Mette Hanekamhaug (FrP) [11:14:42]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Norge er avhengig av mange og gode nok yrkesarbeidere. Noe av utfordringene i dag er at teoristerke elever i større grad velger studiespesialiserende utdanningsprogram. Årsaker som nevnes, er bl.a. mulighet til studieår i utlandet og mangel på læreplasser. Det arbeides nå med ny samfunnskontrakt, og i den forbindelse mener jeg det kunne vært formålstjenlig å se på muligheten for læreplass og utveksling også i fagutdanningen.

Ser statsråden dette som en mulighet?»

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:22]: Jeg er glad for å få dette spørsmålet fra representanten Hanekamhaug og vil opplyse om at vi har flere ordninger som norske yrkesfagelever benytter seg av.

Gjennom Leonardo da Vinci-aksjonen, som er en del av EUs program for livslang læring, LLP, søkte i 2011 hele 1 543 elever og lærlinger om utvekslingsopphold i et annet europeisk land. Det ble tildelt 548 stipender. Elevene er i snitt ute i 2–3 uker, mens lærlingene i snitt er ute i 3–4 måneder.

Jeg vil også nevne Gjør det!, som er en del av Norge–Tyskland-strategien. Dette er et bilateralt utvekslingsprogram mellom Norge og Tyskland innenfor fag- og yrkesopplæringen. Programmet henvender seg til elever, lærlinger og unge arbeidstakere. Innholdet skal være yrkesfaglig relevant. På tysk side er oppleggene nært knyttet til den tyske opplæringsmodellen, der opplæringen i all hovedsak skjer i bedrifter. Utvekslingen skjer begge veier, og det er et krav at størstedelen av oppholdet er organisert som praksis i bedrift. Målsettingen med Gjør det! er å intensivere utvekslingen av unge mennesker innenfor yrkesutdanning og å videreutvikle og sammensveise partnerskapet mellom norske og tyske opplæringsinstitusjoner og bedrifter. 104 elever har i 2011 blitt tildelt stipend gjennom Gjør det!-avtalen.

Gjennom utdanningsavtalen vi har med Frankrike, arbeides det for tiden med å utvikle muligheter for at norske elever innenfor yrkesfag kan ta deler av sin opplæring i Frankrike. Vi har i en årrekke hatt elever innenfor studieforberedende utdanningsprogram på skoler i Frankrike.

I tillegg vil jeg opplyse om at departementet nylig har endret § 1-15, «Godkjenning innan vidaregåande av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet». Endringene innebærer at det i den nye forskriften

• legges vekt på at den skal omfatte både godkjenning av alternative enkeltfag tatt i Norge eller i utlandet og hele opplæringsår i utlandet

• tas et initiativ for bedre å synliggjøre og presisere allerede eksisterende bestemmelser – de generelle reglene knyttet til hvem som kan tas inn til Vg2 og Vg3, endres ikke med det nevnte endringsforslaget

• presiseres at det omfatter både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram – dvs. at det foreslås samme regler innen all videregående opplæring

Jeg vil sterkt oppfordre fylkeskommunene til å ta i bruk de ordningene vi har. Representanten Hanekamhaugs spørsmål her i dag er med på å synliggjøre at det faktisk finnes noen muligheter her som kan benyttes enda mer enn det som gjøres i dag.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:18:02]: Det kunnskapsministeren er inne på, er veldig viktig, nemlig at det finnes veldig mange gode programmer i dag. Vi vet, noe bl.a. NHO har pekt på, at budsjettrammene dessverre gjør at kun halvparten av søkerne til Leonardo da Vinci-programmet kommer til mobilitetsprogrammet for lærlinger. Budsjettene legger til grunn at kun halvpartene av søkerne har mulighet for å delta.

Det synes vi i Fremskrittspartiet er synd. Det skulle heller vært økte budsjettrammer, slik at flere elever og lærlinger fikk muligheten til å delta på bl.a. Leonardo da Vinci-programmet, som har vist seg å være en stor suksess siden oppstarten for noen år siden.

Mitt spørsmål blir om statsråden ser nødvendigheten av å øke de budsjettrammene som ligger til grunn i LLP, og spesielt for da Vinci-programmet i dag, slik at flere elver og lærlinger kan ta del i dette.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:57]: Som representanten vet, ligger budsjettet nå til behandling i Stortinget. Regjeringen har gitt fra seg det budsjettet som skal gjelde for 2012. Det er et budsjett som er ganske stramt på mange områder fordi den økonomiske situasjonen er som den er, og ikke minst av hensyn til konkurranseutsatt sektor.

Det er selvfølgelig mange områder som alle vi statsråder gjerne skulle brukt noen flere kroner på, men vi har lagt fram et budsjett som er en helhet. Men jeg ser gjerne på om dette er et område som bør foreslås styrket i neste runde i budsjettet, nemlig i budsjettet for 2013.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:19:32]: :Jeg er veldig glad for at kunnskapsministeren ser på det, og ja – det er rett at det er et stramt budsjett, men da er det også viktig å se på forskjellen mellom utgift og investering. Vi er veldig klare på at investering i utdanning er en investering også i framtidig verdiskapning, slik at tiltak som nettopp dette utvekslingsprogrammet er, vil faktisk kunne være en bra prioritering nå.

Kunnskapsministeren var også inne på andre programmer som en kan ta del i. Mye av problemet vi ser i dag, er at rådgivningstjenesten ikke har nok kompetanse og kunnskap om de mulighetene som finnes i dag, slik at disse ikke blir formidlet til elevene og lærlingene. Derfor går mitt neste spørsmål på om det er en mulighet fra Stortingets side å øke for å få mer informasjon blant rådgiverne, slik at de kan videreføre til sine elever og lærlinger hvordan de kan søke, hvordan de kan gå fram, og hvordan flere kan ta del i de forskjellige utvekslingsprogrammene som finnes i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:33]: Jeg ser på det som en oppfordring og tar med meg det når det gjelder hvordan vi kan gjøre de programmene som eksisterer i dag, kjent. Så er det som honning for mine ører når representanten sier at å investere i utdanning er noe av det viktigste vi kan holde på med. Det er jeg helt enig i. Det slår stål og betong mange ganger, for kunnskap er muligheten til å delta i arbeidslivet gjennom hele livet. Det er egentlig det som avgjør om vi er et rikt og vellykket land i årene framover.