Harald T. Nesvik (FrP) [13:39:07]: Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Ifølge oppslag i FiskeribladetFiskaren mandag 9. mai blir det rettet kraftig kritikk mot det som omtales som for mye byråkrati innen hvalfangstnæringen. Denne kritikken kommer nå fra en meget erfaren yrkesutøver. En har også tidligere sett at det er blitt rettet kraftig kritikk mot myndighetene når det gjelder fangstbegrensninger av hval i Svalbardsonen.

Vil statsråden vurdere hvordan en kan få på plass forenklinger og bedring av rammevilkår som gjelder for hvalfangsten, slik at næringen fortsatt har livets rett?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:39:53]: Det stilles mange krav til norsk fiskeri- og fangstnæring, også fra myndighetenes side. Vi ønsker å sikre bærekraftig fangst og god hygiene knyttet til sjømat og å ta dyrevernhensyn. Dette er ikke noe nytt. Slik har det vært lenge, og slik har vi bygd opp det gode renommé som næringen faktisk har i dag.

Noen aktører i næringen er mer høylytte enn andre når det gjelder sitt syn på tingenes tilstand. Det betyr ikke at de alltid har rett, men ofte at de får mest oppmerksomhet. Det skal vi kunne leve med. Men kritikk som ensidig svartmaler, er lite konstruktiv. Det vi da står i fare for – og det opptar meg sterkt – er å skremme ungdommen bort fra å velge seg en levevei innenfor fiske og fangst. Og det er ingen tjent med.

Kjernen i representantens spørsmål dreier seg om forenkling og rammevilkår. Mitt utgangspunkt er at regelverk og krav som stilles, skal være godt begrunnet, forståelige og enkle å forholde seg til, med tanke på både lønnsomhet og hvordan fangst skal utøves. Det er også bakgrunnen for at hvalfangerne, etter eget ønske, har fått dispensasjon fra kravet om elektronisk rapportering for inneværende år – dette til tross for at elektronisk rapportering på sikt vil være en enklere form å rapportere på for næringsutøverne, og føre til bedre og enklere kontroll for myndighetene. Sporing av fiske- og fangstfartøy er et viktig hjelpemiddel i ressurskontrollen og i kampen for å bekjempe UUU-fiske. Hvis vi senker kravene eller åpner opp for unntak for enkelte, vil kontrollsystemet, som har gitt veldig gode resultater i Barentshavet, bli uthulet. Det er ikke en utvikling jeg ønsker.

Når det gjelder hvalfangsten spesielt, står den i en særstilling når det gjelder strenge reguleringsregimer. Dette skyldes – som jeg er helt sikker på at også representanten godt kjenner til – de internasjonale rammebetingelsene som følger av vårt IWC-medlemskap. Jeg er veldig opptatt av at Norge også innenfor dette systemet oppnår rammebetingelser for hvalfangsten som er til å leve med, og som ikke oppleves som unødvendig byrdefulle av fangerne våre. Vi vil derfor fortsette å arbeide for best mulige løsninger for næringen.

Når det er sagt: Spørsmålet om hvorvidt hvalfangstnæringen har livets rett, er etter min oppfatning i dag ikke et spørsmål om hva vi på myndighetssiden gjør eller ikke gjør, men et spørsmål om hva næringen selv greier å oppnå i markedet. Vi skal gjøre vårt, men hovedutfordringen i dag er å få opp etterspørselen etter hvalkjøtt og være med på å legge til rette for større kvoteutnyttelse. Her må næringen – på sjø og land – samarbeide både når det gjelder produktutvikling, og når det gjelder markedsarbeid.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:42:40]: Jeg hadde egentlig ønsket at statsråden hadde vært litt mer offensiv i sitt svar.

Statsråden har innenfor andre næringer vist stor handlekraft. Ikke minst har hun vært med på å få på plass et godt regelverk for næringen selv, bl.a. innenfor oppdrett, og det skal statsråden ha stor honnør for. Men det ser ut til at man fra regjeringens og departementets side legger seg på været her og venter og ser om uværet går over, istedenfor å være proaktiv for å finne ut hvordan vi kan være med og bidra, slik at hverdagen blir lettere for yrkesutøverne.

