Per-Willy Amundsen (FrP) [11:50:37]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren:

«Klima- og forurensningsdirektoratet anbefaler i et brev til departementet at når Statoil skal utvide sitt anlegg på Snøhvit/Melkøya, bør anlegget drives med elektrisk kraft fra nettet og ikke elkraft fra eget gasskraftverk. Dette vil være svært kostbart. Melkøya er et moderne produksjonsanlegg for naturgasseksport. Gasskraftverket leverer i sannhet kortreist kraft, men blir offer for en navlebeskuende klimapolitikk.

Mener statsråden det er fornuftig å nekte Melkøya å bruke egen gass til å drifte anlegget?»

Statsråd Ola Borten Moe [11:51:39]: La meg først få gratulere representanten Amundsen med nytt og viktig verv.

Svaret går som følger: Som representanten tar opp, foregår det nå et arbeid hos rettighetshaverne for å utrede en eventuell utvidelse av kapasiteten på Melkøya, det såkalte Snøhvit videreutvikling. Rettighetshaverne i Snøhvit planlegger å konkludere angående hvilket konsept de ønsker, våren 2012. De ser på tre alternativer:

• en videreføring av det eksisterende anlegget med planer fra opprinnelig Plan for utvikling og drift – PUD

• en utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya

• et røralternativ hvor gassen føres fra Melkøya og sørover til Norskehavet

Gassco foretar utredningen av røralternativet på vegne av rettighetshaverne. Disse alternative utviklingskonseptene vil føre til tre høyst ulike løsninger også når det gjelder energibehov. Når endelig konsept er valgt og rettighetshaverne går videre i sin prosjektfase, vil myndighetene foreta en alminnelig myndighetsbehandling av prosjektet hvis den valgte løsningen krever myndighetsgodkjennelse. Dette innebærer en grundig og skikkelig vurdering av de ulike sidene ved et slikt prosjekt, som alltid. Utredning av energiløsning og andre miljøtiltak er en viktig og helt naturlig del av myndighetsbehandlingen, herunder å se på en løsning med tilkobling av et eventuelt nytt anlegg til strømnettet. En kobling til strømnettet krever også tillatelse etter energiloven. Det vil for et slikt prosjekt bli gjennomført en konsekvensutredningsprosess, som vil innebære offentlige høringer, hvor alle parter som har interesse for prosjektet, kan komme med sine innspill. Disse innspillene vurderes så av myndighetene, før man treffer sin beslutning.

Grundige og forsvarlige prosesser som belyser det faktiske prosjektet, er etter min mening noe av styrken i vår forvaltning, i måten vi opererer på. Jeg vil vurdere spørsmålet om energiløsninger til eventuelt nye prosjekter ved Snøhvit-anlegget når og hvis de kommer til behandling i departementet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:53:57]: Jeg vil først få takke statsråden for gratulasjonen. Dernest: Jeg ble litt skuffet over statsrådens svar, for statsråden har jo tidligere utmerket seg ved å være klar og tydelig på at man ikke bør bruke samfunnets penger på unyttig symbolpolitikk.

Elektrifisering av Snøhvit vil være svært dyrt. Det er vanskelig – egentlig umulig – å forsvare det ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er snakk om kostnader på over 10 mrd. norske kroner. Men det er også dårlig klimapolitikk, for vi vet at vi kunne ha kjøpt klimakvoter fra EU for en langt, langt lavere pris enn kostnaden vil bli ved å rense gasskraftverket på Snøhvit. Jeg skulle gjerne ønske at statsråden kom med noen klare og tydelige signaler i så måte. Dersom dette er dårlig samfunnsøkonomi, og det er dårlig klimapolitikk, hvorfor skal man i det hele tatt vurdere det?

Statsråd Ola Borten Moe [11:54:59]: Jeg synes jo svaret mitt var svært klart og tydelig på det punktet at hvis dette prosjektet kommer til myndighetsgodkjenning, vil vi vurdere alle sider ved det, også eventuell tilkobling til strømnettet. For øvrig er det slik at det er en lang rekke forutsetninger som må oppfylles for at det også skal være fysisk mulig. Per dato er det ikke et godt nok nett i vår nordligste landsdel. Det er et tema og en sak som har høy prioritet i mitt system nå. Jeg mener det er nødvendig og riktig å koble de nordligste fylkene til sentralnettet. Det kommer til å kreve store investeringer, men det kommer også til å gi muligheter både til fornybar kraftproduksjon og selvsagt også til å vurdere elektrifisering av Snøhvit, hvis det skulle bli en problemstilling, men da på helt vanlige og ordinære vilkår, på samme vis som vi behandler alle andre prosjekter av lignende karakter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:55:57]: Jeg går ut fra at statsråden er kjent med at det er det motsatte som har skjedd. Da vi hadde lav tilgang på energi i Finnmark – under strømkrisen i fjor – var det faktisk sånn, som sikkert statsråden vet, at Melkøya leverte strøm ut på nettet fra sitt gasskraftverk, rett og slett fordi man ikke hadde strøm nok i Finnmark. Det illustrerer jo litt dimensjonen i utfordringen for Finnmark: Man har for lite strøm, man har for lite kapasitet i overføringsnettet, og det er svært viktig at det bygges ut raskt. Men det illustrerer også litt av den situasjonen man er i. Man må i hvert fall ikke sette seg i den situasjonen som man har kommet i i Midt-Norge, med elektrifiseringen av Ormen Lange, som har gjort at regionen har lav tilgang på energi, og man har en kraftkrisesituasjon.

Kan jeg tolke statsråden sånn, ut fra det han nettopp sa i sitt forrige svar, at dersom det vil være rimeligere å kjøpe kvoter i EU fremfor å rense gasskraftverket på Snøhvit, vil statsråden foretrekke det første?

Statsråd Ola Borten Moe [11:57:06]: Jeg tror man med trygghet kan tolke statsråden ekstremt tydelig på to ting.

Punkt 1: Det er viktig å få fram strøm – forsyningssikkerhet – til Troms og Finnmark. Det er en situasjon som per dato er for dårlig. Det mener jeg vil gi rike muligheter for næringsutvikling og samfunnsutvikling i våre to nordligste fylker. Det er et prosjekt som har høy prioritet. Jeg er svært glad for det jeg oppfatter som støtte til prosjektet og de ambisjonene vi har om å knytte de nordligste fylkene til dette. Det tror jeg vi rett og slett kommer til å trenge, fordi dette er et stort og krevende prosjekt.

Punkt 2: Det er for tidlig å uttale seg om det konkrete prosjektet, rett og slett fordi det ikke er fremmet noen søknad, og vi driver ikke søknadsbehandling fra Stortingets talerstol av prosjekter som ikke er omsøkt. Men på generell basis vil det være sånn at vi ikke kommer til å behandle dette prosjektet noe annerledes enn vi behandler alle andre prosjekter, enten det skulle være i Midt-Norge eller andre steder.

Avslutningsvis: Jeg er svært enig i at vi ikke må stille oss sånn at vi bruker mye mer strøm enn det vi har, og svekker forsyningssituasjonen i Finnmark eller andre deler av landet ytterligere.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.