Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:12]: «Finansministeren har uttrykt bekymring over EUs økonomiske situasjon. Den bekymringen deler undertegnede. Om Norge sier statsråden 3. november: «Det er først og fremst den konkurranseutsatte industrien som får lide under redusert vekst og investeringslyst i Europa.» I et dårlig globalt marked overlever de bedrifter med best marginer og omstillingsevne. Norsk industri har fått svekket konkurranseevne som følge av mange særnorske, politiske vedtak om klimakrav og -avgifter.

Hvilke vurderinger gjør regjeringen rundt dette?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:35:49]: Norsk industris omstillingsevne er stor. Det er allikevel bekymringsfullt når EU-området, som er det største markedet for norske eksportbedrifter, har så store utfordringer som det vi ser nå. Norske bedrifter har gjennomgående gode rammevilkår, også når det gjelder miljøområdet. EUs kvotesystem, som norske bedrifter deltar i, har regler som balanserer hensynet til konkurranse og miljø. I dette systemet er kvoteprisen lik for alle europeiske bedrifter. Bedrifter blir stilt overfor en lik pris på utslipp, noe som gir incentiver til å redusere CO₂-utslipp der det koster minst. Et slikt system bidrar òg til utvikling av mer klimavennlig teknologi.

For store deler av industrien er kostnader ved utslippsreguleringer små i forhold til øvrige kostnader. Andre innsatsfaktorer har som regel større betydning, f.eks. investeringskostnader ved å bygge nye anlegg, prisen på elektrisk kraft og prisen på arbeidskraft. Nærhet til markedet er òg ofte avgjørende. Deler av norsk kraftkrevende industri er verdensledende i bruk av miljøteknologi. Dette skyldes at bedrifter i lang tid har blitt pålagt krav til miljøstandarder, samt utslippskvoter fra myndighetene.

Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot industriens konkurransekraft i det internasjonale markedet. En framtidsrettet og forutsigbar økonomisk politikk er en viktig del av regjeringens politikk i så måte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:37:37]: Jeg sto egentlig og ventet på svaret, for dette var veldig generelt. Alle kostnader betyr noe for marginene, altså bunnlinjen til industrien. Det at energi er en kostnad, er noe alle som driver med aluminium, vet. Forskjellen her er at Norge har flere pålagte kostnader i forhold til f.eks. CO₂-utslipp enn det konkurrentene har, og det er gjerne akkurat de kostnadene som gjør at marginene i Norge blir dårligere enn det man har i konkurrentlandene, og som gjør at de miljøvennlige aluminiumsverkene går dårligere økonomisk enn de mer forurensende i andre land. Da er det det som betyr noe for om en fortsatt har konkurranseevne i Norge. Det at markedet forsvinner litt på grunn av økonomisk nedgang, rammer alle, men det er de med de beste marginene som overlever.

Vil statsråden ta en ny runde på dette og sørge for at særnorske klimakostnader og særnorske energireguleringer blir tatt vekk, slik at norsk industri opprettholder sin gode konkurranseevne?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:38:36]: Det er nettopp det som er svaret, nemlig helheten, at en må se ting i sammenheng, at en må se det totale skatte- og avgiftstrykket i en større sammenheng. Ser vi på det totale skattenivået som norske bedrifter og de som produserer, er omfattet av, har vi et skattenivå som forsvarer seg godt i internasjonale sammenhenger. Så jeg tror det er viktig å ha det med seg. Så er det alltid slik at en kan ta enkeltreguleringer eller enkeltavgifter ut av helheten, men det er til sjuende og siste helheten i de mange forhold som avgjør konkurransekraften til bedrifter, som er avgjørende. Jeg skal ikke brodere det mer ut, men jeg tror det er viktig at en har helhetstenkingen for øye hele tiden, ellers kommer en fort ut på vidvanke.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:39:35]: Da skulle jeg foreslått at finansministeren drar litt på vidvanke og f.eks. reiser til Karmøy, der Hydro lenge har drevet aluminiumsvirksomhet, men ikke har reinvestert som følge av bl.a. hjemfallssaken, der de mistet retten til å eie vannkraft. Men Hydro har investert i Qatar og har derfor lov til å bruke gass uten spesielle CO₂-kostnader. Det betyr altså at når ny kapasitet opprettes i verden, opprettes den ikke i Norge, som følge av ulike rammebetingelser, ikke fordi verden ikke trenger aluminium, men rett og slett fordi det er mer lønnsomt for selskapet å investere andre steder. Tilsvarende vet en at f.eks. Alcoa har vurdert å ha aluminiumsverk basert på gass i Norge, men regjeringens rammebetingelser gjør at det ikke er interessant. Det er spesielt interessant å få det svaret fra finansministeren nå, når vi vet at det i VG i går sto at Finansdepartementet anbefalte at en ikke skulle videreføre klimaforlikets forpliktelser om nasjonale tiltak, nettopp fordi det ikke er gjennomførbart.

Vil statsråden gå inn i realitetene og se på de problemene som denne regjeringens politikk medfører for norsk industri?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:40:38]: Finansministeren og andre statsråder i denne regjeringen går alltid inn i realitetene som norske bedrifter og andre som produserer i og fra Norge, står framfor. Men det vil alltid være slik at man kan finne et land der ute som har andre betingelser, som har lavere skatter og avgifter enn det Norge har. Men, som sagt, en må se dette i en helhet, både hva som tjener bedriften selv, og hva bedriften finner fornuftig.

Når det for øvrig gjelder kraftregimet og kraftkontrakter, føler finansministeren at det faktisk hører noe innunder en annen statsråd, men jeg skal ta med meg de synspunktene til angjeldende statsråd.