Presidenten: Også dette spørsmålet besvares av justisministeren på vegne av finansministeren.

Gunnar Gundersen (H) [14:53:27]: Jeg har et spørsmål til finansministeren, som jeg skjønner skal besvares av justisministeren:

«EU-kommisjonen la 16. mars fram et forslag om Common Consolidated Corporate Tax Base. Forslaget innebærer forenkling av skattereglene for selskap med aktivitet i flere EU-land som er beregnet å innebære 2 mrd. euro i årlige forenklingsbesparelser. På den annen side kan forslaget anses å bryte med nærhetsprinsippet, og redusere medlemslandenes muligheter til å føre en ønsket skattepolitikk.

Hvilken holdning, og på hvilken måte har norske myndigheter øvet innflytelse på EUs prosess med regelverket?»

Statsråd Knut Storberget [14:54:08]: Finansdepartementet er godt kjent med EU-kommisjonens forslag. Forslaget går ut på å etablere felles EU-regler for å beregne skattegrunnlaget for enkeltselskaper og konserner med virksomhet i EU. Dette kan innebære en forenkling, særlig for selskaper og konserner med virksomhet i flere EU-land.

Fastsettelsen av skattegrunnlaget skal skje i et av landene der virksomheten er etablert. Skattegrunnlaget vil så bli fordelt mellom de involverte EU-landene etter en formel som bygger på landenes andel av virksomhetens arbeidsinnsats, kapital og omsetning. Reglene er valgfrie, dvs. at skattyterne fortsatt kan velge ligning etter de nasjonale skattereglene.

Forslaget gjelder bare fastsettelsen av skattegrunnlaget, ikke skattesatsene. Hvert land står fritt til å skattlegge sin andel av det beregnede skattegrunnlaget med sin nasjonale selskapsskattesats.

Direktiver eller forordninger på rettsområdet skatt inngår ikke i EØS-avtalen. Et endelig direktiv på dette området inngår derfor ikke i EØS-avtalen og skal ikke implementeres av Norge. Norge har imidlertid fulgt prosessen med utvikling av dette direktivet som har pågått siden 2001, og er i likhet med for annen rettsutvikling på skatteområdet godt kjent med innholdet i det nye direktivforslaget.

For Norge vil et felles skattegrunnlag i EU først og fremst få betydning for beskatningen i utlandet av inntekter som opptjenes i filialer av norske selskaper i EU-land. Slike filialer vil etter forslaget kunne omfattes av reglene. Filialinntekter kan imidlertid, avhengig av skatteavtalen med det aktuelle EU-landet, ofte skattlegges også i Norge. Da må Norge gi fradrag i norsk skatt for skatten som er betalt i utlandet. Indirekte kan kommisjonens forslag derfor få betydning for norske skatteinntekter, men det gjelder også for alle andre slags skatteregelendringer i utlandet.

Finansdepartementet vil følge denne saken videre. Det er verdt å merke seg at det foreløpig bare foreligger et forslag fra kommisjonen, som er begynnelsen på en politisk prosess i EU. Det er en lang vei fram mot et endelig direktiv – og ikke en helt enkel sak heller – som eventuelt må vedtas med enstemmighet i Rådet.

Gunnar Gundersen (H) [14:56:31]: Jeg takker statsråden for et grundig svar. Det er jo ikke hans spesialområde, så jeg vil bare gi noen kommentarer.

Jeg forsto statsråden sånn at det ikke inngår i EØS-avtalen, slik at Norge ikke blir pålagt å anvende direktivet. Det behøver jo ikke bety at vi ikke kan være tjent med å tilnærme oss det, og i hvert fall følge veldig nøye med i prosessen. Det er jo åpenbart, som statsråden sa, at det kunne komme til å innebære forenkling og besparelser, og at når konserner kan begynne å forholde seg til ett regelverk i stedet for 27 forskjellige regelverk, er det ganske store gevinster her. Norge, med en så utadrettet økonomi, bør være tjent med å følge prosessen veldig tett.

Statsråd Knut Storberget [14:57:21]: Det er jeg helt enig i, og jeg er viss på at finansministeren er helt enig i det. For det første følger man prosessen, men det er et stykke fram. Det er jo ikke noe argument for ikke å følge den, for det vi ofte hører i denne type saker, er at man kommer for seint inn. Man må være med så tidlig som mulig. Sjøl om man ikke er rettslig forpliktet til å implementere dette, slik man er med andre EØS-akter, så er det altså slik at filialinntektene og fastsettelsen av filialinntektenes skatt vil ha indirekte betydning for Norge. For – som jeg sa i mitt hovedinnlegg – det vil kunne innebære at størrelsen på fradraget når man skal beregne den norske skatten, blir større eller mindre, og derfor har det betydning. Det er det som gjør at det er – som også representanten var inne på – viktig at man følger denne prosessen.

Gunnar Gundersen (H) [14:58:12]: Da tror jeg ikke jeg har noe mer oppfølging enn bare å si at det er viktig at prosessen følges. Det er ikke sånn at man skal harmonisere skattesatser, men man skal harmonisere alt fra avskrivningsregler til alt annet som inngår i skatteberegningen. Det er sånn sett veldig viktig at Norge følger det ganske tett og kan ta ut de gevinstene som eventuelt kan komme fra det. Men det er åpenbart at her strider det mot ens egen mulighet til å bestemme egen skattepolitikk. Det er sikkert en ganske innfløkt sak å få igjennom, også i EU, så vi bør følge tett, og nøye, med.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Knut Storberget [14:58:54]: Jeg vil bare veldig kort si meg enig i det. Jeg tror nok representanten har et poeng: Dette er et komplisert fellesskapsforetagende. Man diskuterer ikke skattesatser. Man diskuterer altså skattegrunnlaget, og vi vet at det kan en jo ha mer enn nok problemer med å få sydd sammen nasjonalt. Så det blir spennende å se, for å si det mildt. Det andre er at dette er prosesser som jeg tror det er veldig viktig at man følger, ikke minst med hensyn til framtidige provenyer for oss sjøl, men også med henblikk på hva slags type næringslovgivning vi får internasjonalt etter hvert. Dette er, som representanten påpekte, viktige instrumenter for å sikre større grad av likebehandling og forenkling, slik at det går an å drive virksomhet over landegrensene.

Presidenten: Stortinget går nå tilbake til den opprinnelige spørsmålslisten.

Spørsmål 13 er besvart tidligere.