Hans Olav Syversen (KrF) [12:50:25]: Det blir en lang affære for justisministeren i dag:

«Den 29. mai anholdt sikkerhetsvakter i regjeringskvartalet en mann som etter deres mening voldtok en kvinne. Da vaktene kontaktet politiet fikk man beskjed om at politiet var opptatt, og vaktene måtte la mannen gå. Tre dager senere skal vedkommende ha begått en ny voldtekt, ifølge politiet. Gjennom lengre tid har det vært et sterkt fokus på at arbeidet mot denne type kriminalitet skal prioriteres. Likevel anholder man ikke antatte gjerningsmenn.

Kan statsråden forklare hvorfor?»

Statsråd Knut Storberget [12:51:07]: Dette er et spørsmål som jeg måtte forelegge for politimesteren i Oslo – for jeg var sjøl ikke ute på vakt på angjeldende tidspunkt – og jeg har fått følgende redegjørelse:

I vaktloggen til regjeringsvaktene av 29. mai 2011 framgår det at forholdet som tas opp i spørsmålet fra representanten Syversen, ble varslet til en politipatrulje som var i området i et annet oppdrag. Vaktene i regjeringskvartalet hadde mistanke om at noe straffbart var i ferd med å skje, og «rykket ut» og holdt igjen en mannsperson. Kvinnen var imidlertid ikke på stedet, og regjeringsvaktene hadde ikke noe grunnlag for å kunne si hva som hadde skjedd ut over at de hadde sett at vedkommende tok på kvinnens underliv. Regjeringsvaktene visste ikke hvilken relasjon mannen og kvinnen hadde til hverandre.

Kvinnen anmeldte forholdet noe tid etter handlingen. Vedkommende gjerningsmann ble pågrepet av politiet 1. juni 2011 i forbindelse med en ny voldtektssak og har siden pågripelsen sittet i varetekt. Saken ble behandlet i lagmannsretten 2.– 4. november. Dom er ikke falt.

Som justisminister har jeg ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker, og jeg kan derfor ikke kommentere denne konkrete saken ytterligere med henblikk på det straffbare.

Voldtektssaker, herunder forsøk på voldtekt, kan være vanskelig å følge opp og vanskelig å bevise. Derfor styrker vi nå etterforskningskapasiteten ved sedelighetsavsnittet i Oslo med ti nye stillinger og voldtektsgruppa ved Kripos med fire nye stillinger, slik at de totalt har 16, i tillegg til den generelle styrkingen.

Vold mot kvinner generelt, herunder voldtekt, er et prioritert politikkområde for regjeringa. Dette er alvorlig kriminalitet, og vi har i våre to regjeringsperioder iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe denne typen vold. Det er all grunn til å ta den på alvor, både den som skjer på gata, og også den som skjer hjemme hos folk. Det må gjøres med flere virkemidler enn bare mer politi – det forebyggende arbeidet, transport hjem, belysning i gatene, skjenkepolitikken, mobilisering av natteravner og frivillige organisasjoner – samtidig som vi er tydelige på at etterforskning er viktig i disse sakene, og at man i større grad får tak i gjerningspersoner. Jeg viser her til riksadvokatens instruks om mål og prioriteringer og at voldtektssaker nettopp skal prioriteres.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:53:37]: Jeg tror mange stusser over når vakter ved regjeringsbygget ringer til politiet og sier at det har foregått en kriminell handling av den karakter vi her snakker om, at det i hvert fall tilsynelatende gis beskjed om at det ikke kan følges opp på grunn av kapasitet. Jeg hørte nå redegjørelsen som justisministeren har fått fra ledelsen i Oslo-politiet, men like fullt er jo dette en situasjon som ikke er enestående. Det vi ser i dagens Verdens Gang, underbygger noe av det samme, nettopp dette spørsmålet: Har vi politi ute på gatene når det er mest behov for dem, eller er de ute på gatene når det er minst behov for dem? Er det noe justisministeren reflekterer over?

Statsråd Knut Storberget [12:54:36]: Det er noe jeg reflekterer over. Jeg har så vidt lest Verdens Gang i dag, og jeg ser til min glede at politiet nettopp på bakgrunn av den analysen har gjort grep for å vri innsatsen inn mot de områdene hvor vi har behov for å ha folk ute i gatene. Det er klart at man har behov for å ha folk ute også på andre tidspunkt, og knyttet til saker som skjer i helgene også, men jeg mener at det er et godt grep som Oslo-politiet gjør. Dette reiser også den diskusjonen som vi har hatt mange ganger i Stortinget, og det behovet vi har for å se på politiets resultatarbeid. Den varslede stortingsmeldingen til neste år – Resultatreformen, som vi har kalt den – skal nettopp gå inn og se på politiets prioriteringer.

Jeg mener at en ærlig, oppriktig politisk debatt knyttet til norsk politi også vil innebære at man må foreta prioriteringer og ikke si ja til alle oppgaver, og se på hvordan man allokerer sine ressurser dagene i uka.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:55:48]: Jeg synes det er veldig interessante signaler som justisministeren gir om ressurssituasjonen i politiet, altså ikke bare den debatten som går på om vi har utdannet nok eller ikke har utdannet nok, men hvordan vi faktisk bruker de styrkene vi sitter på, og om vi bruker dem på rett måte. Det er en klar ledelsesoppgave for politiet, selvfølgelig, men som statsråden nå indikerer, vil man også fra politisk nivå se på hva man skal prioritere, og dermed allokere ressurser tilsvarende.

Det var kanskje ikke så mye spørsmål, men jeg vil bare bekrefte at det tror jeg også er en debatt som mange i Stortinget ser fram til å delta i.

Presidenten: Justisministeren – dersom han ønsker å kommentere det.

Statsråd Knut Storberget [12:56:42]: Ja takk, president, for jeg mener at noe av det viktigste knyttet til offentlig sektor som sådan er hvordan vi bruker ressursene til enhver tid, og at vi må bli flinkere til å gå inn i bevilgningenes innhold og se på hvordan vi bruker dem.

Men vi har noen gode erfaringer med norsk politi opp mot det å kunne bruke ressursene annerledes. At regjeringa i 2009 valgte å bevilge inn 460 sivile stillinger og fikk frigjort flere hundre årsverk til politiarbeid ute, mener jeg er et sånt grep. Det at man valgte å ta et fellesgrep mot den mobile vinningskriminaliteten særlig rundt Oslo og samarbeidet over distriktsgrensene og fikk en halvering av antall villainnbrudd, er også et veldig godt eksempel. Jeg mener at vi i større grad også for framtida til enhver tid må være rustet til å diskutere dette, for vi ser at kriminalitetsbildet endrer seg. Det krever en annen type innsats. Det å ta inn utrykningspolitiet for å ta mobile vinningskriminelle er et veldig godt eksempel på hvordan man endrer seg.