Gunnar Gundersen (H) [11:05:34]: Finansministeren har jo forhåndsannonsert at jeg skal stille spørsmål til ham. Mitt spørsmål lyder:

«Skatteinntektene overgår nok en gang skatteanslagene kraftig. Under regjeringen Stoltenberg er skatteanslaget underestimert hvert år, totalt med ca. 70 mrd. kr i perioden 2005–2010. Trenden ser ut til å fortsette i 2012.» – 2012 står det her, det er 2011 – «Dette er isolert sett gledelig, men det er svært betenkelig om skatteanslag og prognoser som legges til grunn i budsjettene, er så lite treffsikre som en nå kan få inntrykk av.

Er statsråden bekymret for lite treffsikre modeller når det gjelder skatteinngang?»

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:06:19]: Jeg viser til den vesle ordvekslingen vi hadde for en liten stund siden om modeller og anslag.

Det som er situasjonen, er at det går bra i norsk økonomi. Vi har høy sysselsetting og lav ledighet. Norske bedrifter har i lang tid hatt glede av gode priser på eksportmarkedene. Investeringer både i husholdninger og foretak ligger på et høyt nivå. Denne utviklingen gjenspeiles også i skatteinntektene, som de siste årene har blitt høyere enn vi har ventet. I 2003 og 2004 var det motsatt. Skatteanslag i statsbudsjettet utarbeides som en del av et omfattende tallarbeid knyttet til nasjonalbudsjettene. Anslagene bygger på de vurderinger som gjøres av situasjonen i norsk økonomi og de økonomiske utsiktene. Fra 2004 til 2008 var vi inne i en kraftig oppgangskonjunktur. Da økte skatteinntektene mer enn ventet. Også i årene etter 2008 har skattene blitt noe høyere enn anslått i saldert budsjett, til tross for finanskrisen og den påfølgende nedgangen i norsk og internasjonal økonomi.

I budsjettet deler vi anslaget for faktisk innbetalte skatter i to. En del av inntektene anses å være knyttet til konjunkturer og er derfor midlertidige. Disse inntektene blir så «korrigert ut» av budsjettet og kan ikke brukes til å øke utgifter eller redusere andre inntekter. Den andre delen av inntektene er det vi kaller strukturelle skatteinntekter, som vi anser skal representere det vi kaller et forventet normalnivå på skatteinntektene. Dette er litt teknisk, men det som er viktig å understreke, er at de økte skatteinntektene i perioden 2006–2010, både de som er innbetalt, og det vi kaller strukturelle skatteinntekter, har et motstykke i at også kostnadene for stat og kommune har blitt høyere enn opprinnelig anslått. Lønnsvekten har blitt høyere, særlig under oppgangskonjunkturen før finanskrisen.

Så det er ulike forhold som øker usikkerheten. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til anslag i den økonomiske utviklingen, herunder også utviklingen i skatter og avgifter. Det vi nå ser i internasjonal økonomi, understreker denne usikkerheten. Når vi ser på Norge i forhold til andre land, viser revisjonene i de norske skatteanslagene at de ikke er spesielt store sett i en internasjonal sammenheng.

Det er også slik at handlingsregelen bidrar til at kortsiktige svingninger i økonomien får mindre å si for budsjettpolitikken fra år til år. Så konklusjonen er at ja, anslag er usikre, men erfaringer fra de siste ti årene viser at vi har et bra rammeverk rundt styringen av norsk økonomi, og det har i all hovedsak fungert godt.

Gunnar Gundersen (H) [11:09:34]: Jeg takker finansministeren for gjennomgangen. Vi skal alle være glad for at det går bra i norsk økonomi, og det er en ganske tverrpolitisk enighet rundt en del av styringsmekanismene i norsk økonomi. Men mitt spørsmål gikk på om man var bekymret – for det ser jo ut som om det er et systematisk avvik der, i hvert fall har det vært det siden 2005. Det er riktig: I 2003 og 2004 underestimerte man, og det illustrerer jo litt at Bondevik II-regjeringen også hadde en ganske tøff jobb i forhold til hva man har opplevd etterpå.

Vi sitter her i Stortinget nå og sluttbehandler statsbudsjettet og finjusterer på noen millioner kroner her og der, og så får vi nye skatteanslag som øker handlefriheten med mange milliarder kroner. Hvis det blir systematikk i dette, mener jeg det er litt bekymringsfullt, for det kan rett og slett svekke troverdigheten til Stortingets budsjettbehandling. Det er det jeg i mitt spørsmål ønsker å dreie inn på.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:10:35]: Jeg har en litt forsiktig omgang med begrepet «bekymring», men jeg er i hvert fall opptatt av spørsmålet. Det er jo grunnen til at vi har satt ned et utvalg som skal se på de modellene vi bruker for å beregne anslag som peker framover i den økonomiske utviklingen. Det har alltid vært vanskelig å spå om framtiden, men vi har som sagt satt i gang et arbeid for å prøve å finne ut om det er ting vi kan gjøre systematisk bedre for å få et enda bedre beslutningsgrunnlag enn det vi har i dag. Så dette er et spørsmål som opptar meg, og det er også et spørsmål som jeg er på jakt etter å finne enda bedre svar på.

Jeg vil også henvise til at det er et lite kapittel i nasjonalbudsjettet for neste år, kapittel 2.6, fra side 39 og utover, der en går litt inn på den problemstillingen som representanten Gundersen reiser. Jeg synes det er en fin debatt, for det er viktig både for posisjon og opposisjon at vi har det aller beste beslutningsgrunnlaget, både for et statsbudsjett og for alternative budsjetter.

Gunnar Gundersen (H) [11:11:41]: Ja, jeg har notert meg den gjennomgangen, og jeg noterer meg med tilfredshet at statsråden signaliserer at han er veldig opptatt av dette. Noe annet ville ha overrasket meg, for det er store summer vi snakker om, og selv for en finansminister er noen milliarder kroner viktig å disponere på den riktige måten!

Vi har hatt en større debatt også rundt dynamiske effekter, og den kommer helt sikkert til å fortsette en stund, for også der utvikler jo Finansdepartementet nye modeller. Men Høyre legger inn i sitt alternative statsbudsjett – som ble presentert i går – 300 mill. kr i dynamiske effekter. Det klarte statssekretæren å karakterisere som «Hellas-tilstander», noe jeg er veldig uenig i, for det signaliserer egentlig bare at vi vet at det ligger noen dynamiske effekter der, og vi ønsker å tydeliggjøre det.

Men jeg er tilfreds med svaret, at dette er noe finansministeren er opptatt av, og jeg regner med at vi kommer tilbake til debatten rundt dette senere.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:44]: Ja, selvsagt skal Stortinget få anledning til å diskutere dette når utvalget er ferdig. Det ville være helt naturlig at vi inviterer til en bred diskusjon om det.

For å understreke litt det som en kanskje kan se på som en slags usikkerhet: I dag blir det offentliggjort nye kvartalsvise handelstall, som viser at vi nå har hatt det nest sterkeste eksportkvartalet for norsk fastlandsindustri. Det skjer midt oppe i den europeiske krisen. Så, ja, dette er et interessant spørsmål, og jeg kan love representanten Gundersen at dette skal vi få anledning til å diskutere i fellesskap når utvalget er ferdig.