Solveig Horne (FrP) [14:03:39]: «Undertegnede er blitt gjort kjent med at mange menn må betale mer i bidrag når ekspartner som har stiftet ny familie, velger å ta mer utdanning eller tar ut forlenget fødselspermisjon.

Mener statsråden det er rett at far til et barn rammes av valgene hans ekspartner tar når hun får nytt barn med ny partner?»

Statsråd Audun Lysbakken [14:04:14]: Foreldrene plikter å forsørge barna sine også når de ikke bor sammen. Cirka halvparten av foreldrene avtaler bidrag seg imellom. Nav kobles først inn dersom det ikke lykkes. Når bidraget i slike tilfeller blir fastsatt av det offentlige, fordeles kostnadene til barnet etter hva slags inntekt foreldrene har. Hvis inntekten endres, kan bidraget fastsettes på nytt. Hvis inntekten reduseres med mer enn 20 pst., skal inntektsevnen vurderes konkret, og inntekten kan skjønnsfastsettes. Det vil f.eks. si at en bidragsyter kan slippe å betale økt bidrag dersom det er åpenbart at mottakeren kunne hatt en høyere inntekt.

Barnebidrag er et privatrettslig område, og det er begrenset hva slags krav til handlingsmønster det offentlige kan pålegge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser må foreldrene kunne foreta selvstendige valg. Etter gjeldende rett aksepteres derfor at foreldrene etter samlivsbrudd kan prioritere sin tid i noen grad. Både den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan derfor arbeide i 80 pst. stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. Når inntekten derimot reduseres utover 20 pst., vurderes det konkret om det er særlige forhold som tilsier en inntektsreduksjon. Det kan f.eks. være at en forelder er hjemme med barnet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom.

Med virkning fra 1. januar 2009 er det å være hjemme med små barn i seg selv ikke lenger ansett som en rimelig grunn til å være uten inntekt. I dag fastsettes inntekten i disse tilfellene etter skjønn, med mindre det er en god grunn for inntektsreduksjonen, som f.eks. barns sykdom. Det er det som er gjeldende praksis, og som også er i tråd med det Stortinget tidligere har uttalt.

I en uttalelse fra 10. november i fjor sier Likestillings- og diskrimineringsombudet at et generelt unntak fra skjønnsfastsettelse av inntekt ved uttak av 80 pst. foreldrepenger i forbindelse med fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven. Dersom den uttalelsen blir stående, må dagens generelle adgang til å disponere noe av sin tid etter eget ønske uten overprøving av myndighetene vurderes på nytt og eventuelt bortfalle.

Jeg synes det er et krevende spørsmål. Det kan være gode argumenter for begge løsninger. Derfor har departementet bedt Likestillings- og diskrimineringsnemnda om å vurdere dette spørsmålet. Vi avventer nå en konklusjon derfra. Så vil vi i etterkant vurdere om denne regelen med en inntektsreduksjon på inntil 80 pst. skal bli stående eller ikke.

Solveig Horne (FrP) [14:07:17]: Jeg må si at jeg er veldig skuffet over svaret og forundret over at Lysbakken kanskje ikke har fulgt med i de siste dagers debatt i media når det gjelder akkurat denne saken, og at han ikke har satt seg inn i saksgangen for dette.

Dette begynte faktisk i 2006/2007 med St.meld. nr. 19 for 2006–2007. Det begynte også med Ot.prp. nr. 69 for 2007–2008 – og Innst. O nr. 25 for 2008–2009 – der regjeringen sa veldig klart at det ikke er uvanlig at foreldre reetablerer seg med nye barn, og at det fortsatt er ansett som vanlig at mor eller far er hjemme med små barn. Et valg om å være hjemme med nye barn kan imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten – et valg som bare angår dem.

Alt det som stod i denne proposisjonen, sluttet Stortinget seg til. Dette er ikke fulgt opp. Det skulle vært fulgt opp i forskrift. Er det Barne- og likestillingsdepartementet, BLD, som fører Lysbakken bak ryggen? Jeg lurer på om han har et svar på det.

Statsråd Audun Lysbakken [14:08:27]: Jeg må nok be representanten Horne om å se på Stortingets merknad en gang til, for det er ikke riktig det hun sier nå. Praksisen er endret i tråd med det Stortinget sa. Som jeg nettopp redegjorde for i mitt svar, er det sånn at det å være hjemme med barn og få inntekten redusert som resultat av dette gir ikke lenger grunnlag for å få økt bidrag. Men Nav har alltid operert med, og regelverket opererer med, en grense på 80 pst. der det altså er mulig å redusere sin inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skjønnsfastsetting. Det betyr f.eks. at det er innenfor dagens regelverk å kreve økt bidrag på grunnlag av at man har foreldrepermisjon med 80 pst. lønnskompensasjon. Så er det selvfølgelig mulig å diskutere – det har ombudet tatt initiativ til – om det er et riktig regelverk. Det stiller jeg meg åpen for, men endringene som Stortinget ba om, ble gjennomført fra 1. januar 2009.

Solveig Horne (FrP) [14:09:30]: Det jeg har fått beskjed om, er at BLD har oppdatert forskriften, men ikke oppfylt intensjonen, som er uttrykt krystallklart både i St.meld. nr. 19, i BLDs høringsnotat i februar 2008 og i Ot.prp. nr. 69. Det kan uansett se ut som om departementet ikke har fulgt opp de endringene som Stortinget har sluttet seg til.

I fjor hadde jeg et likelydende spørsmål til statsråden. Da fikk jeg til svar at dette skulle likestillings- og diskrimineringsombudet se på. Det er nå gått ett år, og vi har i dag fått beskjed om at det er så lang ventetid at det ennå ikke er til behandling. Mitt spørsmål er: Hvis statsråd Lysbakken sier at dette allerede er i orden, hvor lang tid har han tenkt å la det gå før det blir iverksatt?

Statsråd Audun Lysbakken [14:10:21]: Jeg tror det er viktig først å rydde i fakta her. De endringene som Stortinget har bedt om, er iverksatt. Stortinget har ikke i sin merknad – og det er det heller ikke tatt til orde for i departementets melding – foreslått å endre denne grensen på 80 pst. Det kan selvfølgelig Stortinget gjøre. Jeg er også åpen for å gjøre endringer, for jeg ser at en del av de sakene representanten Horne påpeker, kan oppleves som urettferdig. Så må vi veie det opp mot at det også kan være rimelige grunner til at noen reduserer inntekten sin lite grann. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har hatt svært mange saker. Det er også grunnen til at regjeringen nå styrker nemndas saksbehandlingskapasitet i statsbudsjettet. Jeg håper vi kan få en rask behandling av denne saken. Jeg er helt åpen for å gå inn i en diskusjon om eventuelle endringer, men jeg ønsker å avvente hva nemnda sier. Jeg synes det er viktig å få en prinsipiell behandling der, og så håper jeg vi får den raskt.