Man viser bl.a. til IWC. Det har vært rettet sterk kritikk bl.a. knyttet til hvorvidt norsk medlemskap i nettopp denne kommisjonen er bærekraftig – holdt jeg på å si – for Norge på sikt, fordi kommisjonen til enhver tid har fattet beslutninger som faktisk går imot Norge som fangstnasjon.

Spørsmålet mitt til statsråden knyttet til rammevilkår er følgende: Vil i hvert fall statsråden sørge for at det blir foretatt en gjennomgang av det regelverket som ligger der, for å se på muligheten for forenklinger?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:43:46]: Det er godt mulig at jeg kunne vært enda mer aktiv når det gjelder hvalfangstnæringen. Jeg hadde senest et møte med småhvalfangerne for nøyaktig én uke siden, den 11. mai, der vi saklig og grundig diskuterte igjennom de utfordringene som hvalfangstnæringen står overfor. Jeg legger ikke skjul på at det er flere. Hovedproblemet, som jeg sa i mitt svar, er knyttet til marked og markedsutfordringer. Så skal vi selvsagt til enhver tid ha en gjennomgang av regelverket. Vi har nå til vurdering spørsmålet om hva slags spillerom vi f.eks. har innenfor forvaltningsregimet for hvalfangst med hensyn til forvaltningssoner, som er ett av de temaene som har vært oppe den senere tid. Vi jobber for størst mulig fleksibilitet for næringen. Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi står støtt på vitenskapskomiteens vurderinger. Det gjør vi i dag, og det tror jeg vi tjener alt på å gjøre i framtiden.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:44:49]: Nå var statsråden akkurat inne på mitt siste spørsmål, som regjeringen ikke har vist vilje til å finne fram til en løsning på, nemlig soneinndelingen. For det er klart at når man over tid først blir pålagt å sende inn prøver av DNA-materiale fra hvalen og så finner ut at det er fra den samme bestanden som man finner både i Nordsjøen, Norskehavet og i Svalbardsonen, og når norske myndigheter så klarer å sette en veldig lav kvote i Svalbardsonen, der det faktisk er enklest å fange hvalen, viser det at vi ikke har myndighetene med oss, men i stor grad imot oss. Det er jo med på å drive kostnadene opp. Så er det øvrige reguleringer, og så viser man selvfølgelig til det markedsmessige – ja, at det skal aktørene løse selv.

Det er helt åpenbart at her har næringen selv en jobb å gjøre. Men myndighetene har en jobb å gjøre for å åpne dører. Som jeg sa tidligere: For meg kan det her se ut som om man ikke gjør så veldig stor innsats.

Hva vil statsråden foreta seg nettopp for å øke den norske innsatsen på dette feltet?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:45:58]: Når det gjelder å åpne dører, er vel det – tror jeg, for å være ærlig – i all hovedsak norske dører. Hovedmarkedet for norsk hvalkjøtt er det norske markedet. Der tror jeg det er et potensial. Det har jeg snakket med næringen om, og der skal jeg absolutt se på om ikke vi kan gjøre mer.

Når det gjelder de forskjellige sonene og de fangstbegrensningene som finnes, er det slik at Norge har akseptert soneinndelingen – mer og mindre uavhengig av om det er én eller flere genetiske stammer i det området. Vi aksepterte den som et generelt forsiktighetstiltak, uten å protestere.

Så skal vi selvsagt ta inn over oss at vi må se på hvilket handlingsrom som finnes innenfor det forvaltningsregimet vi har. I forrige fangstperiode ble mesteparten av hvalen tatt utenfor Svalbardsonen, så det er ikke slik at den hele tiden er der – den vandrer. Jeg har hatt en relativt bratt læringskurve med tanke på hvalens vandringsmønster, men det kan endre seg.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.