Per Roar Bredvold (FrP) [11:57:39]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Antall gårdsbruk reduseres for hver dag, og fremtidsutsiktene sier heller ikke noe om at trenden vil snu. I Hedmark har antall gårdsbruk blitt omtrent halvert i de siste ti år.

Hvordan vil statsråden få flere til å bli selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjonen i landbruket?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:58:01]: Jeg er glad for å registrere at representanten Bredvold og Fremskrittspartiet også nå synes å være opptatt av å opprettholde sysselsettingen i jordbruket. Noen av de viktigste målene for landbrukspolitikken som føres, er nettopp å sikre arealene, sikre norsk matproduksjon og å gjøre det attraktivt for nye generasjoner å overta og drive gårdsbruk. Jeg registrerer imidlertid at vi så langt i liten grad har opplevd å få støtte fra Fremskrittspartiet i denne politikken.

Norsk landbruk opplevde en stor økning i bygningsinvesteringene på 1970- og 1980-tallet. En stor del av disse bygningene må nå fornyes. Det medfører som regel både større enheter og en bruk av teknologi som gjør arbeidet enklere og raskere. Det samme gjelder også ved nyinvesteringer i maskiner. Jeg vil anta at heller ikke Fremskrittspartiet er motstandere av teknologisk utvikling og effektivisering.

Dette er valg de enkelte yrkesutøverne selv tar utenfor det politiske rom, og som innebærer at produksjonen opprettholdes med færre årsverk innenfor det tradisjonelle jordbruket. Som kjent har vi en del skranker i form av både begrenset areal og marked. Dette begrenser volumøkninger for de viktigste produktene som kan produseres i norsk landbruk. Nettopp for å sikre Stortingets mål om et aktivt og variert landbruk over hele landet brukes derfor de politiske og økonomiske virkemidlene aktivt for å legge til rette for spesialproduksjoner, kortreist mat, tilleggsnæringer, småskalalandbruk, rekruttering av ungdom, økologisk bærekraft osv.

Det blir derfor altfor lettvint å hevde at den norske landbrukspolitikken er mislykket fordi vi fortsatt har en nedgang i antall årsverk i primærjordbruket. Det er et mer relevant spørsmål å stille hvordan det norske jordbruket, særlig i distriktene, ville sett ut uten den gjeldende landbrukspolitikken eller f.eks. med Fremskrittspartiets forslag til budsjett på landbrukssektoren. Vi trenger ikke å kjøre lenger enn en tur over svenskegrensen for å se det ganske så tydelig.

En bekymring fra Fremskrittspartiet når det gjelder reduksjon i antall gårdsbruk, virker lite troverdig når partiet i all hovedsak har gått imot eller kuttet dramatisk i alle tiltak som har som formål å bidra til å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Jeg håper derfor at spørsmålet fra representanten Bredvold innebærer at Fremskrittspartiet nå har snudd i landbrukspolitikken og heretter vil støtte tiltak og virkemidler for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet, og ikke bare vil slå beina under hele næringen, som de har gjort i sine alternative budsjetter så langt.

For å få flere til å ville bli selvstendig næringsdrivende er det opplagt at landbruksnæringen må anses som attraktiv for ungdom, og inntekts- og investeringsmulighetene må forbedres. Denne viktige næringen må selges mer positivt, og utnyttingsgraden av hele bredden av ressursene på landbrukseiendommene må økes.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:49]: Jeg takker statsråden for svaret.

Fremskrittspartiet kommer ikke til å snu sin landbrukspolitikk, tvert imot. Vi kommer til å forsterke vår landbrukspolitikk, for den landbrukspolitikken som er i dag, fungerer ikke. Når under halvparten av dem som er enten odelsgutt eller odelsjente, ønsker å overta det foreldrene og kanskje enda flere generasjoner bakover har skapt, må det være et bevis på at den landbrukspolitikken vi har i dag, ikke fungerer. Derfor vil Fremskrittspartiet fortsette med sin landbrukspolitikk, som er annerledes. Vi vil gi den enkelte bonde eller selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjon frihet til å drive med det han ønsker. Slik som det er i dag, er det en rekke begrensninger for hvordan du skal drive en gård, og jeg mener bestemt at statsråden må se på dette, slik at det gis muligheter for bl.a. tilleggsnæringer når en driver en gård. Det er det altfor mange strenge regler og begrensninger for, slik at det gis ikke mulighet for det.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:01:53]: Jeg hadde vel ikke forventet en full tilslutning fra representanten Bredvold til regjeringens politikk direkte over talerstolen her nå, men jeg synes likevel det er interessant at han er opptatt av de problemstillingene som går på avgang.

La meg understreke at den beste måten å redusere avgang på for å sikre rekruttering er å bedre inntektsmulighetene, bedre mulighetene for drift i næringen, enten det gjelder primærproduksjon eller tradisjonell volumproduksjon, eller det gjelder å tilrettelegge for nye næringer.

Vi har gjennom de årene vi har sittet i regjering, bedret inntektene betydelig for næringen, bedret inntektsmulighetene betydelig. Over seks år utgjør det 110 000 kr per årsverk, noe som er mer enn det har vært på mange, mange år. Vi har sett at avgangen er blitt redusert, det er jeg veldig glad for. Når det gjelder tilleggsnæringer, er jeg helt enig med representanten Bredvold i at det må vi jobbe for å tilrettelegge for.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:02:54]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er altså en ny politikk vi i Fremskrittspartiet ønsker, og den politikken må gi den enkelte næringsutøver frihet til å drive med det en ønsker på sin egen gård og sin egen grunn. Da må det ikke være fullt av begrensninger.

Når vi samtidig vet at for personer som overtar en gård i dag – om det er en odelsjente, en odelsgutt eller en annen – er gjennomsnittsalderen 50,7 år, sier det seg selv at det kanskje er begrenset hvor mye en har igjen av sitt aktive arbeidsliv når en overtar såpass sent. Grunnen til at jeg nevner akkurat det, 50,7 år, er at det viser vel kanskje at det ikke er så populært – for å bruke det ordet – å overta en gård i dag i forhold til det det var tidligere. Det finnes så mange andre muligheter til å tjene penger, til å få seg et yrke. Derfor må vi, som sagt, ha en helt annen landbrukspolitikk enn den regjeringen fører i dag, slik at vi kan stoppe det som foregår i dag, for det vi ser i dag, er en seigpining av norsk landbruk.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:03:59]: Når representanten Bredvold bruker ordet «seigpining» om det vi ser i dag i norsk landbruk, vil jeg bare replisere tilbake at de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet så lenge jeg har vært i Stortinget og etterpå i regjering, hele tiden har vært basert på at vi skal redusere overføringene til næringen ytterligere, redusere de totale inntektene i næringen ytterligere, osv. Jeg vil tro at det ville ha ført til en betydelig verre situasjon når det gjelder rekrutteringen, og kanskje til en konkursbølge, slik vi har regnet på det.

Det som er viktig – og det skal jeg si meg enig med representanten Bredvold i – er å sørge for at vi får jobbet med rekrutteringen og får fremmet en politikk som sikrer inntektene videre. Det er fortsatt min ambisjon, ikke minst at de har gode investeringsvirkemidler. Vi har i budsjettet foreslått å bedre avskrivningssatsene, noe som bidrar godt i så henseende.