Arne Sortevik (FrP) [13:54:48]: Spørsmålet lyder:

«Seksjon for vegforvaltning hos Statens vegvesen måler hvert år tilstanden på mesteparten av riksveinettet. Tall for perioden 2000–2009 viser gradvis forverring; veiforfallet har samlet økt med 48 pst. Også tilstanden for fylkesveinettet er bekymringsfull, og i 2010 var hele 53 pst. av fylkesveinettet klassifisert som dårlig eller svært dårlig målt på tilstand i veidekket.

Hva er statsrådens plan for å få redusert veiforfallet, og når kan bilistene regne med at både riks- og fylkesveier i hovedsak har god tilstand?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:55:37]: For både riks- og fylkesvegnettet har det over lang tid bygt seg opp eit vedlikehaldsetterslep som følgje av at det ikkje har vore tilstrekkeleg med midlar til vedlikehald og nødvendig oppgradering. Dette gjeld òg for vegdekke. I samband med det pågåande arbeidet med Nasjonal transportplan 2014–2023 vurderer Statens vegvesen nærare kor omfattande forfallet er, og kor mykje det vil kosta å fjerna dette. Dette materialet vil vera eit viktig grunnlag for Statens vegvesen sitt planforslag, som skal vera ferdig i februar 2012.

For riksvegar viser statistikken til Statens vegvesen at omfanget av vegdekke klassifisert som svært dårleg auka kvart år i perioden 2000–2008. For både riks- og fylkesvegar viser statistikken at omfanget av vegdekke klassifisert som svært dårleg har vorte redusert i perioden 2008–2010, medan omfanget klassifisert som dårleg framleis har auka for fylkesvegar. Det blir difor feil å seia at forfallet for vegdekke har auka i dei siste to åra, då det er omfanget klassifisert som svært dårleg som best indikerer om forfallet aukar eller minkar.

I budsjettet for 2011 har regjeringa auka satsinga betydeleg både på drift og vedlikehald av vegnettet. Det er representanten Sortevik vel kjend med. Men lat meg streka under:

• For 2011 er det f.eks. sett av 5 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegnettet, inklusiv regionane sine utgifter til sams vegadministrasjon. Det er ein kraftig auke. Det er godt og vel 20 pst., eller 880 mill. kr meir enn saldert budsjett 2010.

• Det skal nyttast om lag 1,9 mrd. kr til drift av vegnettet. Det er ein auke på 200 mill. kr, eller 12 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

• Til vedlikehald er det føresett nytta om lag 1,55 mrd. kr, som er ein auke på 580 mill. kr, eller heile 60 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

• Basert på dagens berekningsmodellar vil budsjettet for 2011 stansa veksten i forfallet på riksvegane. Budsjettet representerer dermed eit brot i ein langsiktig trend.

Når det gjeld fylkesvegane, følgjer vi sjølvsagt òg nøye med der. Vi veit at fylkeskommunane har auka sitt engasjement, og vi sørgjer sjølve for det med å overføra midlar i lag med dei vegane som vart overførde frå 1. januar 2010.

Arne Sortevik (FrP) [13:58:32]: Spørsmålet var altså sluttformulert som følgende: «Når kan bilistene regne med at både riks- og fylkesveier i hovedsak har god tilstand?» Jeg er ikke sikker på om de blir mye klokere.

Regjeringen har mål for mye. Den har mål om månelanding, der pengene sitter ganske løst. Den har mål f.eks. for antall sykehjemsplasser, både når det gjelder antall plasser og årstall – nok sykehjemsplasser i 2015. Hva er samferdselsministerens mål på vegne av regjeringen når det gjelder veier og veistandard. Hvor lenge skal bilistene vente? Er det samtidig en nullvisjon for bedre veier?

Så helt konkret og spesifikt: I hvilket år kan regjeringen love at hoveddelen av riks- og fylkesveier har god tilstand, og fremstår som sikre?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:59:28]: Når det gjeld mål i forhold til standard, og når det gjeld eit årstal, veit vi veldig mykje meir om det i løpet av 2012. Statens vegvesen har no sett i gang eit arbeid som skal vera eit grunnlag for den stortingsmeldinga som skal leggjast fram våren 2013. Så det må eg få lov til å koma tilbake til.

Og lat meg seia at når det gjeld fylkesvegane, er det framleis den enkelte fylkeskommunen som fastset vedlikehaldsstandarden. Etterslepet er naturleg nok relatert til vedlikehaldsstandarden. Men det er òg slik at Handbok 111, som omhandlar standard, er under revisjon, så der kan det bli endring.

Arne Sortevik (FrP) [14:00:33]: Igjen takk for svaret.

Fylkesveinettet er spesielt dårlig – det hadde jeg med innledningsvis. 53 pst. av fylkesveiene var i 2010 svært dårlige eller dårlige.

Transportkomiteen har nylig vært på befaring, bl.a. i Telemark. Meldingen fra Telemark fylkeskommune er ganske klar, som den er fra en del andre fylker, at denne jobben med å få veistandarden opp på et godt og sikkert og akseptabelt nivå klarer vi ikke alene. Vi klarer den ikke ved å bruke de pengene som fulgte med forvaltningsreformen, vi klarer den ikke når vi bruker lånerammen, og vi klarer den heller ikke når vi legger ekstra fylkeskommunale penger i potten. Vi må kort og godt ha hjelp. Dette var et klart budskap fra Telemark fylkeskommune, men det er også kommet fra en del andre fylker – her trengs det hjelp.

Hvilken ytterligere hjelp vil regjeringen gi fylkeskommunene for å utbedre dårlige veier innen rimelig tid?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:01:34]: For det fyrste følgde det med midlar direkte til dei vegane som fylkeskommunane overtok, for det andre følgde det med 1 mrd. kr ekstra i 2010, som vart vidareført i 2011, og så fekk dei moglegheit for rentefrie lån tilsvarande 2 mrd. kr både i 2010 og 2011. Og det vil bli gjennomført.

Utover det er det svært viktig at regjeringa heile tida følgjer med på fylkeskommunane sin økonomi, altså det som blir varsla i kommuneproposisjonen, og som skal kunna brukast der fylkeskommunane sjølve meiner det trengst mest. Der har dei for 2011 brukt noko til veg. Det trur er òg dei vil gjera i 2012, men det er altså då den store potten som blir auka kvart år.