Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Lødemel til miljø- og utviklingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Lars Myraune.

Lars Myraune (H) [11:28:55]: «Programmet Brennpunkt på NRK 8. november viser ein sauebonde frå Steinkjer som blir trua med beitenekt på grunn av stort tap av sau på beite grunna rovdyr. I området er det dokumentert tap til bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Området ligg utanfor yngleområdet for bjørn, talet på ynglingar for gaupe er dobbelt så stort som bestandsmålet, og den store kongeørnbestanden blir ikkje forvalta.

Kva vil statsråden gjere for å få den totale rovviltbelastninga ned, slik at tapstalet blir akseptabelt, og at det ikkje blir innført beitenekt?»

Statsråd Erik Solheim [11:29:38]: Jeg er enig med spørreren i at tapet av sau og beitedyr er for høyt i enkelte områder, og at det er viktig å legge til rette for konfliktdempende tiltak. Rovviltforliket, som Høyre også stilte seg bak, er et godt grunnlag i så måte.

Beitenekt er et veldig sterkt virkemiddel, som skal brukes varsomt og bare i spesielle tilfeller, men som Mattilsynet har beskrevet i et brev til beitebrukere med store tap over lang tid, kan beitenekt være aktuelt i enkelte besetninger av hensyn til dyrevelferd. La meg understreke – det er noe som skal brukes med stor varsomhet.

Årlig tapes det om lag 125 000 sau og lam på beite i Norge. Av dette ble 33 000 erstattet som tap til rovvilt. Så det store flertallet av sau og lam som tapes, skyldes ikke rovvilt, men har andre årsaker. Det er altså ikke slik som NRK viser til i sin nettsak om programmet, at 1 million sau erstattes som tapt til rovvilt de siste ti år i Norge. Om lag ¼ av de tapte beitedyrene er tapt til rovdyr.

Det er, som spørreren vet, en arealdifferensiering i Norge, hvor det skal være prioritering av beitedyr i noen områder, mens andre områder skal være prioriterte områder for yngling. Forvaltningen skal være helt forskjellig, med vekt på beitedyr i beiteområdene og med vekt på å sikre rovdyrbestandene i yngleområdene, men selvsagt slik at man også i de områdene forsøker å være så skånsom som mulig med hensyn til beitedyr.

Nå spørres det om en helt bestemt sak i Nord-Trøndelag, så da er en også nødt til å svare spesifikt om den saken. Vedkommende bonde er i et område som er utenfor yngleområdet for bjørn, men i tråd med forvaltningsplanen til Rovviltnemnda i Midt-Norge ligger det likevel innenfor yngleområdet for gaupe og jerv. Som kjent er beslutningene i slike områder desentralisert. Svært lite av tapet er dokumentert med tapsårsak. Det betyr ikke nødvendigvis at tapet ikke er forårsaket av rovvilt, men fordi man ikke vet hva årsaken er, er det også vanskelig å sette inn tiltak som er målrettede. Likevel er det bidratt med store midler til forebyggende tiltak til denne besetningen. I 2011 fikk bonden tildelt om lag 145 000 kr til ulike forebyggende tiltak, m.a. sent slipp, tidlig nedsanking og ekstraordinært tilsyn. Dette er noe miljøforvaltningen gjør fordi besetningene beiter i områder som er prioritert til jerv og gaupe, slik at bonden kan tilpasse driften deretter.

La meg si om gaupe at det er riktig som spørreren sier, at det er over bestandsmålet for gaupe, men høye uttak gjennom kvotejakt de siste årene har gjort at gaupebestanden nå er redusert. Ambisjonen er å ha en gaupebestand i tråd med bestandsmålene.

Når det gjelder kongeørn, skal den ikke forvaltes aktivt med uttak. I tråd med gjeldende politikk er det for kongeørn kun aktuelt med skadefelling av enkeltindivider, og det er fylkesmannen som har anledning til å vurdere slike tiltak.

Lars Myraune (H) [11:32:40]: Jeg takker for svaret og har følgende tilleggsspørsmål:

I rovdyrforliket av 16. juni i år var det nasjonale bestandsmålet for bjørn redusert fra 15 til 13 ynglinger. Miljøverndepartementet har med bakgrunn i forliket gitt signaler til de ulike forvaltningsledd om å følge opp forliket. Det var fint, det satte vi pris på. Men i et notat til Miljøverndepartementet av 29. august foreslår Direktoratet for naturforvaltning at reduksjonen i mål og antall ynglinger for bjørn legges til rovviltregionene 7 og 8. Det synes ikke å være i tråd med intensjonene i rovdyrforliket, som hadde som mål å redusere konfliktnivået. Antall erstatninger etter skade utført av bjørn var i 2010 i Hedmark 1 582, i Nord-Trøndelag 868 og i Sør-Trøndelag 972, mens det i Nordland derimot var 180 og i Troms og Finnmark 111. Altså er konfliktnivået betydelig større i regionene 5 og 6. Hvordan reagerer miljøvernministeren på en slik anbefaling?

Statsråd Erik Solheim [11:33:51]: Først vil jeg si at her spørres det om noe som er vesentlig på siden av det opprinnelige spørsmålet, så hvis jeg skal gi et veldig konkret svar på den saken som tas opp, må jeg få lov til å komme tilbake. Spørsmålet her gjaldt jo en beitebruker som er i et område hvor det er gaupe og jerv som har yngleområder, og hvor det muligens også er kongeørn.

Når det gjelder bjørn, er det riktig at rovdyrforliket satte ned antall ynglende bjørn i Norge fra 15 til 13, men det reelle antallet ynglende bjørn i Norge er anslått til å være ca. 6. Det betyr jo at vi skal ikke ned fra det teoretiske 15 til 13, vi skal opp fra det reelle 6 til 13. Så det er helt klart at vi må ha flere ynglende bjørn i Norge for å nå det målet som et enstemmig storting har satt.

Lars Myraune (H) [11:34:43]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg vil stille et spørsmål om kongeørn. I den senere tid har jeg fått bekymringsmeldinger som går på kongeørn. Siden februar i år er det registrert 63 sau og rein i Rovbasen bare i region 6. De fleste er antatt dokumentert tatt av kongeørn. Det er gjort forsøk på skadefelling flere ganger, men det har vært negativt svar fra fylkesmannen.

Kongeørnen er verst i kalvingstiden, men bevisene forsvinner ofte etter noen timer, på grunn av åtseletere og fluemark, som gjør at dødsårsaken ofte forblir ukjent. Beitenæringen, i særdeleshet reindriftsnæringen, forventer en kartlegging og en form for forvaltning innen rimelig tid når det er så ille. Kan miljøvernministeren love å ta tak i det problemet og finne en løsning som reduserer konfliktnivået?

Statsråd Erik Solheim [11:35:36]: Jeg kan gjerne love spørreren å ta tak i og se på problemet og på hvilke tiltak som kan gjøres.

Som spørreren helt sikkert er kjent med, har vi en veldig aktiv fylkesmann i Nord-Trøndelag, som også aktivt har brukt den retten han har til å sette i gang felling når han har funnet det påkrevet. Det krever mer dialog med berørte instanser for meg for å vurdere den situasjonen som spørreren her skildrer, men vi skal selvfølgelig gjøre vårt ytterste for å redusere konfliktnivåene. Men til sjuende og sist må det være fylkesmannen og de lokale myndigheter som vurderer hvilke virkemidler som skal brukes – i tråd, selvsagt, med de nasjonale føringene.