Svein Flåtten (H) [11:22:54]: Jeg er glad for å kunne bidra til at vi kommer videre i programmet.

Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren:

«En bonde i Rogaland kjøpte et mindre småbruk av en nabo. Totalarealet var på 125 dekar og er konsesjonspliktig. Dyrket areal er på 20 dekar og under grensen for prisregulering. Budrunden ga høy pris, da eiendommen nærmest er fritt omsettelig. Etter kjøpet setter kommunen som konsesjonsvilkår at eiendommen sammenslås med bondens hovedeiendom, som er et prisregulert bruk, noe som vil medføre verdifall på den nye eiendommen.

Hva vil statsråden gjøre for å unngå slike resultater av lovendringen av prisregulering på småbruk?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:23:39]: Priser på landbrukseiendommer må holdes på et slikt nivå at den legger til rette for et langsiktig eierskap og gir muligheter for en brukbar økonomi for dem som skal overta og drive landbrukseiendommen. Det er for å sikre dette at vi har en priskontroll ved erverv av landbrukseiendom. Ved avgjørelser av søknader om konsesjon for erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål, skal det bl.a. legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dette mener jeg er et viktig og riktig mål for eiendomspolitikken i landbruket.

Senest i forbindelse med endringer i konsesjonsloven i 2009 uttalte også et flertall i næringskomiteen i Stortinget at det er viktig å holde fast på priskontrollen. Samtidig signaliserte komiteen et ønske om å øke omsetningstakten på landbrukseiendommer. Dette er bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet i 2010 vedtok enkelte endringer i priskontrollen, bl.a. slik at mindre, bebygde eiendommer er unntatt fra priskontroll. Hensikten med dette var å få enklere regler å forholde seg til, men også å åpne for at mindre landbrukseiendommer hvor boligfunksjonen er mer framtredende enn næringsaspektet, kunne bli omsatt til en pris som ligger nærmere markedsverdien. Når slik eiendom kjøpes som tilleggsjord, opererer derfor kjøper i et fritt marked med hensyn til pris.

Det følger av jordloven at eiendom som kjøpes som tilleggsjord, blir en driftsenhet sammen med kjøperens tidligere eiendom. Det er derfor nødvendig med delingssamtykke dersom eiendommen etterpå skal deles opp igjen. I tillegg settes det gjerne konsesjonsvilkår om det samme ved kjøpet.

Etter min mening er disse forhold noe kjøper må vurdere og ta med i betraktningen når han kjøper eiendom uten prisregulering som tilleggsjord. Jeg legger til grunn at den som kjøper tilleggsjord, har til formål å drive landbruk på eiendommen, og at kjøpet er bedriftsøkonomisk fundert med dette som utgangspunkt.

Jeg ser ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre om på beslutningen om at priskontrollen skal være forbeholdt eiendommer av en viss størrelse. Jeg tror heller ikke representanten Flåtten ønsker å reversere denne oppmykningen som nylig har skjedd.

Svein Flåtten (H) [11:25:56]: Jeg takker for svaret, som jeg for så vidt ikke er fornøyd med.

Det denne detaljen i prisreguleringen gjelder, er jo nettopp at når man kjøper et bruk som er fritt omsettelig og ikke prisregulert – kanskje for en svært høy pris – for å bruke det i landbrukssammenheng, tvinges man til å føye det sammen med hovedbruket. Det totale bruket kommer da under prisregulering, og det betyr rett og slett at den investeringen man har gjort, blir svært usikker verdimessig – eller ikke «usikker», den vil helt opplagt falle i verdi. I en tid hvor bøndene ber om økte lønnsomhetsmuligheter og ikke minst økt investeringsevne, mener jeg at denne type bestemmelser – dette er en detalj i prisreguleringen – burde kunne endres på.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:27:00]: Det følger, som jeg sa i mitt første svar, av jordloven at eiendom som kjøpes som tilleggsjord, skal gjøres om til én driftenhet sammen med kjøperens tidligere eiendom. Det er også slik at når en eiendom kjøpes som tilleggsjord, og man kjøper den under prisreguleringsgrensen, må man operere i et fritt marked med hensyn til pris. Og, som jeg sa: Det er forhold som kjøper må ta med i betraktningen når han kjøper en eiendom uten prisregulering som tilleggsjord.

Det er klart at det kan virke urimelig for den som gjennomfører en slik handel, men samtidig er det slik at det er den enkelte bonde og den enkelte næringsutøver som må vurdere lønnsomheten og hensiktsmessigheten med hensyn til drift osv. i en slik sak, når man inngår en avtale om pris.

Svein Flåtten (H) [11:28:00]: Der er jeg helt på linje med statsråden. Dette er næringsutøvere som må vurdere risiko. Men det betyr jo ikke at man ikke kan ha fleksibilitet i lovverket som gjør at man kan oppfylle ønsket vårt om at flere kan drive, at flere kan drive lønnsomt, også med tilleggjord.

Jeg må si at jeg er litt forundret over at statsråden henviser til jordloven – ja, jeg vet hva som står i jordloven, men jordloven er jo tross alt ikke Grunnloven, og det er jo ikke hugget i stein at det må være slik. Det jeg egentlig spør statsråden om her, er: Kan han tenke seg å se på jordloven, om det kan være mulig at bøndene nettopp kan oppnå en slik fleksibilitet? Det er dem jeg taler på vegne av.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:28:57]: Jeg oppfatter det også slik at representanten Flåtten her snakker på vegne av den bonden som opplever denne situasjonen, og antagelig mener det ligger en urimelighet i det lovverket og den praktiseringen vi har i dag.

Det må også sies at det er mange sider ved eiendomslovgivningen i landbruket som er til diskusjon, og som vi også har diskutert i denne salen. Jeg er en av dem som mener at vi hele tiden må videreutvikle lovverket slik at det passer med samfunnet, med driftsmønster og de mulighetene man har til å drive lønnsomt. Så slik sett følger jeg representanten Flåttens anmodning.

Jeg kan understreke at denne problemstillingen – og også andre problemstillinger i forbindelse med eiendomslovgivningen – er noe vi kikker på og jobber med i forbindelse med den stortingsmeldingen som vi senere vil komme til Stortinget med.