Svein Flåtten (H) [11:11:09]: Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Det er mange eksempler på at manglende opplysninger i selvangivelsen som Skatteetaten har lett tilgjengelig, som f.eks. aksjegevinster, blir ilagt 30 pst. tilleggsskatt. I slike tilfeller hvor det er åpenbart at skattyter ikke unnlater å opplyse for å unngå skatt, men av uerfarenhet eller misforståelse, må det utvises større aktsomhet fra Skatteetaten etter lovendringen. Hvis ikke vil overtredelser som før ga 15 pst. tilleggsskatt, nå gi 30 pst.

Vil statsråden se til at en slik praksis ikke får utvikle seg?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:11:54]: Det er slik at skattyter har plikt til å gi alle relevante opplysninger om inntekten i selvangivelsen. Det er også slik at tilleggsskatt skal ilegges når skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. Satsen for ordinær tilleggsskatt er 30 pst.

Så ble det innført nye regler for tilleggsskatt i 2010. Etter de reglene er det ikke lenger adgang til å ilegge tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst.

Skattyter kan fritas for tilleggsskatt når hans eller hennes forhold må anses som unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Etter de nye reglene skal det mindre til for at skattyter fritas for tilleggsskatt. Mange av de som tidligere fikk 15 pst. tilleggsskatt, er etter de nye reglene helt fritatt for tilleggsskatt.

I statsbudsjettet – Prop. 1 LS for budsjettåret 2012 – har departementet omtalt tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet. Et av de kortsiktige tiltakene som nevnes, er å vurdere å gjeninnføre muligheten til å ilegge tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst. Selv om en del av de skattytere som tidligere fikk tilleggsskatt på 15 pst., nå er helt fritatt for tilleggsskatt, tilsier erfaringen med de nye tilleggsskattereglene at en ser på spørsmålet om redusert sats på nytt.

På den bakgrunn vil jeg vurdere å foreslå en endring i ligningsloven som gjeninnfører muligheten til å ilegge tilleggsskatt med redusert sats i de tilfeller likningen blir riktig, men der skattyter ikke har oppfylt sin opplysningsplikt ved ikke å rette den forhåndsutfylte sjølmeldinga.

Samtidig er det viktig å oppfylle intensjonen med større anvendelse av reglene om fritak for tilleggsskatt. Departementet vil derfor ta dette opp med Skattedirektoratet for å sikre at etaten bruker disse reglene i tråd med intensjonene.

Svein Flåtten (H) [11:14:06]: Jeg takker for svaret.

Den første delen, henvisningen til budsjettet, er for så vidt grei nok. Men jeg synes det er litt underlig at man vender tilbake til en regel som man egentlig fjernet fordi den ikke fungerte – det var jo noe av hensikten med det. Noe av bakgrunnen var nettopp de vurderingene som ble gjort i Skattedirektoratet og dets underliggende organer.

Så er jeg glad for den siste delen av svaret. Jeg tror det er det som er retningen – det er iallfall det som er meningen med mitt spørsmål – å sørge for at praksisen ikke får utvikle seg i den retningen den ikke skal, for det er et faktum at det finnes mange uerfarne skattytere i dette landet. Da må vi sørge for at de ikke får en behandling som gjør at de rett og slett mister gnisten til å delta i verdiskapingen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:08]: Det siste er vi helt enig i. Det er i grunnen begrunnelsen for at vi nå vil gå gjennom reglene, både for å styrke den enkelte skattyters rettssikkerhet og for å vise den rimelighet som det er nødvendig å vise i de tilfellene der folk har gjort noe som de var ubetenksomme i å gjøre – som jeg sa i hovedsvaret – forhold som er unnskyldelige på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Det er viktig at vi passer på at vi håndterer regelverket slik at intensjonene blir oppfylt, og at skattyter både føler og ser at det er en stor rettssikkerhet og trygghet rundt det å bli ilagt skatt. Da kan det hende det òg vil gi en spore til å bidra både i verdiskaping og til å betale skatten med større glede.

Svein Flåtten (H) [11:16:03]: Det siste bør vi absolutt bidra til.

Jeg vil gjerne henstille til finansministeren å bruke tid på det forslaget som omtales i budsjettet. Men jeg vet av erfaring at slike prosesser ofte tar lang tid. Som jeg sa innledningsvis – jeg synes ikke det er noe mål å komme tilbake til det utgangspunktet vi hadde, som vi betraktet som relativt dårlig.

Derimot bør det å sette i gang tiltak for å påvirke praksisen kunne skje raskt, ved sterk og myndig inngripen først fra statsråden og senere fra de organer som ligger under han. Det vil jeg absolutt anbefale, for det er noe som skattyterne relativt fort kan se resultater av.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:16:56]: Jeg kan love at det ikke skal brukes mer tid enn nødvendig. Det er et gammelt ordtak som sier at det er von i hangande snøre. Her er det ikke bare von, det er òg mulighet for en brukbar fangst.