Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hans Olav Syversen til kommunal- og regionalministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:11:12]: «Finanstilsynet foreslår å øke egenkapitalkravet ved kjøp av egen bolig fra 10 til 15 pst. Tilsynet vil at dette også skal gjelde startlån, som gis for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Kristelig Folkeparti mener at startlån bør fritas for kravet om økt egenkapital, fordi et skjerpet krav ville ødelegge et avgjørende boligsosialt virkemiddel i en tid med over 6 000 bostedsløse.

Kan statsråden love at startlån vil bli fritatt for kravet om økt egenkapital ved kjøp av egen bolig?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:11:53]: Jeg besvarer dette spørsmålet etter avtale med kommunal- og regionalministeren fordi Finanstilsynet er under finansministerens ansvarsområde.

Utgangspunktet er at boligprisene i Norge har økt markant over flere år. Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Finanstilsynet har nå varslet endringer i disse retningslinjene. Finanstilsynet begrunner behovet for endringer med at gjeldsnivået hos norske husholdninger øker, renta er lav, boligprisveksten er høy, og utlånspraksisen har vært for liberal.

Startlånet er et av regjeringens viktigste boligpolitiske virkemidler. Startlånet hjelper folk med liten eller ingen egenkapital og andre som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Startlånet omfattes ikke direkte av Finanstilsynets retningslinjer, som bare gjelder banker under tilsyn fra Finanstilsynet. Statsbanker, som f.eks. Husbanken, er ikke omfattet. Startlånet påvirkes likevel av Finanstilsynets retningslinjer dersom startlånet gis sammen med lån fra bank under tilsyn fra Finanstilsynet og startlånet gis mot pant i bolig. Skal en bank avvike fra normen, må det enten foreligge tilleggssikkerhet, eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Kriterier for slike forsvarlighetsvurderinger fastsettes av styret i den enkelte bank.

Finanskomiteens flertall har en merknad om dette i innstillingen om nasjonalbudsjettet, der flertallet forutsetter at det fortsatt skal være mulig

«å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering».

I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis punkt 4 heter det at det

«må (…) enten foreligge en formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering» ved normalavvik.

Finanstilsynet har på dette punktet ikke varslet endringer i retningslinjene, utover at kriterier for forsvarlighetsvurderingen, som det heter i retningslinjene, «bør fastsettes av styret i den enkelte bank».

Startlånet er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Regjeringen legger til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering både i banken og i kommunen vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt og slik som i dag kan gå utover 85 pst. av boligens verdi.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:55]: Takk for svaret. Hvis jeg kan tillate meg å spørre på en litt annen måte, så jeg også henger med i alle pingpongene mellom finanstilsyn og banker osv., så er spørsmålet: Vil det skje endringer i tildelingen av startlånet i forhold til det som gjaldt inntil Finanstilsynet kom med sine nye retningslinjer?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:23]: For det første er det slik, som jeg også sa i svaret mitt, at startlån er en viktig del av den sosiale boligpolitikken, og som jeg også viste til, har finanskomiteen i innstillingen om nasjonalbudsjettet behandlet dette spørsmålet. Jeg hadde også et sitat fra finanskomiteens innstilling, hvor det bl.a. heter at man kan

«yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering».

Det er også i dag slik at det skjer en individuell vurdering av den enkelte låntaker. Slik sett fortsetter jo dagens praksis med at det skal være en forsvarlighetsvurdering av den enkelte låntaker. Det er viktig å understreke nettopp det poenget.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:16:19]: Takk for oppklaringen. Da vil altså praksis være som før.

Mitt spørsmål gjelder f.eks. unge som ønsker seg en bolig, som har store utfordringer, og som blir «rammet» av dette nye egenkapitalkravet. Jeg kan ikke se at regjeringen har presentert noe som helst slags virkemiddel for at disse skal få noe incitament til å komme inn på boligmarkedet nå med nye krav. En samlet opposisjon har jo et forslag liggende og har for så vidt også foreslått i budsjettet for neste år å styrke skatteincitamentene, BSU-ordningen, slik at det skal være mulig for flere å få tilgang på egen bolig. Hva mener regjeringen bør gjøres, slik at ikke for mange blir rammet av disse nye retningslinjene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:17:20]: Nå er det flere virkemidler en kan bruke i boligpolitikken. Regjeringen har startet arbeidet med en melding om byggepolitikken, som det heter, som skal legges fram til våren. Boligpolitikken, og ikke minst det man kan beskrive som den sosiale boligbyggingen, vil bli en viktig del av den meldingen.

En har flere muligheter. Den ene er startlånsordningen, som jeg allerede har omtalt. Den andre er direkte tilskudd fra Husbanken. Den tredje gjelder mennesker som er i en særdeles vanskelig livssituasjon, de som går under benevnelsen bostedsløse, som det også er referert til i spørsmålet. Husbanken har mulighet til å gå inn med direkte tilskudd på inntil 40 pst. til kommuner som bygger leiligheter og boliger som kan leies ut til dem som er i en vanskelig livssituasjon. Så det er flere virkemidler en har, men dette er ting som vi vil komme tilbake til i boligmeldingen. Der vil vi også vurdere BSU-ordningen, som det heter mer populært, det som spørreren refererte til.