i bunn og grunn setter krav om maks 85 pst. av total utlånsramme, eller får en den individuelle vurderingen, som gjør at noen banker faktisk vil lånefinansiere 100 pst., om det så skulle være, fordi de ser at de får lånekunder som har god utdannelse, men er nyutdannet og dermed ikke har noen egenkapital, men de har en veldig god betjeningsevne?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:42]: I dag er det en retningslinje som sier at det er 90 pst. som på en måte er gjeldende krav. Dette er en retningslinje, og det betyr at bankene etter en forsvarlighetsvurdering kan ligge både under og over dette måltallet.

Dette gjelder banker som er under tilsyn av Finanstilsynet, så Finanstilsynet vil kunne gå inn og kontrollere hvordan banken for det første har satt opp denne forsvarlighetsvurderingen, om den er forankret i de styrende organer, og hvordan en rent faktisk har gjennomført utlånspolitikken. Så kan det på bakgrunn av det bli aktuelt å stramme inn praksisen. Slik vil det fungere. Men det betyr at hvis det foreligger tilleggssikkerhet, kausjon, utover det å ta pant i bolig, kan også en vanlig mann og kvinne få et lån som går utover 85 pst. Det er kredittvurderingen, forsvarlighetsvurderingen og sikkerheten totalt sett som er viktig for banken.